SAK NR. 1509: TISPE KEISERSNITT – KOMPLIKASJONER – SVIKT VED SUTUR

Kategori:
119
Dyr:
115
År:
2011
Referansesaker:
SAK NR. 1509: TISPE KEISERSNITT – KOMPLIKASJONER - SVIKT VED SUTUR

Rettsrådets uttalelse:

Det forelå indikasjon for keisersnitt, og veterinær X utførte dette med to levende valper som resultat. Den 23.12.10 var hunden kort tid uten tilsyn hjemme, og da eier kom tilbake, ble det observert tarmer ut av operasjonssåret. Hunden ble raskt bragt til S Dyreklinikk som re-opererte hunden. Videre forløp inkluderte to nye re-operasjoner pga tarmlekkasje, og ytterligere en operasjon pga brokk i operasjonsområdet.

Det foreligger en enkel journal fra 20.12.10, men i senere utdypende kommentarer fra X gis en mer detaljert beskrivelse av selve operasjonen; Bukmuskulatur ble suturert fortløpende med vicryl 2-0 avbrutt i 2 seksjoner, underhud fortløpende med vicryl 3-0 og hud med avbrutte korssuturer med supramid 3-0. I operasjonsbeskrivelse fra S Dyreklinikk den 23.12.10 anmerkes det at vicryl-sutur i buken var gått opp, og at det ikke ble funnet sutur i underhud. Videre er det beskrevet at “det viser seg at hunden har tygget på tarmene, revet opp krøset og skadet tarmen så mye at deler av tynntarmen må amputeres.” I veterinær Xs beskrivelse presiseres det at det alltid benyttes teknikk med sutur i 3 lag ved bukinngrep. Rettsrådet har i tillegg innhentet en prosedyrebeskrivelse fra R Dyreklinikk som bekrefter dette.

Eier ønsker en vurdering av om arbeidet utført ved R Dyreklinikk er ”akseptabelt eller ikke”.

Rettsrådets vurdering

Rettsrådet vil bemerke at det er mulig at suturer kan gå opp fordi en knute løsner. Konsekvensen av dette er større når en syr en fortløpende sutur enn en avbrutt sutur i bukmuskulatur. Likevel er dette meget sjelden uten at det har skjedd en ytre påvirkning. Ved Norges veterinærhøgskole undervises det at det skal sys i tre lag ved bukoperasjoner hos hund. Avbrutte suturer gir større sikkerhet, men det er vanlig å bruke fortløpende suturer i både underhud og buk. I buken benyttes det som regel resorberbart materiale med lengre resorpsjonstid enn vanlig resorberbar sutur (f.eks. PDS). En sutur i underhuden er vesentlig lagt for å lukke såret og for å unngå at det dannes sårlommer som forsinker sårhelingen. Denne suturen har liten holdfunksjon i buken, og den kan således ikke holde tarmer på plass særlig lenge etter at suturer i bukmuskulaturen og i huden har gått opp. Det er derfor ikke avgjørende om underhuden er sydd eller ikke i forhold til utfallet. Veterinæren har ikke brukt de samme rutinene som beskrevet ovenfor, ved å bruke en resorberbar tråd i angitt tykkelse (vicryl 2-0). Dette mener Rettsrådet ikke har hatt betydning for holdfunksjonen i suturen tre dager etter inngrepet.

Eier hevder at hun var borte fra hunden bare i noen få minutter før skaden ble oppdaget. Erfaringsmessig trenger ikke en hund særlig lang tid for å bite opp en sutur, og det kan være vanskelig å bedømme når tarmene henger ut hvor mye biting hunden har gjort i suturområdet. Andre årsaker til at suturer løsner er at knuten(e) er for dårlig, for dårlig hold i fascien eller for stram sutur med påfølgende iskemi og nekrose i sårkantene. Infeksjon i såret kan også endre vevets karakter i og omkring sårkanten slik at suturen løsner, men det var ikke tegn på at det forelå en infeksjon i gjeldende tilfelle.

Det er således usikkert hva årsaken var til at suturen løsnet.

Rettsrådet mener at det ikke er grunnlag i de forelagte opplysninger til å konkludere med at arbeidet utført ved R Dyreklinikk er uforsvarlig.