Rettsrådets uttalelse:
Hundeeier A oppsøkte klinikken 30.04.10. Hennes flatcoated retriever ”L” hadde nedkommet med 12 valper fire dager tidligere. En av valpene døde natt til 30.04.10, og årsaken til konsultasjonen var at ytterligere to valper var slappe. Disse fikk morsmelkerstatning og vitaminer på klinikken, ble lagt i kuvøse og frisknet til utover dagen. Da disse ble hentet, kom eier med ytterligere en valp. Denne hadde blødning fra snuten og ble avlivet. Hunden ”L” ble også undersøkt. Den hadde temp. 39,1 og ”litt emmen lukt av utflodet”. I veterinærens kommentarer er det anført at hunden hadde utflod ”som er vanlig opptil en uke etter fødsel”. Buken ble palpert, og veterinæren skrev i journalen: «kjenner livmor som fast slynge – trekker seg sammen». Det ble tatt røntgen av buk, og det ble konkludert med at det ikke var flere valper igjen. Tispe og valper ble sendt hjem, da veterinæren vurderte situasjonen som stabil.
Senere samme kveld ble tispa dårligere, og neste dag (01.05.10) oppsøkte eier klinikk S. Tispa hadde mat- og drikkelyst, men hadde trengninger. Eier opplyste at det var funnet et hode i avføring. Det ble antatt at dette var fra valp nr. 13. Tispa hadde temp. 39,8 og hevelser i en jurkjertel. Det er journalført diagnosene akutt endometritt/metritt og mastitt, og relevant behandling ble igangsatt. Ved kontroll to dager senere (03.05.10) var det seks levende valper igjen hjemme hos eier. Den 04.05.10 var hunden i bedre form, den hadde nå normal jurkjertel og mindre utflod. Den hadde imidlertid bare igjen fire levende valper. To døde valper ble sendt til obduksjon ved Veterinærinstituttet. Resultat av dette forelå 21.05.10, og dødsårsaken var angitt som subakutt E-coli septikemi. Ved siste kontroll 11.05.10 var det fortsatt fire valper i live, men tispa var tynn, hadde dårlig matlyst, og avviste valpene. Det ble tatt blodprøver av tispa, men det ble ikke påvist unormale verdier. Siste tilbakemelding fra neste dag var at situasjonen bedret seg igjen, og valpene fikk suge noe melk.
Eiers advokat klager på at undersøkelse og behandling ved R dyreklinikk den 30.04.10 var ufullstendig. Advokaten mener det burde vært foretatt ultralydundersøkelse av tispa i tillegg til røntgen, og at antibiotika-behandling burde vært igangsatt på valper og tispe i forbindelse med dette besøket.
Rettsrådets vurdering
Dersom der foreligger mistanke om at en fødsel ikke er avsluttet, er det mer naturlig å foreta en røntgenundersøkelse enn ultralyd. Fullgåtte fostre vil være godt synlige på røntgen på grunn av den fullstendige forbeiningen av skjelettet. Røntgenbildene som Rettsrådet har blitt forelagt på cd, er ikke av god nok diagnostisk kvalitet til med tilstrekkelig sikkerhet å avdekke et gjenværende fullgått foster. Når væske- og bløtvevsinnhold i livmor og livmorveggens tilstand skal vurderes, er imidlertid ultralyd et bedre verktøy enn røntgen. Optimalt sett ville derfor ultralydundersøkelse i tillegg vært ønskelig i dette tilfellet. Eiers opplysning om et hode funnet i avføring gir ikke sikker informasjon om hvorvidt dette var et tilbakeholdt foster som ble født etter undersøkelsen hos R dyreklinikk den 30.04, eller om det var et hode kommet ut med avføringen som et resultat av at tispa hadde spist en valp.
”L” fikk Zoolac™ som er et fordøyelsestilskudd gitt for å stabilisere tarmfloraen, og den fikk bokser med høyenergifôr. Normal rektaltemperatur hos tisper de første 2-3 dager etter fødsel er 39,1 – 39,5oC, så tispas temperatur på 39,1oC var ikke i seg selv alarmerende nok til at antibiotikabehandling måtte igangsettes. Imidlertid burde funn av illeluktende (emmen) utflod fire dager etter fødsel sammen med to slappe og en død valp ha gitt en indikasjon på at en infeksjon kunne være på gang. Valper som ikke får i seg råmelk, vil kunne utsettes for nedkjøling og er mer mottakelige for infeksjon med bakterier som finnes i miljøet omkring tispa.
Rettsrådet mener at en generelt sett bør være forsiktig med antibiotikabehandling både av nyfødte valper, og ammende tisper på grunn av antibiotika i melken. Til tross for dette mener Rettsrådet at tispa i dette tilfellet burde fått antibiotikabehandling og tettere oppfølging. Behandlingen som R dyreklinikk satte i gang, var derfor ikke optimal.
Rettsrådets konklusjon
Rettsrådet finner ikke grunn til å klandre veterinæren fordi det ikke ble foretatt ultralyd-undersøkelse. Veterinærens behandling av tispa var ikke optimal. Den burde ha fått antibiotikabehandling på bakgrunn av vaginalutflodets karakter og forekomst av én død og to slappe valper. Imidlertid er sistnevnte forhold ikke av en slik alvorlig karakter at Rettsrådet vil karakterisere veterinærens behandling som uforsvarlig i henhold til i dyrehelsepersonelloven § 23.