Rettsrådets uttalelse:
Hunden, en skotsk hjortehund, 2 år, (anslagvis 45 kg ifølge eier), ankom R Dyreklinikk 08.12.10 ca. kl. 16.00 med magesmerter og utvidet bukomfang. Eier, som selv er veterinær, mistenkte magedreining (ventrikkeltorsjon) ut fra de plutselig opptredende symptomene fra bukområdet som oppsto etter en periode med fysisk aktivitet.
Hunden ble undersøkt og behandlet av veterinær X. Undersøkelsen inkluderte røntgenbilde av buken (påskrift på bildet viste at dette var tatt kl. 16.21) der det ble påvist gassansamling og torsjon i ventrikkelen. Eieren overlot hunden til veterinær X og forlot klinikken.
Det ble evakuert gass fra ventrikkelen med engangskanyle (18G), venflon ble lagt inn, og væskebehandling startet. Det ble også gitt premedikasjon og smertebehandling (medetomidin/metadon) kl. 17.00, og de samme legemidlene ble gitt igjen kl. 18.00. Operasjonen startet 19.30. Magesekken ble åpnet og tømt for væskeinnhold, og fiksert til bakerste ribbein. Det mangler beskrivelse av organets tilstand (dreiningsgrad, sirkulasjon). Det ble gitt ca. 2 l væske iv under operasjonen.
Veterinæren påpekte behovet for postoperativ oppstalling grunnet overvåkning og smertebehandling. Dagen etter, den 09.12.10, var hunden febril og smertepåkjent. Hunden fikk ifølge veterinær Xs redegjørelse av 13.05.11 smertebehandling og antibiotika samt intravenøs væskebehandling («drypp») hele dagen. Det var ikke tilsyn av hunden om natten. Hunden døde i løpet av denne natten og ble funnet i buret den 10.12.10 kl. 07.45. Det ble valgt å obdusere hunden på klinikken med eier til stede. Det ble under obduksjonen funnet blødninger i omentet og forandringer i form av misfarging på bukhinne og bukorganer. Veterinæren konkluderte med at hunden døde av diffus peritonitt og intoksikasjon.
Eier anklager veterinæren for unøyaktighet i journaldatering og fakta i journal. Eier er også uforstående til utsettelsen av operasjonen. Veterinæren kommenterer utsettelsen av operasjonen grunnet behov for væskebehandling (1,5 l). Mattilsynet, Regionkontoret, ber Det veterinærmedisinske rettsråd om vurdering av forholdet.
Rettsrådets vurdering
Rettsrådet vil innledningsvis påpeke at det er manglende detaljer i journalføringen som gjør det vanskelig å få et klart bilde av sykdomsutviklingen. Rådet legger derfor det følgende hendelsesforløp til grunn for sine vurderinger: Eier observerte de første symptomene hos hunden den 08.12.10 klokken 14.45. Hund og eier ankom klinikken før kl.16.00, og røntgenbildene viser at disse var tatt klokken 16.21. Hunden ble operert kl. 19.30, ca. 3,5 timer etter ankomst til klinikken.
Magedreining/dilatasjon hos hund er en smertefull, alvorlig og potensielt livstruende tilstand som krever raskt innsettende tiltak. Prognosen ved rask behandling kan være avventende til god.
Vedlagte røntgenbilder viser en svært dilatert ventrikkel. Det er ingen opplysninger om nedlegging av magesonde for å tømme magesekken for væske og gass. Dette er en viktig diagnostisk og terapeutisk preoperativ prosedyre, og er anbefalt som førstebehandling. I stedet valgte veterinæren å evakuere gassen ved innstikk i magesekken med kanyle. Veterinæren hevder i sin redegjørelse i brev av 24.03.11 at «det var ingen tegn til dilatering av magesekken i etterkant av den umiddelbare evakueringen av gass.»
Evakuering av gass med 18G kanyle er etter Rådets mening utilstrekkelig, fordi fortsatt gassproduksjon fra fôrinnhold i magesekken og dreining vil påvirke sirkulasjonen i ventrikkelveggen. Det er derfor viktig at magesonde legges ned, fôrinnhold og gass evakueres, og at hunden opereres raskest mulig.
Rettsrådet finner ikke noe i de foreliggende opplysninger som tilsier at denne pasienten krevde langvarig væsketerapi (3,5 timer) på bekostning av å utføre operasjonen på et tidligere tidspunkt. Rådet mener derfor at hunden burde vært operert så snart som mulig etter at evakuering av gass og innledende væskebehandling var gjennomført. Væskebehandling er også viktig både under og etter operasjonen, noe som ble gjort i dette tilfellet, også dagen etter inngrepet.
Når det gjelder post-operativ oppstalling, kan veterinæren ha rett i sine vurderinger om å beholde hunden for overvåkning etter operasjonen. Ifølge eier tilbød han seg å ta med hunden hjem for å overvåke den selv. Fordi eier selv er veterinær burde eiers kvalifikasjoner vært med i denne vurderingen. Først dagen etter operasjonen ble hunden fulgt opp med ytterligere behandling, men det var ingen overvåkning den påfølgende natten. En nyoperert hund med en kraftig påkjent ventrikkel og redusert allmenntilstand burde ha hatt tilsyn om natten.
Rettsrådets konklusjon
Veterinæren ventet for lenge med å operere hunden, og han besørget ikke tilfredsstillende postoperativ pleie natt til 10.12.10. Etter Rettsrådets vurdering må dette anses som brudd på dyrehelsepersonellovens krav til forsvarlig virksomhet, jf §§ 13 og 23. Veterinæren kan videre kritiseres for unøyaktig journalføring, og har således heller ikke oppfylt kravet til ordnede opptegnelser i dyrehelsepersonelloven § 24 andre ledd.