Ved ankomst S Dyreklinikk ble hunden vurdert klinisk i god allmenntilstand. Det ble diagnostisert et åpent brudd i høyre bakbens lårben (femur). Det ble gitt intravenøs væskebehandling, og hunden ble anestesert for røntgenundersøkelse. Det beskrives fraktur av femur uten løse fragmenter og stor bløtvevsskade. Det ble gitt smertebehandling og antibiotika, og benet ble bandasjert.
Dagen etter (29.03.11) ble det utført sårstell (klipp, rens), videre antibiotikabehandling og smertebehandling i påvente av operativt inngrep. Dagen etter, den 30.03.11 ble operasjon utført. Det ble beskrevet to mindre fragmenter samt to parallelle fissurer. Såret i huden medialt var 3×3 cm, og bløtvevsskaden var moderat.
Operasjonsmetoden som ble valgt, var eksternfiksering kombinert med intramedullær pinne. Det ble også lagt cerclage rundt området med fissurer. På grunn av bløtvevsskaden og at det forelå et åpent brudd, ble det lagt inn dren (type ikke nærmere spesifisert).
Ifølge eiers redegjørelse forløp operasjonen greit, og hun fikk beskjed om å hente hunden samme dag den 30.03.11. Imidlertid fikk eierne kontrabeskjed da de kom for å hente hunden. Ved kontroll dagen etter operasjonen (31.03.11) var hunden slapp og kastet opp litt. Den tok støtte på benet. Eier ble informert om mulige komplikasjoner og kostnadsoverskridelser i forhold til estimatet gjort ved ankomst. Ifølge journalen planla veterinæren å sende hjem hunden dagen etter, med beskjed om at sårstell kunne utføres hos lokal veterinær. Den 01.04.11 tok hunden så vidt støtte på benet. Det blir foretatt sårstell, bandasjeskift, antibiotika- og smertebehandling, og hunden ble sendt hjem.
Ved kontroll på S Dyreklinikk den 02.04.11 ble det registrert at hunden ikke tok støtte på benet, og at det væsket betydelig fra alle exfixpunktene og fra drenet. Det ble også registrert lukt fra områdene. Det ble foretatt bandasjeskift og videre antibiotikabehandling, og det ble gitt smertestillende legemiddel. Den 03.04.11 tok hunden ikke støtte på benet, var febril, men såret væsket ikke til bandasjen. Den 03.04.11 ble det tatt røntgenbilder ved S Dyreklinikk. Nye røntgenbilder ble tatt dagen etter, den 04.04.11 da drenet ble fjernet, og det ble gjort sårstell rundt pinnene der hvor det var sårsekret. Det ble utført fysioterapi og type antibiotika ble byttet. Eier fikk opplæring i sårstell og fysioterapi.
Den 06.04.11 ble det foretatt nytt bandasjeskift og sårstell, og ifølge eier, var veterinæren fornøyd med sårene. Hunden tok så vidt støtte på benet i sakte gange. Eier bemerket at hun hørte en «knekkelyd» når hun masserte hunden. Hun fikk da beskjed om å avslutte fysioterapi og komme til røntgenkontroll etter 3 uker.
Den 20.04.11 tok hunden så vidt støtte på benet i sakte gange. Det væsket fra hullet hvor im-pinne kom ut. Det ble tatt nytt røntgenbilde hvor det beskrives antydning til callus, med mulig oppklaring rundt øverste exfixpinne og oppklaring i enden av benfragmentene. Ved røntgenkontroll tatt 04.05.11 viste bildet ingen callusdannelse (non-union). Det ble besluttet at hunden skulle reopereres og at det skulle benyttes platefiksering.
Den 05.05.11 ble exfixpinner/ramme fjernet. Man lot im-pinne sitte og satte på 11-hulls 3,7 LCP plate med corticalisskruer med kompresjon, byttet ut cerclage, og la inn benmargsgraft på bruddstedet.
Eier var ikke fornøyd med hundens tilstand etter operasjonen. Etter ca. 15 ukers behandling den 08.07.11 valgte eier derfor å få hunden avlivet. Eierne hevder at veterinærene ved S Dyreklinikk ventet for lenge med å reoperere hunden og klaget til Mattilsynet.
Rettsrådets vurdering
Rettsrådet fikk tilsendt tre CD- er med noen postoperative røntgenbilder. Flere av de øvrige bildene som er omtalt i veterinærens redegjørelse, manglet, og Rettsrådet ba Mattilsynet, regionkontoret for … om å få tilsendt disse. Regionkontoret sendte da en CD der det ble angitt at alle bildene fra de angitte datoer i redegjørelsen, var lagt inn. Dette medfører imidlertid ikke riktighet. Rettsrådet har ikke på ny bedt om de pre- og postoperative bildene som manglet, da dette ikke har hatt avgjørende betydning for vurdering av saken. Rettsrådet har således kun lagt til grunn de postoperative bildene som er sendt inn.
Hunden kom inn med et komplisert åpent brudd med store bløtvevsskader. Kasus var således i utgangspunktet komplisert, og det forelå en betydelig infeksjonsfare. Rettsrådet finner grunn til å kritisere at det gikk så lang tid fra hunden kom inn med et åpent lårbensbrudd til den ble operert. Dette har ytterligere økt infeksjonsfaren og kan således ha hatt vesentlig betydning for utfallet på grunn av en økt infeksjonsrisiko. Rettsrådet har ikke noe å innvende til operasjonsmetodikken som ble brukt ved den første operasjonen.
Rådet finner grunn til å påpeke at hunden ble satt på omfattende og bredspektret antibiotikabehandling over lang tid, men uten at det ble tatt ut prøve til dyrkning og resistensbestemmelse før etter ca. to måneder. Det er god behandlingsskikk å ta prøver av infiserte sår med tanke på agens og får utført eventuell resistensbestemmelse før behandlingen med antibiotika starter. Ved langvarig antibiotikabehandling er det nødvendig å forsikre seg om at legemiddelet fortsatt har den forventede effekt. Riktig bruk av antibiotika er viktig for forløpet av infeksjoner. Det ble for øvrig utført god sårbehandling, smertebehandling og stabilisering av pasienten med iv-behandling.
Ekstern fiksering kombinert med margnagling er en god metode ved åpne, infiserte og kompliserte brudd. Hunden ble sendt hjem den 02.04.11, og skulle følges opp av lokal veterinær. Den 20.04.11 vurderte veterinærene ved S Dyreklinikk det slik at utviklingen ikke var positiv. Etter røntgenkontroll den 04.05.11 ble det bestemt å foreta ny operasjon med platefiksering og benmargsgrafting dagen etter. Når det gjelder den senere operasjonen med plater, har veterinærene i journalen bemerket at var for stort gap mellom bruddflatene, noe som kan skyldes en etablert osteomyelitt.
Slik rettsrådet ser det, er det infeksjonen som har forringet mulighetene for et positivt resultat etter reoperasjon. Det er likevel usikkert om et tidligere tidspunkt for reoperasjon ville ha endret prognosen for hunden.
Rettsrådet vil bemerke at det ikke ser ut til at eier har fraveket den anbefalte post-operative-anbefalingene vesentlig, selv om det er noe uenighet mellom dyreeier og veterinær om dette. Veterinærene har stilt opp for hund og eier, og i de tilfellene det ikke har vært tett oppfølging, har det vært eier som har utsatt kontrollene.
Rettsrådets konklusjon
Rettsrådet mener at veterinærene ved S dyreklinikk ved å utsette den første operasjonen i to døgn har brutt dyrehelsepersonelloven § 23 om forsvarlig virksomhet. Rådet finner det også klanderverdig at det ikke ble tatt bakteriologisk prøve med resistensbestemmelse på et tidligere tidspunkt. Dette kan ha påvirket forløpet av infeksjonen.