Selger, A, var kontorsjef hos veterinær X. I forbindelse med undersøkelsen ble det journalført at hesten viste seg uten kliniske symptomer, noe som også framgår av attesten til forsikringsselskapet F. Det ble tatt flere røntgenbilder av hesten.
B kjøpte hesten den 20.05.09. Hun trente aktivt med hesten seks dager i uken. Hesten fikk ifølge eier etter hvert gjentatte problemer med ryggen og bevegelsesapparatet i perioden fra 2009- 2011.
I februar 2011 fikk hesten problemer med å hoppe over hinder. Eier konsulterte en veterinær, og hesten fikk kiropraktorbehandling, og ble satt i lett trening. I april 2011 begynte den sprangtrening, men symptomene fra bevegelsesapparatet kom da tilbake. Eier kontaktet veterinær X den 23.05.11, og hesten ble da ifølge eiers redegjørelse behandlet i kodeledd og hovledd. Denne konsultasjonen er ikke journalført i sykehistorien (utskrift av 06.07.11) fra veterinær X. Det er imidlertid oppført behandling av kode og hov vff med «Hy 50 i.a.» i Xs journal av 26.06.11, der det også er anført «ktr oppbøy 23.06.11: bedre, men frem utslag» og «eier vil rtg leddene før evtl. videre tx med cortison i.a.». Eier anfører at hesten ble undersøkt på nytt den 24.06.11. Ny veterinær, Y ved Klinikken på R undersøkte hesten og tok røntgenbilder den 30.06.11. Hesten ble da funnet å være halt på alle fire ben ved bøyeprøve.
Eier kontaktet X den 01.07.11 og ba etter råd fra Y om utlevering av de originale røntgenbildene fra undersøkelsen den 13.05.09 og fikk i stedet utlevert kopier av de analoge bilder etter purring 24.08.11. Hesten ble avlivet den 01.08.11.
Eier klagde i brev av 10.11.11 til Mattilsynet på uvanlig sen utlevering av røntgenbildene i original da de bildene hun mottok ikke var av god nok kvalitet til å vurdere hestens tilstand, og at bildene ikke hadde merking. De bildene hun hadde fått låne, ble levert tilbake til X 05.11.11. Eier ba samtidig om utskrift/kopi av journalen, noe hun ikke fikk.
Mattilsynet, Regionkontoret for …har bedt om Rettsrådets vurdering av om innklagede veterinær X har utført faglig uforsvarlig virksomhet i forbindelse med undersøkelse håndtering og utlevering av røntgenbilder av hesten L.
I tillegg skal rådet vurdere følgende:
Kvalitet, teknisk diagnostisk kvalitet av røntgenbilder av hesten.
Det faktum at røntgenbildene er mangelfullt merket mht identifisering, for eksempel navn dyreeier, hest, dato, og journalnummer.
Bruk av disse bildene som grunnlag for uttale til dyreeier, som grunnlag for journalutskrift og attest til forskringsselskapet.
Om en kan forvente å finne tilsvarende funn på bilder fra 2011 som bildene tatt i 2009.
Vurdering av oppfølgingen av hesten i mai 2011
Manglende utlevering av journal og røntgenbilder til Mattilsynet.
Rettsrådets vurdering
I foreliggende sak har rettsrådet valgt å besvare de konkrete spørsmålene som Mattilsynet har stilt uten å gå særskilt inn på historiske fakta med hensyn til hestens helse.
Rådet har fått tilsendt fra Mattilsynet 2 CD-er med kopi av røntgenbilder tatt i 2009 og 2011 og skriftlige materiale som legges til grunn for vurderingen.
På journal som beskriver røntgen bildene tatt den 13.05.09 og avlest av veterinær Y den 29.08.11 angis det: «samtlige røntgenbilder var av dårlig billedteknisk kvalitet under/overeksponerte) og med vannskader « (vedlegg 17). Kvalitet av disse bildene er det ikke mulig for rettsrådet å uttale seg om da vi bare har fotografier av bildene.
Rettsrådet vil påpeke at røntgenbilder skal være av en slik kvalitet at de kan brukes i diagnostikken og i tillegg være tydelig og korrekt merket. På de to CD-ene rettsrådet har fått tilsendt, er det bare digitale avfotograferinger av originale, analoge røntgenbilder som henger på en lyskasse. I dette formatet er det ikke lett å uttale seg med sikkerhet om kvaliteten til de originale bildene eller eventuelle patologiske forandringer. I henhold til dyrehelsepersonelloven § 24 er det et krav om at veterinæren, i samsvar med god yrkesskikk, skal føre ordnede opptegnelser som skal inneholde fullstendige opplysninger om pasienter og deres behandling. Journalplikten er videre utdypet i journalforskriften §§ 3, 4 og 5, og etter formålet i § 1 skal forskriften bidra til at dyrehelsepersonell dokumenterer virksomheten på en forsvarlig måte. Røntgenbilder er en del av pasientjournalen. Det er nødvendig at merking av bildene foretas på en slik måte at det ikke er tvil om hvilket dyr, hvilken kroppsdel og på hvilken dato undersøkelsen er foretatt. Dersom det er mangler i noen av disse punktene, kan ikke røntgenbildene brukes som rettsdokument og heller ikke i forsikringssammenheng. Digitale bilder merkes i dag elektronisk. De avfotograferte røntgenbildene var merket med navn på eier i blå skrift. Dette er merkelapper som er tapet på bildene etter at de er framkalt. Dette tyder på at de analoge originalbildene ikke inneholdt tilstrekkelig identifikasjon av dyret. Dette er ikke i overenstemmelse med kravet om etterrettelige journaler.
«L», var i 2009 en 16 år gammel ridehest. Det er ikke uvanlig med noe skarpe leddkanter eller andre mindre forandringer på en brukshest i en slik alder. Hesten ble ifølge eier allerede i 2004/05 behandlet for kodeleddsbetennelse på tre av bena og for» fylning» i det fjerde. Derfor vil røntgenbildene bare utgjøre en del av undersøkelsen. De kliniske forandringene er de viktigste. Veterinær X uttalte at bildene så greie ut, tatt i betraktning at dette var en hest som var brukt som spranghest. Det kan være en del mindre forandringer ved røntgenundersøkelse av en slik hest uten at det har klinisk betydning. Rådet kan derfor ikke utelukke at de analoge originalbildene ga godt nok grunnlag for å vurdere hestenes tilstand i forbindelse med salget dersom de ble lest av under riktige forhold og sammenholdt med de kliniske funnene. Ut fra foreliggende opplysninger er det ikke mulig å si om undersøkelsen som lå til grunn for forsikringsattesten i 2009 var faglig uforsvarlig. Rådet finner ikke grunnlag i de foreliggende dokumenter for å si at veterinær X i 2009 utferdighet en uriktig helseattest for hesten ut fra hans kjennskap til hestens bruksområde hos den nye eieren.
Røntgenforandringer blir sjelden borte, slik at patologiske forandringer som eventuelt var til stede i 2009, også ville ha vært til stede i 2011. Gjennom en så lang tidsperiode som to år, kan også nye røntgenforandringer oppstå, og gamle kan forverres. Derfor har bildene av hesten tatt 30.06.11 liten relevans for hestens tilstand slik den framsto to år tidligere (15.05.09). Av de forandringene som er nevnt i brev fra Mattilsynet, framheves urene konturer ved kodesenebeina begge bakben og draktbruskforbeining grad 2 på frambeina. Urene konturer er ingen røntgenologisk diagnose. Draktbruskforbeining grad 2 er med stor grad av sikkerhet av minimal klinisk betydning for hesten. Ingen av disse områdene er godt nok røntgenfotografert på bildene av 30.06.11.
Det finnes kun eiers beskrivelse av veterinær Xs undersøkelse og behandling av hesten i mai 2011, og det er divergerende opplysninger mellom eiers framstilling og veterinærens utskrift av sykehistorie med journal av 26.06.11. De journalførte opplysningene er videre så sparsomme at det er vanskelig for rettsrådet å vurdere om oppfølgingen har vært faglig forsvarlig.
Rettsrådet overlater til Mattilsynet å vurdere om utleveringsplikten (til Mattilsynet) er misligholdt
Som svar på Mattilsynets hovedspørsmål har rådet ikke grunnlag for å hevde at veterinæren har opptrådt uforsvarlig i forbindelse med sine undersøkelser og oppfølging av hesten. Imidlertid har han brutt journalforskriften med mangelfull merking av originalbildene da de ble tatt. Han har etterkommet eiers ønske om kopier av originalbildene, men rettsrådet kan ikke se at han har etterkommet eiers ønske om innsyn i de originale analoge røntgenbildene. Dette har vanskeliggjort en faglig bedømmelse av hestens tilstand både for andre veterinærer og for rådet. Rådet vil for øvrig bemerke at det kan stilles spørsmål om habilitet (upartiskhet) da X skrev helseattest i forbindelse med salg og forsikring av et dyr som eies av en av hans ansatte.