Katten ble der undersøkt av veterinær X. Det er ikke journalført hvilke kliniske funn som ble gjort, men notert at katten hadde kastet opp de siste dagene. Analyser av blod- og urinprøver viste ikke avvik av betydning, og katten ble sendt hjem. Den 31.07.12 oppsøkte eier på nytt dyreklinikken fordi katten fortsatt kastet opp. Ifølge journalen kastet katten opp inntil 20 ganger pr. døgn. Det ble ved røntgenundersøkelse påvist et sylinderformet fremmedlegeme som ifølge journalen, ført av veterinær Y, var lokalisert til tykktarm (colon ascendens/colon transversum). Det ble igangsatt behandling med avførende middel (Microlax®), og katten ble sendt hjem med kvalmedempende legemiddel maropitant (Cerenia®) og flytende parafin. Det ble avtalt at katten skulle inn til klinikken påfølgende dag for å se om fremmedlegemet hadde flyttet på seg.
Undersøkelsen den 01.08.12 avdekket at fremmedlegemet ikke hadde endret lokalisasjon. Det ble avtalt operasjon, og denne ble ifølge eier utført den 02.08.12. Operasjonen er journalført den 03.08.12. Det ble ifølge journalen foretatt røntgenundersøkelse i forkant av operasjonen, og fremmedlegemet ble da funnet å være på samme sted som ved forrige undersøkelse. Under operasjonen ble colon åpnet distalt for caecum, og noe faeces ble fjernet. Det ble ikke funnet fremmedlegeme som samsvarte med røntgenfunnene, og veterinær Y anførte i journalen at ”no palpable foreign object in small or large intestine”. Det er ikke journalført at røntgenbilde er tatt etter operasjonen, men i sin redegjørelse av 14.12.12 skriver Y at det ble tatt bilde postoperativt, og at han på bakgrunn av dette bildet konkluderte med at fremmedlegemet var i ferd med å komme ut. Dette røntgenbildet er ikke vedlagt journalutskriften som rettsrådet har fått oversendt.
Katten ble sendt hjem med smertestillende legemiddel meloksikam (Metacam®) og antibiotika (Synulox®). Det var telefonkontakt mellom eier og veterinær Y flere ganger i dagene etter operasjonen, og ifølge eier fikk katten foreskrevet Cerenia® den 07.08.12. Den 10.08.12 presenterte eier et bilde av operasjonssåret som viste at såret var væskende. Katten fikk da halskrage, og det ble skrevet ut resept på antibiotikaholdig krem (Fucidin vet®) til lokalbehandling av såret. Senere samme dag kontaktet eier veterinæren på nytt, og ble da anmodet om å kontakte veterinærvakten på Dyreklinikken S, da R dyreklinikk var i ferd med å stenge. Ved Dyreklinikken S ble det avdekket omfattende sårkomplikasjoner, med oppsprukket sår og påfølgende brokk. Bukinnhold ble funnet i brokket, og ved inngrep i buken ble det lokalisert et fremmedlegeme i tynntarm, 68 cm fra overgang til tykktarm. Fremmedlegemet var ikke bevegelig i tarmen. Ut fra en totalvurdering ble det anbefalt avlivning av katten.
Eier anfører i sin klage på veterinær Y følgende forhold:
Fremmedlegemet kan ikke på noe tidspunkt ha vært i kattens tykktarm
Veterinæren burde ha fulgt opp katten bedre etter at han mislyktes i å lokalisere fremmedlegemet
Røntgenbilde burde vært tatt etter operasjonen (eier er ikke forelagt et slikt bilde)
Manglende skriftlig informasjon om behandling og komplikasjonsfare etter operasjon
Veterinæren burde tatt eiers bekymringsmeldinger om væskende operasjonssår på alvor, og tatt katten inn til kontroll
Manglende journalføring av telefonisk kontakt etter operasjonen og manglende journalføring av resept på Cerenia®
Feil journaldato for operasjonen
Mangelfull utlevering av journal, idet kun ett røntgenbilde er utlevert på CD-rom (bilde tatt forut for operasjon)
Rettsrådets vurdering
Kattens symptombilde den 31.07.12 med røntgenologisk positivt funn for fremmedlegeme tilsa en alvorlig tilstand. Vedvarende oppkast og nedsatt inntak av mat og væske, samt etterhvert manglende eller redusert avføring er typiske symptomer på fremmedlegeme. Symptomene vil avhenge av fremmedlegemets art, form og lokalisasjon, og om det foreligger en fullstendig eller delvis obstruksjon av fordøyelseskanalen. Plassering i tynntarm er vanligst, men i foreliggende tilfelle ble lokalisasjonen angitt til colon decsendens/transverse colon. Senere, ved undersøkelse på Dyreklinikken S, ble fremmedlegemet imidlertid funnet i tynntarmen. Rådet har fått seg forelagt ett røntgenbilde av buk tatt i ventrodorsal plan (datert 31.07.12). Bildet viser tydelig et fremmedlegeme i tarmen. I et slikt tilfelle er det helt nødvendig å undersøke hele fordøyelseskanalen for å finne fremmedlegemet under operasjonen.
Det foreligger økt risiko for komplikasjoner ved å åpne colon. Det er derfor viktig på forhånd å forsikre seg om at det en palperer ikke er hard faeces i stedet for et fremmedlegeme. Under operasjonen fant ikke Y igjen det fremmedlegemet, som ifølge journalen hadde blitt påvist på røntgenbildet og i ettertid funnet ved reoperasjon ved Dyreklinikken S. Rettsrådet finner det kritikkverdig at veterinæren avsluttet bukinngrepet uten å forsikre seg om fremmedlegemets lokalisasjon ved å palpere gjennom hele tarmen.
Fordi katten hadde fått påvist fremmedlegeme, og man var usikker på om dette kunne komme ut, burde det heller ikke vært skrevet ut resept pr telefon på Cerenia® den 07.08.12. Det at katten fortsatt kastet opp, er etter rådets mening en klar indikasjon på at kattens fortsatt hadde problem med fremmedlegemet. Når det foreligger opplysninger om væskesiving fra et operasjonssår etter et bukinngrep, er det et tegn på defekt bukvegg (brokk). Eier medbrakte også et bilde som viser en stor hevelse på hver side av såret den 10.08.12. Dette burde ha foranlediget umiddelbar undersøkelse av katten. Det er en grov feilvurdering og faglig uforsvarlig at dette ikke ble gjort.
Da veterinæren ikke kunne lokalisere og identifisere fremmedlegemet, burde en tettere oppfølging post operativt vært gjennomført. Skriftlig informasjon om oppfølging og komplikasjonsfare burde vært utlevert for å kvalitetssikre kommunikasjonen, spesielt fordi katten ble levert ut til eiers stedfortreder.
Journalen til pasienten er sparsom og til dels mangelfullt ført av begge veterinærer som har undersøkt katten. Videre burde det vært tatt et røntgenbilde postoperativt. Siden veterinær Y i sin redegjørelse (datert 14.12.12) hevder å ha tatt et slikt bilde, skal dette journalføres. Bildet skal følge journalen til pasienten og dermed også utleveres til eier (dyrehelsepersonelloven § 24) og til rettsrådet på anmodning (dyrehelsepersonelloven § 32). Videre vil rådet bemerke at forskrivningen av legemiddelet Cerenia® pr. telefon skulle vært journalført. Telefonkontakt mellom eier og veterinær/klinikk (06.08,12, 07.08.12 og 10.08.12) skulle også vært journalført.
Rådets konklusjon
Etter rådets vurdering er det ingen tvil om at veterinær Ys håndtering av denne pasienten var uforsvarlig, både ved utredning av kattens tilstand, gjennomføringen av selve inngrepet og ved manglende postoperativ oppfølging. Veterinær Y har med dette brutt dyrehelsepersonelloven § 23 om forsvarlig virksomhet. Videre er journalføringen mangelfull, hvilket innebærer brudd på journalforskriftens § 4. Plikten til å utlevere journal er ikke etterkommet i sin helhet, siden det foreligger flere røntgenbilder enn det eier og rettsrådet har fått utlevert, jf dyrehelsepersonelloven §§ 24 og 32