Hoppa ble brakt til R hesteklinikk den 28. 10.12 for operasjon dagen etter, den 29.10.12. Den ble undersøkt klinisk og hadde pulsfrekvens på 36 slag/min. og temperatur på 37,1 °C. Ifølge veterinærens journal ble det innledningsvis gitt detomidin (0,4 ml Domosedan®) og butorfanol (0,4 ml Dolorex®) intravenøst. Så ble skoene tatt av, og hesten ble klippet og vasket for operasjon. Den fikk pre-operativt benzylpenicillinprocain (40 ml Penovet®) i. m. og flunixin meglumin (8 ml Finadyne®) i. v. Kliniske funn preoperativt er ikke beskrevet i journalen. Det er heller ikke beskrevet i journalen nøyaktig hvordan hesten ble anestesert, men det er angitt «narkose/griffelbeinsoperasjon/høyre side ned». Veterinæren har i brev til rettsrådet 16.01.13 i anledning saken referert til at klinikken bruker injeksjonsnarkose og pre- og postoperativ medisinering som beskrevet fra Hesteklinikken ved Norges veterinærhøgskole. Det er anført i journalen at hesten under operasjonen lå på operasjonsbordet med høyre side ned. I journalen står det at hesten begynte å bevege seg etter 25 min. og den fikk da tiletamin/zolazepam (Zoletil®) og Domosedan®. Operasjonstiden ble oppgitt til 25 min. og total tid i narkose var angitt til 40 min.
Etter oppvåkningen var hesten ikke i stand til å reise seg.
Om kvelden på operasjonsdagen ble hoppa igjen behandlet med 9 ml Finadyne®. Dagen etter operasjonen fikk hesten tilført væske (Ringers acetat) i. v. i en mengde på 40 liter, samt 500 ml glukose intravenøst på kveldstid. Det ble også gitt acepromacin (1 ml Plegesil®) ved 18.00 tiden fordi hoppa var urolig. I perioder lå den og spiste og virket rolig. Om kvelden ved 22.00 tiden ble hesten heist opp i hengesele og var da i stand til å stå i selen i 20 min.
Den påfølgende dagen (31.10.12) ble hesten behandlet med væske, betennelsesdempende midler og antibiotika og flere beroligende midler. Den ble forsøkt heist opp ved hjelp av selen. Hesten hadde perioder der den var rolig og lå og spiste.
Torsdag den 1.11.12 ble hesten avlivet på formiddagen fordi den ikke klarte å stå oppreist i selen etter oppheising.
Eier klager over mangelfull postoperativ overvåkning og behandling av hesten, dårlig utstyr til håndtering av oppheisingen av hesten ved klinikken, sammenblanding av private gjøremål og veterinær praksis, samt veterinærenes atferd og kommunikasjonsform.
Rettsrådets vurdering
Slik operasjonen er beskrevet, er den utført i henhold til vanlige prosedyrer for slike inngrep.
Basert på kliniske symptomer og blodprøveresultater, legger rådet til grunn at hoppa utviklet en postoperativ mypoati. Muskelskader etter anestesi hos hest er en velkjent risiko ved anestesi, spesielt ved langvarig anestesi av tyngre hesteraser. De kliniske symptomer ved myopati er gjentatte forsøk på å reise seg uten å lykkes fordi musklene har blitt for svake til å bære hestens vekt, og hesten vil ofte også svette og få en temperaturstigning (hypertermi). De skadde musklene blir harde og ømme, slik at også smerten vil vanskeliggjøre at den kan reise seg. Fra de skadde muskelcellene blir det frigitt muskelenzymer (ASAT og CK) og kalium, og konsentrasjonen av disse kan måles i blod. Man anser det å ha kort anestesitid og opprettholde tilstrekkelig sirkulasjon gjennom musklene under anestesi som det viktigste for å unngå muskelskader. Mykt underlag er viktig. Det foreligger opplysninger fra klinikken som tilsier at dette var ivaretatt. Det er også viktig å opprettholde adekvat blodtrykk og god nok oksygenering av blod. Legemidlene som ble brukt, opprettholder vanligvis blodtrykket godt Hos denne hesten var anestesien ifølge veterinærene kortvarig (40 min), og hesten var en islandshest over middels hold i full vinterpels. Det er mulig at hestens ernæringstilstand og det at den hadde tykk pels, kan ha innvirket på risikoen for postoperativ myopati eventuelt på grunn av høy isolasjonsevne, redusert mulighet for varmeavgivelse og dermed økt risiko for forhøyet kroppstemperatur (hypertermi). Rettsrådet mener derfor at det var et hendelig uhell at hesten utviklet krysslammelse (rhabdomyelose/myopati) post-operativt. Til tross for adekvat behandling av en etablert postoperativ myopati, er prognosen avventende til dårlig. Dersom omfanget av myopatien er stor, er prognosen slett. Det kan synes som om prognosen ikke ble tilstrekkelig kommunisert til eier.
Ut fra dosene som er oppgitt, og hvis en går ut fra en kroppsvekt på ca. 350 kg, finner rettsrådet ikke grunn til å bemerke noe til mengde og type legemidler som ble gitt. Legemidlene som er brukt til premedikasjon, induksjon og vedlikehold av anestesi er faglig forsvarlige.
Det framgår ikke av journalen om det faktisk ble gjort en pre-operativ undersøkelse av hesten, og selve induksjonen og vedlikehold av anestesien er ikke tilfredsstillende journalført. Dette mener rettsrådet er kritikkverdig og må anses som et brudd på dyrehelsepersonelloven § 24 andre ledd, jf journalforskriften § 4.
Eier har i sin klage anførsler knyttet til veterinærenes adferd og kommunikasjonsform. Det er journalført at hoppa ble tilsett flere ganger gjennom første natten etter operasjonen, men det er uenighet mellom partene vedrørende graden av oppfølgingen av pasienten det første halve døgnet etter operasjonen. Saksbehandlingen hos rettsrådet er skriftlig og det blir ikke foretatt parts- eller vitneavhør. Rådet har derfor ikke grunnlag for å ta stilling til uenighet om faktiske forhold, adferd og kommunikasjonsform.
Det er for øvrig ikke uvanlig at spesialisert utstyr, slik som heiseseler, blir utlånt fra større klinikker ved behov.
Rettsrådets konklusjon
Rettsrådet mener at den mangelfulle journalføringen er av en slik karakter at det er brudd på dyrehelsepersonelloven § 24 annet ledd, jf journalforskriften § 4.
Veterinærene ved R hesteklinikk har ikke handlet uforsvarlig etter dyrehelsepersonelloven § 23 om forsvarlig virksomhet ved behandling og oppfølging av hesten etter operasjonen.
******
Videre oppfølging etter veterinærens innsigelse mot deler av rådets uttalelse
Rettsrådets uttalelse:
Rettsrådet skriver innledningsvis i uttalelsen at hesten ble undersøkt klinisk og hadde pulsfrekvens på 36 slag/min og temperatur på 37,1°C. I rettsrådets vurdering s 2 nest siste avsnitt står det: « Det framgår ikke av journalen om det faktisk ble gjort en pre-operativ undersøkelse av hesten,…»
I Deres brev stilles det spørsmål ved om temperatur og pulsregistrering, samt at hesten ellers virker frisk ikke er å forstå som at det er gjort en klinisk undersøkelse. Rettsrådet til vil dette bemerke at betegnelsen «virker frisk» ikke nødvendigvis er dekkende for om det er gjort en klinisk undersøkelse utover registrering av puls og temperatur. Presiseringen som gjøres i Deres brev inneholder informasjon som burde vært journalført.
Rettsrådet har uttalt at rådet ikke har noen innvendinger mot doseringer eller valg av legemidler til premedikasjon, induksjon og vedlikehold av anestesi. Når det gjelder journalføring av anestesi skriver imidlertid rettsrådet i sin uttalelse «…, og selve induksjonen og vedlikehold av anestesien er ikke tilfredsstillende journalført.». Det er altså mangel på tilfredsstillende journalføring som er kritikkverdig.
Disse to forhold utgjør til sammen grunnlag for rettsrådets konklusjon om brudd på dyrehelsepersonelloven § 24 andre ledd og journalforskriften § 4.
Rettsrådet opprettholder derfor uttalelsen av 27.08.13.