Rettsrådets uttalelse:
Den ble undersøkt 22.05.12 ved R Dyreklinikk av veterinær X, som tok røntgenbilder av begge framben. Begge bildene var uten anmerkning. Diagnosen som ble stilt på grunnlag av palpasjon, var forstuet tå nr 4. Hunden ble behandlet med karprofen (Rimadyl®), og eier fikk beskjed om at hunden skulle holdes i ro.
Hunden ble undersøkt på nytt ved R Dyreklinikk den 29.05.12 av veterinær Y fordi den fortsatt var halt. Det ble funnet ømhet i høyre skulder, og røntgenbilde ble tatt. Denne veterinæren mistenkte bruskløsning (OCD) i høyre skulderledd og henviste til S Dyreklinikk for en eventuell operasjon.
Hunden ble undersøkt av veterinær Z ved S Dyreklinikk den 01.06.12. Den var halt på høyre framben, ga uttrykk for smerte og hadde nedsatt bevegelighet i høyre albueledd. Røntgenbilder ble tatt av begge skulder- og albueledd. Diagnosen som ble stilt var albueleddsdysplasi type 1 (løs processus anconeus) og små forandringer på humerus leddflate i høyre skulderledd. Hundens halthetsproblem ble knyttet til funnene i høyre albueledd, og operasjon i form av ulnectomi ble anbefalt. Hunden ble operert samme dag av veterinær Z.
Hunden ble senere undersøkt av veterinær Æ ved T Dyreklinikk, som beskrev for eier at benet hadde feilstilling. Det ble tatt flere kontrollbilder som ble sendt til S Dyreklinikk. Veterinær Z mente ut fra disse kontrollbildene at det var nødvendig å fjerne processus anconeus som ikke hadde festet seg som forventet etter operasjonen. Eier har ikke fulgt opp dette tilbudet. Eier beskriver i brev av 20.02.13 til rettsrådet at hunden fortsatt har problemer med halthet og smerter.
Eier av «L» stiller spørsmål ved at tre veterinærer har stilt tre ulike diagnoser i forbindelse med haltheten, og spør om nødvendigheten av operasjonen som ble utført. Eier klager dessuten på manglende oppfølging av hunden fra S Dyreklinikk.
I telefonsamtale med rettsrådet har eier klargjort at klagen er rettet mot den behandling hunden «L» fikk ved S Dyreklinikk.
Rettsrådets vurdering
Diagnose 1 (22.05.12) fra R Dyreklinikk– forstuing av tær høyre framben er stilt på bakgrunn av kliniske symptomer (halthet/ømhet) og manglende funn på røntgenbilder høyre forben og venstre forben (ytterligere lokalisasjon ikke angitt i journal). Veterinæren utelukket ikke at det kunne være annen årsak og oppfordret derfor eier til å ta kontakt hvis tilstanden ikke bedret seg ved medisinering (NSAID) i kombinasjon med ro. Diagnose 2 (29.05.12) fra R Dyreklinikk: Sterk mistanke om OCD høyre skulderledd. Henviste «L» til S Dyreklinikk for evt operasjon. Diagnose 3 (01.06.12) fra S Dyreklinikk – Albueleddsdysplasi type 1 (løs processus anconeus) høyre albueledd.
En hund i vekstfasen kan ha symptomer fra flere steder i ekstremitetene samtidig, og det kan være vanskelig å lokalisere hovedårsaken. Det at det var ulike veterinærer som undersøkte hunden på ulike tidspunkt, kan også ha innvirket på diagnosene fordi veterinærene ikke fikk anledning til å følge opp hunden ved flere gangers besøk. Ifølge røntgenbildene fra S dyreklinikk kan haltheten i høyre framben forklares ut fra manglende fusjon mellom processus anconeus og ulna i albueleddet (løs processus anconeus). Det var imidlertid andre kliniske funn fra både skulder og tåledd som tilsier at denne hunden kunne ha hatt flere problemer samtidig. S Dyreklinikk beskriver også små røntgenologiske forandringer i skulderleddet slik henvisende veterinær har gjort, men anså disse forandringene til å være av liten betydning i forhold til funnene i hundens albueledd. Veterinær Z konkluderte derfor på bakgrunn av sin kliniske og røntgenologiske undersøkelse med at hovedproblemet var høyre albueledd der det ble registrert en løs processus anconeus. Behandlingen som ble utført, ulnectomi, ble gjort for å forbedre forholdene for fusjonering mellom processus anconeus og resten av ulna. Selv om prognosen er avventende ved en slik lidelse, var det nødvendig med et operativt inngrep.
Eier hevder å ha fått garanti om en frisk hund. I brev av 18.03.13 til rettsrådet hevder veterinær Z at han aldri har gitt eier en slik garanti. Ifølge veterinær Z ble eier informert om at prognosen ved albueleddsdysplasi type 1 er avventende uansett behandlingsmetode. Dette er helt korrekte vurderinger. På generelt grunnlag vil rettsrådet bemerke at det har formodningen mot seg at en veterinær skal ha gitt en garanti for at en operasjon vil gi et vellykket resultat, idet ethvert operativt inngrep innebærer en viss risiko. Det foreligger ikke skriftlig informasjon fra veterinæren etter behandlingen. Ettersom rettsrådet har en skriftlig saksbehandling og ikke foretar parts- eller vitneavhør, er partenes divergerende påstander om hva som ble kommunisert ikke egnet til en nærmere avklaring fra rådets side.
Det er ikke journalført telefonkontakt postoperativt mellom eier og veterinær Z. Kontrollene er utført hos lokal veterinær. Røntgenbilder tatt ved T veterinærklinikk er sendt til S Dyreklinikk for vurdering. Det var fortsatt ingen fusjonering av processus anconeus og ulna høsten 2012. Dette ble eier informert om, men eier ønsket ingen flere inngrep.
Rettsrådets konklusjon
Diagnosen og behandling er korrekt. Skriftlig informasjon fra veterinæren etter operasjonen kunne ha forhindret uenighet om hva som ble kommunisert mht prognose og utfallet av operasjonen. Tettere oppfølging fra S Dyreklinikk etter operasjonen ble forhindret av hundens eier.
Etter rettsrådets vurdering har veterinær Z ved sin behandling av hunden ikke handlet uforsvarlig i henhold til dyrehelsepersonelloven § 23 om forsvarlig virksomhet.
Rettsrådet tar ikke stilling til økonomiske eller forsikringsmessige forhold.