Rettsrådets uttalelse:
Border collie tispe «L» f.10.05.08, tilhørende A, ble påkjørt av bil den 29.08.12. Hunden ble deretter undersøkt av veterinær X ved R Dyrehospital i …. Det ble diagnostisert et tverrbrudd av radius og ulna venstre framben. Hunden ble operert. Behandlingen som ble valgt, var margnagling med to pinner som kom ut i carpalleddet. Margnaglene skulle fjernes etter 6 uker.
Ved kontroll ved R Dyrehospital den 09.10.12 ble det journalført at hunden haltet en del. Røntgenundersøkelsen viste ifølge journalførende veterinær X: «grei callusdannelse og bruddendene ligger fint på plass». Margnaglene ble fjernet, og det ble da registrert noe instabilitet på bruddstedet. Bandasje med skinne ble lagt på for å stabilisere bruddet de første ukene.
Ny kontroll ble utført den 23.10.12, og bandasjen med skinne ble tatt av. Bruddet var fortsatt ikke stabilt, men hadde iflg journalen callusdannelse. Det ble lagt på ny bandasje med skinne, og det ble avtalt reoperasjon med platefiksering dersom bruddet ikke var stabilt ved neste kontroll den 01.11.12. Det ble ved kontrollen 01.11.12 journalført at bruddet var vesentlig mer stabilt, og at callusdannelsen var «kraftig». Det ble satt på ny bandasje med skinne.
Ved kontrollen den 13.11.12 ble trykksår som hadde oppstått, behandlet. Det ble journalført at frakturen virket avhelet og stabil. Det ble bemerket skjevhet i benet, men veterinæren mente at dette ikke ville bli noe problem. Etter hjemkomsten denne dagen registrerte eier fortsatt halthet hos hunden og fortsatt skjevhet i benet.
Den 23.01.13 ble hunden tatt med til veterinær Y i S. Han registrerte etter røntgenundersøkelsen at bruddet ikke var grodd og henviste pasienten til veterinær Z ved S Dyreklinikk som stilte diagnosen feiltilhelet fraktur og tegn på non-union. Hunden ble operert med platefiksering den 04.02.13.
Eier A klager på unødvendig lang behandlingsperiode som har medført skjevhet i benet, mulig senere feilbelastning og risiko for forkalkning og stivhet i carpus.
Eier ber også rettsrådet vurdere om hun har krav på refusjon av alle sine utgifter til veterinærbehandling av hunden. Kravet retter seg mot veterinær X ved R Dyrehospital.
Rettsrådets vurdering
Rådet vil innledningsvis bemerke at det ikke tar stilling til eventuelle økonomiske forhold mellom partene og ikke uttaler seg om eventuelle erstatningskrav.
Rådet uttaler seg derfor om behandlingene av hunden utført av veterinær X ved R Dyrehospital og de vurderingene han gjorde i tilknytning til behandlingene.
Den foreliggende skaden på hunden L var en fraktur av radius og ulna i venstre framben. Behandlingen som ble valgt, var margnagling. I redegjørelsen datert 08.05.13 fra veterinær X oppgir han at behandling med platefiksering versus margnagling ble diskutert med eier, men at margnagling ble valgt i stedet fordi dette er en «mer skånsom» og rimeligere teknikk. Rettsrådet mener at veterinæren på daværende tidspunkt ikke kan kritiseres for valg av operasjonsmetode.
Da margnaglene ble fjernet den 09.10.12, ca. seks uker etter at bruddet oppsto, var bruddet ikke avhelet, og det ble registrert instabilitet. Likevel ble det ifølge journalen lagt på skinne som skulle ligge på i flere uker, og som veterinæren mente skulle stabilisere bruddet. Veterinæren burde på dette tidspunkt ha vurdert å re-operere hunden, fortrinnsvis ved ostesyntese ved bruk av plate og skruer, for å sikre seg en bedre fiksering av bruddet.
Ved bandasjeskift og røntgenkontroll den 23.10.12 tolket veterinæren forandringene som ble påvist røntgenologisk, som «kraftig» callusdannelse, selv om bruddet ikke var stabilt. Dette er etter rådets mening en feilvurdering. På dette tidspunkt forelå det en begynnende non-union med avrunding av frakturendene. Veterinæren journalførte likevel at han planla å operere hunden ved osteosyntese med platefiksering etter en uke dersom bruddet da ikke var stabilt. Ved kontrollene 01.11.12 og 13.11.12 ble hundens tilstand igjen feilvurdert, da veterinæren i journalen benevnte bruddet som avhelet og stabilt. Dette medførte at han ikke opererte hunden, og at den i stedet ble påført ytterligere behandlingstid. Rådet er forelagt røntgenbilder som viser fortsatt non-union og akseavvik ved disse kontrollene.
Rettsrådets konklusjon
Feilvurderingen av røntgenforandringene har forlenget behandlings- og rehabiliteringstiden unødvendig og derved påført hunden unødig lidelse. Rettsrådet mener på grunnlag av dette at veterinær X har handlet uforsvarlig i henhold til dyrehelsepersonelloven § 23 om forsvarlig virksomhet.