Eier opplyste at hunden skrek, at det blødde mye, at hunden ikke tok støtte på benet etter skaden, og at benet så skjevt ut i carpus. Samme dag ble den undersøkt klinisk, og det ble tatt røntgenbilder av benet av veterinær X ved R Dyreklinikk. Ifølge journalen ble det funnet ømhet og kraftig hevelse ved carpus/metacarpus. Diagnosen var forstuing av venstre carpus. Hunden ble behandlet med prednisolon inj. subcutant. Eier fikk resept til hunden på smertestillende legemiddel carprofen (Rimadyl® vet. Tabletter 100mg).
Hunden viste ifølge eier liten bedring. Hevelsen hadde gått noe tilbake, men hunden hadde fortsatt store smerter. Eier A konsulterte derfor R Dyreklinikk den 08.11.12. Veterinær Y undersøkte hunden og tok nye røntgenbilder. Røntgenbildene viste litt mindre bløtdelshevelse, men fortsatt var det tydelig hevelse palmart og lateralt for carpus. Resept på antibiotika (Synulox® vet tabletter 200mg amoxicillin/50mg klavulansyre) ble skrevet ut grunnet et sår ved en klo.
Eier henvendte seg til veterinær Y igjen den 28.11.12 fordi hunden fortsatt hadde smerter og ikke tok støtte på foten. Ved kontroll hos Y den 29.11.12 ble det ikke journalført klinisk status.
Hunden ble undersøkt av Y igjen den 01.12.12, og i journalen er det beskrevet hevelse ved tå 1, og at hunden ikke tok støtte på foten. Det foreligger et røntgenbilde av carpus v.fot som ble tatt denne dagen (ikke journalført). Eier fikk resept til hunden på antibiotika (klindamycin; Antirobe® vet). Det ble ifølge eier samtalt om å sende hunden til videre undersøkelse ved Norges veterinærhøgskole, men veterinæren ga uttrykk for at dette ikke ville kunne avdekke noe mer enn de røntgenbildene som var tatt hos han. Avliving ble også diskutert.
Eier tok på eget initiativ kontakt med S Dyreklinikk den 03.12.12 hvor veterinær etter undersøkelse av hundens venstre fot mistenkte ligamentskade. Veterinærene ved klinikken henviste eier videre til T Dyreklinikk ved veterinær Z som har spesiell ortopedisk kompetanse. Ved klinisk og røntgenologisk undersøkelse i stressposisjon ble det funnet ligamentskader kollateralt (medialt) og palmart. Behandlingen var artrodese som innebærer avstivning av alle leddavdelinger i carpus. Operasjonen ble utført den 11.12.12.
Hundeeier klaget til Mattilsynet på veterinær Ys behandling og oppfølging av hundens skade og halthet. I brev 03.05.13 ber Mattilsynet, Regionkontoret for …, rettsrådet vurdere om veterinær Y ved sin behandling av hunden har brutt dyrehelsepersonelloven § 23 om forsvarlig virksomhet.
Mattilsynet har ettersendt kopi av brev fra Den norske veterinærforening datert 27.06.13 til eier. Det går fram av dette brevet at hundeeiers klage på veterinær Y er behandlet i veterinærforeningens (DNV) yrkesetiske råd.
Rettsrådet har i tillegg til partenes skriftlige fremstillinger mottatt journaler og følgende dokumentasjon på to CD-er: Røntgenbilder fra R Dyreklinikk tatt 04.11.12, 08.11.12, 01.12.12 samt pre- og postoperative røntgenbilder fra T Dyreklinikk tatt henholdsvis 03.12.12 og en måned etter operasjonen.
Rettsrådets vurdering
Røntgenbildene fra R Dyreklinikk tatt den 04.11.12 er tatt i to plan og viser bløtdelshevelse spesielt lateralt og plantart for carpus/metacarpus. Os carpi accessorius er noe dislokert. Bildene tatt 08.11.12 viser litt mindre bløtdelsvevelse, men fortsatt tydelig hevelse palmart/lateralt for carpus. Røntgenbildet tatt 01.12.12 viser antydning til valgusstilling ved carpus uten at Y journalførte funn av dislokasjon av carpus.
Ved traumatiske skader i carpalregionen er det vesentlig å diagnostisere hvilke strukturer som er involvert. Ved siden av røntgenundersøkelse der knokkelsystemet blir undersøkt, bør andre leddnære strukturer, særlig ligamentene, undersøkes ved palpasjon. Ved stressposisjonering av benet under røntgenundersøkelse kan skader i ligamenter avdekkes. På grunn av ufullstendig eller manglende journalføring, kan ikke rådet legge til grunn at veterinæren har undersøkt de nevnte strukturer klinisk.
Det er ikke på noe tidspunkt under behandlingen vurdert å legge støttebandasje på benet. Støttebandasje ville ha vært del av en adekvat behandling ved de bløtvevsskader som denne hunden hadde. Grundig klinisk undersøkelse av hunden er vesentlig i vurdering av leddnære skader i carpus. Da halthetsbildet ikke bedret seg fra undersøkelsen den 08.11.12 til den påfølgende undersøkelsen den 29.11.12, burde veterinæren ha vurdert ytterligere undersøkelser utover de røntgenbildene som var tatt.
Rådet mener at det gikk for lang tid uten adekvat oppfølging eller videre henvisning for diagnostisering/behandling hos veterinær med bedre faglig kompetanse innen ortopedi hos hund. Ut fra den foreliggende dokumentasjon fra røntgenbildene mener rådet at diagnosen ligamentskade palmart og kollateralt (medialt) for carpus kunne vært stilt med sikkerhet tidligere ved stressposisjonering av benet under røntgenundersøkelsen. Dette burde vært gjort senest den 29.11.12.
Journalene ved R Dyreklinikk er i foreliggende tilfelle gjennomgående mangelfulle. Rettsrådet mener dette må anses som brudd på plikten til å føre “ordnede opptegnelser” med “fullstendige opplysninger om pasienter og deres behandling”, jf dyrehelsepersonelloven § 24 andre ledd, jf journalforskriften § 4.
Rettsrådets konklusjon
Veterinær Y har ved sin faglige oppfølging av hundens halthet, herunder også å unnlate å henvise hunden til veterinær med adekvat kompetanse, ikke handlet forsvarlig etter dyrehelsepersonelloven § 23. Videre har han ved sin mangelfulle journalføring brutt dyrehelsepersonelloven § 24 andre ledd og journalforskriften § 4.