Rettsrådet fikk i brev av 04.07.14 oversendt fra Mattilsynet, distriktskontoret for R, en klage på veterinær Xs undersøkelse og behandling av tispe som var drektig på 59. dag. Eier av tispa, A, mener at mangelfull undersøkelse av den drektige tispa førte til tap av tispa og 10 valper.
Bakgrunn
Norsk elghund grå, tispe, «E», født i 2008 ble syk da hun var 59 dager ut i drektigheten. Hunden kastet opp mørkfarget mageinnhold natt til 21.04.14 og hadde diare. Den segnet plutselig om og klarte ikke å gå selv. Eier kontaktet vakthavende veterinær ved klinikk S i T, veterinær X, som tok tispa inn til undersøkelse kl. 03.05. Veterinær X anga i journalen rektaltemperaturen til 38,7ºC, og slimhinnene var uten anmerkning. Veterinær X tok røntgen av buk da X fikk opplyst at tispa hadde fire dager igjen til fødsel. På røntgenbildet påviste X 10 valper. Veterinær X beskrev også i journalen at cervix var lukket. Eier ønsket keisersnitt for om mulig å redde valpene. Veterinær X ville unngå å operere for tidlig, og siden tispa var dårlig mente veterinær X at dette var en ytterligere grunn til å avvente keisersnitt. Veterinær X ga intravenøs væskebehandling og kvalmestillende legemiddel maropitant (Cerenia®) og ville se an utviklingen et par dager. Eier ble sendt hjem med hunden ca. kl. 05.00.
Ca. klokken 09.30 samme dag begynte tispa å pese mye, og eier ringte veterinærvakten som da var betjent av veterinær Y. De fikk beskjed om at de kunne komme inn, og kl. 10.56 bar de tispa ut i bilen for å dra til klinikken. Da døde tispa.
Eier tok ut 10 valper rett etter at tispa døde. Valpene levde ikke, og det var ingen tegn til hjerteaktivitet. Eier hevder å ha opplyst veterinær X om at han ønsket keisersnitt. Eier mener at veterinær Xs avgjørelse om å vente med keisersnitt var feil, og at han som følge av dette mistet både tispe og valper.
Veterinær Y obduserte hunden og påviste et perforerende magesår.
Rettsrådets vurdering
Veterinær X ble presentert for en høydrektig tispe som var alvorlig syk med oppkast og diare. Rettsrådet legger til grunn at tispa ikke var i stand til å stå på egne ben.
Perforerende magesår er uvanlig hos hund som ikke står på behandling med legemidler som kan gi slike bivirkninger. Det er derfor forståelig at veterinærens oppmerksomhet ikke ble henledet mot en så alvorlig sykdom da hunden kom inn. Behandling med væske iv var relevant, men var ikke tilstrekkelig i denne situasjonen. Rettsrådet mener det er kritikkverdig at tispa i denne tilstanden ikke ble oppstallet på klinikken og underlagt tettere oppfølging fra veterinær Xs side. Dersom dette ikke var mulig, skulle pasienten vært henvist til klinikk med slike muligheter.
Tispa var på 59. dagen i drektigheten, og fødselen var ikke i gang. Selv om fødselen ikke er begynt, er det overveiende sannsynlig at et keisersnitt på dag 59 hos en frisk tispe med levende fostre ville kunne medføre uttak av levedyktige valper.
Rettsrådet mener at en ultralydundersøkelse for vurdering av valpenes tilstand bør inngå i en faglig adekvat vurdering i et slikt tilfelle. Det ble ikke utført. Dersom klinikken hadde ultralydapparat tilgjengelig, var det kritikkverdig at slik undersøkelse ikke ble foretatt. Veterinær X hadde faglig god grunn til å avvente keisersnitt sett ut fra det faktum at drektighetstiden ikke var fullgått, og at tispa var alvorlig syk. I en slik situasjon veier vanligvis hensynet til mordyret tyngst.
Dersom veterinær X hadde fulgt opp tispas kliniske tilstand ved oppstalling og intensivbehandling, samt evaluert valpenes tilstand ved gjentatte ultralydundersøkelser, kunne beslutningen om utsatt keisersnitt blitt revurdert. I en slik situasjon kunne også hensynet til valpenes mulighet til å overleve bli bedre ivaretatt.
Rettsrådets konklusjon
Rettsrådet mener det var forsvarlig å avvente keisersnitt i dette tilfellet.
Imidlertid var det ikke forsvarlig å sende tispa hjem på bakgrunn av den alvorlige kliniske helsetilstanden som forelå. Dette anser rådet å være brudd på dyrehelsepersonelloven §23 om forsvarlig virksomhet.