Sak nr. 1603 Hund - urinstein

Kategori
Dyr
Hund
År
2015
Referansesaker

Sak 1600

Hund - urinstein

Rettsrådet har mottatt et brev datert 07.08.14 fra Mattilsynet, Distriktskontoret for R med anmodning om uttalelse. Mattilsynet ber om rettsrådets vurdering av forsvarligheten av behandling av en hund med urinstein utført av veterinær X.

 

 

Bakgrunn

A og B, eiere av Chihuahua hannhund «E» født 02.07.06, klager på behandlingen hunden fikk ved klinikk S ved veterinær X. Hunden var først henvist fra klinikk T til klinikk U for operasjon av urinstein. Operasjonen ga ikke ønsket resultat, og klinikk T foreslo at eier skulle ta kontakt med klinikk S.

 

Første besøk ved klinikk S var 15.10.13, og hunden ble oppstallet der de påfølgende 9 dagene. Det ble foretatt en operasjon og kateterisering ankomstdagen, og ny urinrørsfistel ble anlagt. Det lot seg gjøre å føre kateter helt fra penis og inn i hundens blære, selv om det ble anmerket at det var trangt pga sammenvoksning og blødning. Det ble ikke påvist urinsteiner ved ultralyd eller røntgenundersøkelse. Hunden ble etterbehandlet med det smertestillende legemiddelet meloksikam (Metacam®), samt antibiotika amoksicillin/klavulansyre (Synulox®).  Den fikk tilbakefall etter noen dager da den ikke urinerte normalt. Eieren ble informert om videre mulige behandlingsalternativer: anleggelse av kateter fra hundens urinblære og ut gjennom bukveggen, eller avlivning. For eierne var det siste alternativet ikke aktuelt selv om dette ble anbefalt av veterinær X. Eierne ble videre informert om usikkerheten ved behandlingen og det merarbeidet denne ville medføre for eier.

 

Under oppholdet fra den 02.11.13 ble det besluttet å reoperere hunden pga. fortsatte problemer med urinrøret, trolig pga. sammenvoksninger. Det ble foretatt et bukinngrep, og et Foley-kateter ble ført inn i blæra for å bidra til en alternativ løsning for urinavgang. Kateteret ble sydd fast til bukveggen. Hunden ble hentet av eier den 11.11.13, for videre kontroller ved klinikk V.

 

Eier har følgende klagepunkter i forbindelse med veterinærbehandlingen hunden fikk ved klinikk S v/veterinær X:

 

  1. Eier klager på behandlingen ved det første oppholdet på klinikk S, og mener at hunden var like dårlig ved henting som ved innlevering. Eier tviler på at hunden fikk tilstrekkelig daglig oppfølging, at det var fare for nyresvikt, og at det har vært dårlig kommunikasjon mellom dyrepasser og veterinær.

 

  1. Eier mener at journalen fra det andre oppholdet inneholder tilleggsopplysninger om det første besøket, og mener at dette indikerer mangler ved første besøk.

 

  1. Eier mener også at klinikk S ikke informerte tilstrekkelig om tilstanden fra dag til dag under oppholdene.

 

 

Rettsrådets vurdering

Eier klager på at hunden ikke fungerte godt da den ble hentet etter det første oppholdet på klinikk S, og det faktum at eier oppsøkte sin faste veterinær 4 dager etter hjemsendelse den 24.10.13, indikerer at behandlingsresultatet ikke var som ønsket. Journal fra oppholdet fra 15.10.13 til 24.10.13 er sparsom uten opplysninger om vurderingen av blodprøveresultater, røntgen- eller ultralydfunn, men veterinær X redegjør i brev av 17.01.14 om hvilke rutiner som gjelder, og vedlegger skjema «Oppstalling» som viser daglige notater fra dette oppholdet, samt blodprøveresultater som viste normale nyreverdier. Blodprøveresultatene er elektronisk tilgjengelige som vedlegg til journal, og oppstallingsskjema antas å bli arkivert slik at de er en del av journalen. Nærmere journalbeskrivelse fra oppholdet kunne gitt verdifull informasjon om hvordan hunden fungerte forut for hjemsendelsen. Rettsrådet mener at eier burde fått et forståelig sammendrag av hundens tilstand under oppholdet ved hjemsendelse.

 

Klinikk S synes å ha gode rutiner for inneliggende pasienter, og rådet kan ikke se at det er svakheter ved behandlingen av denne hunden som kan hatt negativ innvirkning på behandlingsresultatet. Hunden hadde hatt et langvarig og komplisert urineringsproblem, og det faktum at symptomene meldte seg på nytt kort tid etter avsluttet hospitalisering, innebærer ikke nødvendigvis feil eller mangler fra klinikkens side. Det er ikke uvanlig med komplikasjoner ved denne type urineringsproblemer.

 

Da hunden ble reoperert, ble det besluttet å legge inn et Foley– kateter direkte fra blære og ut gjennom bukvegg for manuell tømming av urinblæra. Dette valget var nødvendig på grunn av hundens langvarige sykehistorie med urineringsproblemer og svikt i fistelens funksjon. Utlagt kateter er utfordrende å få til å fungere hjemme hos eiere, og eier fikk muntlig råd om stell av dette. Også her burde det vært gitt ut skriftlig informasjon for å unngå eventuelle misforståelser.

 

Opplysningene i journalen fra besøk nr. 2 (02.11.13) som omhandler besøk nr. 1 (15.10.13), ansees som adekvate uten indikasjon på at veterinæren ønsket å dekke over mangler ved besøk nr. 1. Selv om klinikk S kan henvise til gode rutiner for daglig oppfølging av inneliggende pasienter, hadde det vært ønskelig med en mer fyldestgjørende og kronologisk journal. Selv om klinikkens journal er noe ufullstendig på enkelte punkter, er dette ikke i så stor grad at journalen i sin helhet kan anses som mangelfull.

 

Det har vært kommunisert mellom eier og klinikk via tekstmelding (sms), e-post og telefon. I hvilken grad denne kommunikasjonen har vært for dårlig, er påstand mot påstand. Rådet kan ikke ta stilling til uenigheter om at tilbakemeldinger fra klinikken har vært for dårlige da det ikke foreligger tilstrekkelig dokumentasjon av all kommunikasjon mellom eier og veterinær.

 

 

Rettsrådets konklusjon

Veterinær X ved klinikk S har ikke brutt dyrehelsepersonelloven § 23 om forsvarlig virksomhet i dette tilfelle. Journalene er ført i samsvar med kravene i journalforskriften § 4.