Hunden ”E”, collie langhår tispe, født 10.03.06, ble operert for livmorbetennelse (pyometra) hos klinikk R. Hundens eier er A. Eiers ektefelle, B, klaget på veterinærbehandlingen hos klinikk R i e-post til rettsrådet datert den 02.09.14.
Bakgrunn
Hunden «E» ble operert for pyometra av veterinær X på klinikk R den 05.06.14. Veterinær Y assisterte under operasjonen. Ifølge journalen ble det under operasjonen påvist noe puss i buken. I veterinær Ys redegjørelse datert 06.10.14 ble det angitt at hunden hadde peritonitt, og at den hadde forhøyet nivå av akuttfaseprotein (CRP: 174). Hunden ble derfor behandlet med det antibakterielle legemiddelet cefalotin intravenøst under operasjonen. Som etterbehandling ble det gitt det smertestillende og betennelseshemmende legemiddelet carprofen (Rimadyl®) og det antibakterielle legemiddelet amoksicillin/klavulansyre (Synulox®).
Hunden ble sendt hjem samme kveld, og kontroll ble planlagt til 16.06.14. Den 08.06.14 viste hunden imidlertid tegn til smerter, og fordi klinikk R ikke hadde akuttvakt i pinsen, oppsøkte eieren klinikk S. Journalen derfra beskriver en allment påkjent hund med tydelig sårinfeksjon i buksnittet. Det ble tatt ut prøve for bakteriologisk dyrkning, og på bakgrunn av dette foretatt skifte av antibakterielt legemiddel. Den 09.06.14 ble operasjonssåret revidert.
På grunn av at sårproblemene fortsatte, ble det den 17.06.14 foretatt en laparotomi ved klinikk S. På dette tidspunktet forelå det et delvis brokk i snittlinjen. Det ble tatt ut vevsprøve fra brokkområdet for undersøkelse ved Institutt for patologi (NMBU). Diagnosen fra vevsprøven var: ”Granulomatøs betennelse med fremmed materiale (fremmedlegemereaksjon)”. Det var ikke mulig å identifisere materialet nærmere. Det ble etter dette igjen foretatt skifte av antibiotikum.
I journalen ved klinikk S fra 08.06.14 beskrives ”kraftig sårinfeksjon”, og i eierinformasjonen etter operasjonen den 17.06.14 står det: ” «E» ble operert 17.06.14 på grunn av brokkdannelse i fremre del av det opprinnelige operasjonssåret. Dette er forårsaket av den opprinnelige sårkomplikasjonen i form av infeksjon”.
På bakgrunn av ordlyden i journalene fra klinikk S, mener eier at det forelå en feilbehandling utført ved klinikk R. I udatert kopi av epost til klinikk R v/ veterinær Y opplyser eier A at «E» nå er frisk igjen og redegjør for behandlingen ved klinikk S og bakgrunnen for klagen.
Rettsrådets vurdering
Pyometra er en vanlig sykdom hos eldre tisper, og inntrer vanligvis når tispene er 7-8 år gamle. Operasjon med fjerning av livmor og eggstokker (ovariehysterektomi) er anbefalt som førstehåndsbehandling fordi tilstanden kan være livstruende og har stor risiko for residiv. Tilstanden medfører vanligvis en moderat til sterk allmenpåkjenning. I dette tilfellet ble det også påvist noe puss i buken ved åpning under operasjonen, og peritonitt medfører en forverring av prognosen. Ved påvisning av peritonitt skal man alltid skylle buken med isoton steril væske. Skylling foretas som behandling for å redusere bakteriemengden i buken.
Det er ikke angitt i journalen eller veterinærens etterfølgende redegjørelse at skylling ble foretatt. Rettsrådet legger dermed til grunn at dette ikke ble gjort. Puss i buken er etter rettsrådets vurdering den mest sannsynlige årsaken til at det ble en etterfølgende sårinfeksjon, og manglende skylling av buken kan ha bidratt til dette. Ved peritonitter mener rådet at buken alltid skal skylles. Rådet finner det kritikkverdig at veterinæren ikke skylte buken i dette tilfellet.
Valget av legemidler (bredspektret antibiotikum intravenøst) i forbindelse med operasjonen og postoperativt var imidlertid adekvat og påkrevet.
Rettsrådets konklusjon
Veterinærene X og Y ved klinikk R har handlet uforsvarlig i henhold til dyrehelsepersonelloven § 23 om forsvarlig virksomhet ved ikke å skylle buken med isoton steril væske ved peritonitt.