SAK NR. 1606 KATT – HELSETILSTAND – AVLIVING

Kategori:
 
Dyr:
Katt
År:
2014
Referansesaker:
KATT - HELSETILSTAND - AVLIVING

Bakgrunn

Mattilsynet, regionkontoret for R, har i brev til rettsrådet av 09.09.14 bedt om en vurdering i en dyrevernsak. Saken gjelder katten «E», som ble fratatt eier av en privatperson B som mente eier ikke kunne ivareta kattens velferd på en forsvarlig måte. B ble politianmeldt. Dette har resultert i at vedkommende som tok katten «E», og som senere fikk ham avlivet, er ilagt et forelegg for forholdet.

 

Hendelsesforløpet i saken er følgende: katten «E», 17 år, ble tatt fra sin eier, A, av en privatperson B som fanger inn hjemløse katter for avlivning, eller omplassering via «Kattens Vern» i S. B tok katten den 20.12.13 hjem til seg og holdt den i sin kjeller i 10 dager før B den 30.12.13 tok den med til klinikk T v/veterinær X. Ifølge privatpersonen B som kom med katten, tisset katten blod og hadde hatt svart avføring under oppholdet i kjelleren, men den hadde fått i seg maten den hadde blitt gitt av vedkommende. Katten ble avlivet av veterinær X den 30.12.13.

 

Da kattens rettmessige eier A ble kjent med at katten var avlivet, fikk han utlevert epikrise og den døde katten fra veterinær X. Eier A fikk katten obdusert på klinikk U den 18.02.14, samt tatt CT bilder som ble sendt til VetCT i Cambridge, UK. Eier har fremlagt udaterte videopptak fra overvåkingsutstyr knyttet til sin privatbolig. Opptakene viser ifølge eier kattens bevegelser rundt huset de siste dagene før den forsvant.

 

Eier A har bedt Mattilsynet om en vurdering av kattens helsetilstand på ulike tidspunkter i hendelsesforløpet, da eier A ønsker å gå til erstatningssøksmål mot personen B som tok katten.

 

 

Mattilsynet ønsket rettsrådets vurdering av følgende forhold:

1) Kattens helsetilstand før den ble tatt bort fra hjemmet den 20.12.13.

2) Kattens helsetilstand fra 20.12.13 fram til avliving 10 dager senere.

3) Om innhold i journal fra klinikk T er forenlig med funn gjort etter at katten var død (obduksjon og CT-bilder).

 

 

Rettsrådets vurdering

Ad 1) Kattens helsetilstand før den ble tatt bort fra hjemmet den 20.12.13

 

Rettsrådet kan ikke være sikre på at det er samme katten man får omtalt hos de forskjellige berørte i denne saken, da identifikasjonsbeskrivelsene er for dårlige, og videoopptakene ikke er datert. Rettsrådet kan således bare bygge sine vurderinger på eiers opplysninger samt utleverte videoer, med de bevismessige usikkerhetsmomenter det innebærer.

 

Ut fra de foreliggende opplysninger gitt av eieren, samt videofilm av katten, kan rådet på generelt grunnlag uttale at katten som presenteres på video nær opp til den 20.12.13, ikke ser ut til å lide av noen alvorlig tilstand som kan indikere vanskjøtsel eller snarlig behov for veterinærundersøkelse og behandling.

 

 

Ad 2) Kattens helsetilstand fra 20.12.12 frem til avliving 10 dager senere

 

Rådet bygger her sin vurdering på veterinær Xs uttalelse samt CT- bilder og obduksjon. Det viktigste som framkommer av denne dokumentasjonen, er at katten var avmagret. Dette støttes av funn med lite innhold i mage og tarm på CT-bilde. Ifølge veterinær Xs vurdering var katten avmagret og avkreftet fordi den hadde en infeksjon. Blodprøver av katten viste at den hadde en infeksjon den 30.12.13.

 

Dersom det legges til grunn at katten ikke var vanskjøttet, eller hadde snarlig behov for veterinærundersøkelse og behandling den 20.12.13, og den 10 dager senere ble funnet å ha en infeksjon og en allmenntilstand som medførte råd om avliving av katten, kan helsetilstanden sies å ha blitt betydelig forverret i løpet av de 10 dagene katten var hos vedkommende som tok den i sin forvaring.

 

Ad 3) Om innhold i journal fra klinikk T er forenlig med funn gjort etter at katten var død (obduksjon og CT-bilder)

 

Rettsrådet vil bemerke at denne obduksjonen var en klinikkbasert obduksjon. På generelt grunnlag kan slike ikke sies å inneha samme omfang som en fullstendig obduksjon foretatt av en patolog ved en institusjon som rutinemessig utfører slike obduksjoner.

 

Beskrivelsen etter obduksjonen utført ved klinikk U den 18.02.14, påpeker blant annet ”Uttalt tannstein”, caries i 3 jeksler, og noe sår i munnslimhinne bak jeksler. Katten ble ikke karakterisert som avmagret. Dette var en svært gammel katt, og både tannproblemer og nedsatt matlyst kan forekomme på grunn av høy alder uten at dette er unormale funn. Det ble funnet moderate mengder mat i magesekk, men lite innhold i tarmer. Kattens vekt var på dette tidspunktet 3,6 kg. Det mangler beskrivelse av kattens urinblære. Obduksjonen beskriver ikke funn som understøtter diagnosen sepsis (blodforgiftning) som ble stilt av veterinær X.

 

Undersøkelsen av CT-bildene avdekket noen avvik: Katten hadde lite underhudsfett, og ble vurdert å ha lite innhold i magesekk og tarmer. Kattens urinblære ble beskrevet som liten og irregulær. Det ble ikke avdekket funn som gir grunn til å konkludere med en diagnose som i seg selv gir grunn til avliving.

 

Til journalen fra klinikk T fra 30.12.13 vil rettsrådet bemerke at den er svært kortfattet. Den presenterer kattens helsetilstand ved avlivningstidspunktet som mer alvorlig enn funnene fra obduksjon og CT-bildene. Opplysninger i journalen vektlegger at katten er ”helt avmagret og avkreftet”, samt at det var flere betente jeksler og sår i munnen. Det ble tatt blodprøve med undersøkelse for hematologiske verdier, og det mest betydelige avviket var venstreforskyvning, (hvite blodlegemer (WBC): 19,1, og en granulocytose (polymorfkjernede granulocytter: 18,3). Slike verdier kan indikere en infeksjonstilstand.

 

Rettsrådet vil for øvrig bemerke at blodprøven er gjort med analysemaskinen i innstilling for hund. Dette har ikke betydning for selve resultatene, men gir noe avvikende referanseverdier. Veterinær X konkluderte med at funnene på blodprøvene ”gjør at det vil være en lidelse for katten å leve videre”. Det er journalført at undersøkelse av urinen viste en urinveisbetennelse. Veterinær X anbefalte «avliving pga dyrevernmessige årsaker», etter å ha konkludert med at katten var ”på vei inn i en sepsis”.

 

Rettsrådet mener journalen er for kortfattet og ikke gir tilstrekkelig beskrivelse av funn som indikerte at katten var «på vei inn i sepsis», og som ledet til konklusjonen om avliving av dyrevelferdsmessige årsaker. Rettsrådet vil likevel påpeke at veterinæren ikke kan klandres for å ha avlivet katten på anmodning fra vedkommende som hadde katten i sin varetekt, og som han hadde grunn til å tro var eier av katten.

 

 

Avsluttende merknader

Etter rettsrådets vurdering er innhold i journal fra klinikk T i store trekk forenlig med funn gjort under obduksjon og CT, men obduksjonen avdekket ikke funn som kunne være utgangspunktet for evt sepsistilstand. Det er ikke avdekket funn ved obduksjon eller CT-bilder som kan underbygge nødvendigheten av avliving av dyrevelferdsmessige grunner. Det er heller ikke avdekket funn ved obduksjonen som med sikkerhet kan fastslå at katten har vært vanskjøttet hos dyreeier A eller hos privatpersonen B under oppholdet i kjelleren de 10 siste dagene før avliving.