Mattilsynet, Distriktskontoret R, og Regionkontoret for S har sammen bedt rettsrådet om en vurdering i en sak der veterinær X ble innklaget etter kastrering av tre hannhunder for eierne A og B.
Bakgrunn
Veterinær X kastrerte den 04.10.13 tre hannhunder av rasen Alaska husky («E» f.21.06.11, «F» og «G» f. 19.01.08) for eierne A og B. En av eierne assisterte under inngrepene.
Rettsrådet har ikke fått framlagt journaler fra inngrepene fra veterinær X. Ifølge veterinær Xs etterfølgende redegjørelse til Mattilsynet i brev datert den 01.08.14 ble kastrasjonene gjort etter at hundene fikk det beroligende legemiddelet xylazin (Narcoxyl®) og lokalanestesi med lidokain/adrenalin (Lidokel-Adrenalin® ). Lidokain ble injisert intratestikulært og subkutant cranialt for scrotum (prescrotalt).
Smertestillende legemiddel meloksikam (Metacam®) ble også gitt. Veterinær X skriver også i brevet til Mattilsynet « Jeg fjernet testiklene og de ble underbundet med Supramid 0». Alle tre hundene fikk postoperativ blødning i så stor grad at scrotum fyltes opp. Blødningen ble forsøkt stoppet ved ny ligering uten å lykkes.
Eierne ble da bedt om å kontakte annen klinikk for å få hjelp. Ifølge eierne måtte de selv undersøke hvor de kunne få hjelp. Rettsrådet kan ikke se at veterinær X har tilbakevist denne påstanden og det foreligger heller ingen dokumentasjon på at veterinæren har henvist til annen klinikk.
Alle tre hundene ble reoperert ved klinikk T i U av veterinær Y. Hundene var ved ankomst bleke, nedstemte og hadde fylning av blod i scrotum. De var tilsølte med blod, og en av hundene ble bedømt til å være i moderat hypovolemisk sjokk. Ifølge journal var ligatur falt av ved høyre streng hos «E», hos «F» var et sting fra hudsuturen festet til enden av sædstrengen, og hos «G» var operasjonssåret åpent, og det var ikke satt suturer. Alle tre hundene ble intubert og reoperert, og fikk etterbehandling med antibiotika og smertestillende legemidler. Oppfølgende samtaler med eierne og kontroller på klinikk T viste at sårene helet komplikasjonsfritt.
Rettsrådets vurdering
Veterinær X kan kritiseres for flere forhold.
Ved kastrering av hund i Norge skal det foreligge en veterinærmedisinsk begrunnelse for inngrepet, jf. dyrevelferdsloven § 9 (2). Praksis de senere år er at terskelen for å utføre slike inngrep har blitt lavere. Likevel foreligger det ingen journal som dokumenterer de veterinærmedisinske vurderingene som er gjort forut for inngrepet. Rettsrådet stiller spørsmål ved veterinærens grunnlag for å akseptere eiers ønske om et slikt inngrep.
Postoperativ blødning er en kjent komplikasjon ved kastrasjon. Alvorlige blødninger kan oppstå fra sædstrengen ved utilstrekkelig ligering. Stor blødning med ansamling av blod/koagler i scrotum oppstod hos alle tre hundene. Det foreligger ingen journal med beskrivelse av ligeringsprosedyren. Det viktigste ved slike ligaturer er at de sikres slik at de ikke sklir av strengen, og at knuten strammes godt. Det oppnås lettest ved å legge en transfiksasjonsligatur. Rettsrådet vil videre bemerke at et ikke resorberbart suturmateriale slik som Supramid ikke bør benyttes til å underbinde strengen med. Videre skriver veterinæren at testiklene ble underbundet. Rettsrådet vil imidlertid påpeke at det er strengen som inneholder «karstrengen» og ductus deferens som må underbindes eller ligeres for å stoppe blødning. Før huden lukkes må strengen kontrolleres nøye for blødning. Da det ble en så kraftig blødning fra alle tre pasientene, foreligger det en kritikkverdig svikt ved utførelsen av operasjonene.. Rettsrådet mener dette er et brudd på dyrehelsepersonelloven § 23 om forsvarlig virksomhet.
Da veterinær X innså at X ikke kunne håndtere den oppståtte situasjonen, var X ifølge eierne ikke villig til å bistå med henvisning til annen klinikk. Veterinær X sendte fra seg tre hunder med blødninger som tilsa risiko for sjokkutvikling. Dette er brudd på henvisningsplikten i dyrehelsepersonelloven § 23 nr 4. I tillegg mener rettsrådet dette er brudd på dyrevelferdsloven § 3.
Veterinær X redegjør for at det ble for travelt til å skrive journal, og at dette formodentlig da skulle skrives i ettertid. Rettsrådet har ikke fått forelagt journal. Dersom veterinæren ikke har skrevet journal, er dette et brudd på dyrehelsepersonelloven § 24 og forskrift om journal for dyrehelsepersonell § 5 (3). Sistnevnte bestemmelse fastsetter at journal skal skrives uten ugrunnet opphold.
Rettsrådet uttaler seg ikke om økonomiske forhold mellom veterinær og eier.
Rettsrådets konklusjon
Veterinær X har ved sin behandling brutt dyrehelsepersonelloven § 23 om forsvarlig virksomhet. I tillegg har X brutt dyrevelferdsloven § 3 ved å utsette dyr for unødige påkjenninger og belastninger.
Manglende journal vil være et brudd på dyrehelsepersonelloven § 24 og journalforskriften § 5 (3).