Saken ble sendt inn i brev datert 25.10.14 fra veterinær X til rettsrådet for vurdering.
Bakgrunn
Veterinær X vaksinerte den 21.02.14 en flokk på 76 sauer av rasen gammelnorsk spelsau med Covexin 8 multivaksine. Ifølge veterinæren Xs journal virket dyra «alment ok». Sauene var ikke klipt og hadde mye tovet ull. Det ble derfor vaksinert mellom frambein og bryst på partiet uten ull. Videre skrev veterinær X i sin etterfølgende redegjørelse av 25.10.14: «Det var ikke tørt og fint der slik det burde være, men heller noe klissete. Jeg vaksinerte der likevel og byttet nål oftere enn jeg pleier. Jeg byttet nål hver 10. sau.”
Eier A tok kontakt med veterinær X neste dag og fortalte at dyra var halte. De ble mer og mer halte de neste dagene og ble allment tydelig påkjent på fjerde dag etter vaksinasjonen. Ca. 50 sauer ble etterhvert syke og ble behandlet med antibiotika og NSAIDS.
Innledningsvis ble bare de sykeste dyra behandlet, men etterhvert ble alle de syke sauene behandlet med benzylprokainpenicillin (Penovet®) i 3 dager. Hos ca. 30 dyr utviklet det seg store abscesser under armhulen/brystet. Disse abscessene ble etter hvert ble åpnet, drenert og skylt lokalt med jod. Flere veterinærer var involvert i behandlingene. I alt seks søyer og 24 lam døde eller ble avlivet. To av søyene ble sendt til obduksjon på Veterinærinstituttet sammen med bakteriologisk undersøkelse av vaksineglass.
Diagnose for begge søyer: Påvist bakteriell sårinfeksjon/flegmone ved bogen, brystet og buken. Påvist Trueperella pyogenes (Arcanobacterium pyogenes). Påvist moderat fibrinøs bronkopneumoni. Dyrking fra vaksineglass: Fra glass med ca. 20 ml vaksinerester ble ingen bakterievekst påvist ved primærutsæd eller etter oppformering i serumbuljong. Dyrking fra tomt glass ga rikelig vekst av Trueperella pyogenes.
Det veterinærmedisinske rettsråd er i brev av 25.10.14 fra veterinær X bedt om å vurdere selve vaksineringen, og om det var uforsvarlig å vaksinere på det stedet der vaksinen ble satt.
Rettsrådets vurdering
Covexin 8 har følgende Indikasjoner: Sau og storfe: Aktiv immunisering mot lammedysenteri, «struck», pulpanyre, malignt ødem, bakteriell hemoglobinuri, miltbrannsemfysem, bråsott og tetanus. Lam: Passiv immunisering via kolostrum fra vaksinerte søyer. Vaksinen skal gis subcutant.
Bivirkninger beskrevet i Felleskatalogen over preparater i veterinærmedisinen er følgende: «Unntaksvis hypersensitivitetsreaksjoner. Sjelden forbigående lokal reaksjon på injeksjonsstedet».
SPC for produktet av desember 2014 angir at hele 75-100 % av vaksinerte dyr kan få reaksjoner på vaksinen. Disse reaksjonene er vanligvis en lokal hevelse eller hardhet på injeksjonsstedet, men kan også omfatte mild hypertermi, abscess eller andre reaksjoner i det underliggende vev på injeksjonsstedet.
Det bildet og sykdomsforløpet som er beskrevet i denne saken faller etter rettsrådets vurdering ikke under det som er beskrevet under vanlige bivirkninger av vaksinen. Derimot er det overveiende sannsynlig av at det har blitt en infeksjon med Trueperella pyogenes hos et stort antall sauer ved vaksinasjonen. Mulige årsaker til dette kan være uriktig vaksinasjonsteknikk med hensyn til injeksjonssted, svikt i aseptikk, håndtering av sprøyter, kanyler og vaksineglass.
Vaksinen skal gis ved subkutan injeksjon på et egnet rent sted med ivaretakelse av aseptisk prosedyre.
Veterinær X vaksinerte sauene mellom frambeina og brystet på et parti som ikke var tørt og rent. Dette er etter rådets vurdering kritikkverdig.
Det forhold at det tomme vaksineglasset inneholdt bakterier, tyder på at veterinæren ikke har fulgt anbefalte aseptiske prosedyrer. Rettsrådet mener det er sannsynlighetsovervekt for at det er årsakssammenheng mellom vaksineprosedyren og det at flere sauer døde av infeksjon.
Rettsrådets konklusjon:
Veterinær X har ved sine vaksinasjonsprosedyrer i denne saken ikke handlet forsvarlig i henhold til dyrehelsepersonelloven § 23 om forsvarlig virksomhet.