Sak nr. 1614 Hest - kolikk

Kategori
Dyr
Hest
År
2015
Referansesaker

Hest - kolikk

Rettsrådet har mottatt en klage på veterinær Xs behandling av hest i forbindelse med kolikk. Saken gjelder en varmblods ridehest født 2003, «E», eier A.

 

Bakgrunn

Hesten fikk kolikksymptomer fredag den 06.02.15. Hesten hadde rullet seg og sparket seg under magen. Eier A hadde gitt meloksicam mikstur (Metacam®) per os. Veterinær X ble tilkalt og kom ved 16.00 tiden.

 

Ifølge veterinær Xs journal var hesten da allment i orden, den virket rolig og hadde normale auskultasjonsfunn over hjerte og lunger. Puls var 45 slag/min, respirasjon 20/min, og rektaltemperaturen var 37,5°C. Slimhinnene var rosa, noe tørre, og kapillærfyllingstiden var normal. Hesten hadde noe nedsatte tarmlyder på venstre side. Den ble behandlet med 5 ml butorfanol (Dolorex® Vet.) Det ble satt inn venflon og gitt Ringer-acetat 5 liter iv. Veterinær X var til stede mens væske ble gitt, i alt ca. 2 timer.

 

Eier A ringte igjen samme dag ca. kl. 23.30 og ba veterinær X om å komme. Ved ankomst viste hesten tegn til smerter og lå i boksen, men kom seg raskt på bena. Den hadde drukket selv siden forrige besøk. Hesten virket nedstemt og noe smertepåvirket. De kliniske funn var som ved forrige besøk. Hesten ble igjen behandlet med 5 ml Dolorex® og 5 liter Ringer-acetat iv. Den fikk også 1 liter parafin per os. Umiddelbart etter at hesten fikk Dolorex®, ble den eksitert og kastet seg rundt i boksen. Den kom seg raskt og ble ikke påført noen alvorlige skader. Den fikk ytterligere 5 liter Ringer acetat gjennom natten og den hadde også litt avføring. Veterinær X var der i 4-5 timer til væsken var gitt. Veterinær X sederte ikke hesten ytterligere for å rektalisere eller legge ned sonde fordi den hadde hatt avføring.

 

Eier A  ringte igjen vakttelefonen kl. 06.30 lørdag morgen da hesten på ny rullet seg i boksen. Da veterinær X ankom, var de kliniske parametere normale som tidligere. Den fikk da metamizol (Vetalgin®) 60 ml iv., og den kviknet til umiddelbart. Eier A ønsket likevel å konsultere en veterinær hun kjente, veterinær Y. Veterinær Y ankom etterhvert stallen, mens veterinær X fortsatt var der. Veterinær Y sederte da hesten og forsøkte å legge ned sonde, men da begynte hesten å blø så kraftig fra nesen at sondering ble avsluttet. Det ble lagt inn nytt venekateter og hesten ble satt på væske på nytt. Den ble også rektalisert, og det kjentes et stortarmparti som var meget hardt på grunn av mye innhold. Veterinær Y mente det kunne være colon transversum Y kjente som var fylt. Hesten ble fulgt opp utover dagen av veterinær X.

 

Veterinær X tilså hesten på nytt lørdag kveld og ga smertelindring. Veterinær X var tilbake søndag den 08.02.15 om morgenen og igjen noe senere på dagen. Veterinær Z overtok behandlingen mandag 09.02.15 om morgenen. I følge veterinær Zs forklaring, tilså vakthavende veterinær X hesten siste gang ved 5-6 tiden om morgenen mandag. Hesten ble behandlet daglig av veterinær Z og den 12.02.15 av veterinær Y. Etter dette var den frisk og trengte ikke mer behandling.

 

Rettsrådets vurdering

 

Eier A har flere spørsmål i forbindelse med behandlingen. Rettsrådet har gitt sin vurdering av disse nedenfor:

 

  1. Ble alle nødvendige undersøkelser gjort for å stille riktig diagnose?

Ved undesøkelse av kolikkhester er det nødvendig å rektalisere. Nedleggelse av nese svelgsonde i diagnostisk øyemed må gjøres ved allmenpåkjente pasienter og pasienter med rektalfunn som indikerer leieforandringer, samt hester som ikke har respondert på første gangs behandling. For å forvisse seg om det foreligger overtrykk i ventrikkelen, er det påkrevet å skylle magesekken med vann gjennom sonden gjentatte ganger. Unntaket er dersom ikke forholdene ligger til rette for dette på grunn av fasiliteter eller mannskap til å holde hesten, eller at hesten er så urolig at dette vil medføre fare for hesten og/eller mennesker.

 

Selv om hesten ikke viste entydige symptomer på kolikk, finner rettsrådet det kritikkverdig at veterinæren ved den første undersøkelsen ikke foretok rektalisering. Dette tatt i betraktning av at hesten tidligere på dagen hadde fått smertestillende og vært liggende. 

 

Ved 2. gangs undersøkelse fredag kveld ble ikke rektalisering utført og heller ikke nedførinng av nese-svelgsonde. Rettsrådet finner også dette forholdet kritikkverdig.

  

  1. Ble riktig behandling satt inn tidlig nok?

Ved første undersøkelse fikk hesten betennelsesdempende og smertestillende legemidler og væske. Dette er en mye brukt behandling ved kolikk. Ved 2. gangs undersøkelse fikk den også 1 liter parafin per os, riktignok uten at det går klart fram om det var eier eller veterinær som ga det.

 

Rettsrådet mener at 1 liter parafin er utilstrekkelig mengde dersom man på dette tidspunktet hadde stilt diagnosen forstoppelse i tykktarmen. En adekvat undersøkelse ved rektalisering og sondering kunne på dette tidspunkt ha gitt et bedre grunnlag for stille diagnosen.

 

Etter rådets mening ble behandlingen igangsatt tidlig nok, men diagnosegrunnlaget var for dårlig utredet, jf ovenfor under pkt 1.

 

  1. Fikk hesten adekvat væskebehandling?

Hesten hadde normal kapillærfylningstid og fikk til sammen 15 liter væske (Ringeracetat) fredag kveld/natt og ytterligere 10 liter lørdag morgen, samt 10 liter utover dagen. Hesten ble fulgt opp med væskebehandling på søndagen. Den fikk derfor etter rådets skjønn tilstrekkelig med væske, og det er heller ikke beskrevet kliniske symptomer på at den var dehydrert.

 

  1. Hvorfor fikk ikke hesten parafin?

 

Ved første gangs undersøkelse fikk hesten ikke parafin, fordi diagnosen tykktarmsforstoppelse ikke var stilt. Det står i veterinærens journal fra 2. gangs besøk fredag natt at hesten fikk parafin per os da det ikke var mulig å legge ned sonde «da hesten eksiterer».  Den fikk også parafin per os lørdag ettermiddag/kveld og søndag morgen. Det er ikke ved alle tilfelle angitt mengden parafin som ble gitt, men i to av tilfellene fikk hesten 1 liter. Rettsrådet har ikke grunnlag for å uttale seg om hvem som faktisk administrerte parafinbehandlingen.  

 

  1. Ble hesten utsatt for unødvendige smerter?

Kolikk er en svært smertefull tilstand, noe eier forsto da hun ga hesten smertestillende pr. os før veterinæren kom. Etter dette kom veterinærene hver gang de var budsendt og ga smertestillende legemidler. I tillegg var de der over flere timer flere ganger og observerte hesten. På grunnlag av dette kan rådet ikke se at hesten ble utsatt for unødvendige smerter.

 

  1. Hadde vakthavende veterinær kompetanse på behandling av hest med ordinær sykdomstilstand som kolikk.

Ut fra forelagte journaler var veterinær X klar over hvilke undersøkelser som bør gjøres ved kolikk hos hest. Ut over dette er det ikke mulig for rettsrådet å vurdere veterinær Xs kompetanse ut fra foreliggende dokumentasjon.

 

  1. Hvorfor reagerte hesten min så kraftig på smertestillende fredag natt? Ble den satt i rett åre?

 

Det er vanskelig for rettsrådet å uttale seg om det smertestillende legemiddelet ble satt korrekt intravenøst.   Eksitasjon er beskrevet som en vanlig bivirkning av butorfanol gitt intravenøst til hest.  Det er liten grunn til å tro at dette hadde negativ effekt på sykdomsforløpet.

 

Rettsrådets konklusjon

Rådet mener det var kritikkverdig å ikke rektalisere, samt å ikke føre ned nesesvelgsonde i alle fall ved  2. gangs undersøkelse hos en hest som hadde vist kolikksymptomer. Veterinær X har med dette ikke handlet forsvarlig etter dyrehelsepersonelloven § 23 om forsvarlig virksomhet.