Mattilsynet Region R mottok en klage på veterinær X fra eier, A, i forbindelse med behandlingen av hennes hest som hadde kolikk. Mattilsynet har i brev datert 02.05.15 bedt rettsrådet vurdere om veterinær X i dette tilfellet utførte sin veterinærpraksis i samsvar med krav til forsvarlig virksomhet i dyrehelsepersonelloven § 23.
Bakgrunn
Saken gjelder en Frieser hoppe, «E», 11 år, eier A. Veterinær X ble ringt opp den 30.11.14 om en Frieser hoppe som hadde skjelvinger, nedsatt appetitt og som hadde ligget mye. Den hadde hatt avføring. Veterinær X reiste straks ut til hoppa. Ifølge veterinær Xs journal (datert 30.11.14) hadde hoppa da rektaltemperatur 38,6 °C, puls 48 slag/min og 20 /min i respirasjon. Den var urolig og virket ubekvem. Hoppa hadde noe sekret i nesen bilateralt. Ved auskultasjon fant veterinær X normale lyder over lunger og buk. Veterinær X anførte at slimhinner, kapillærfylningstid (crt) og lymfeknuter var uten anmerkning. Diagnoser: Anoreksi. Generell smerte/ubehag. Hesten fikk smertestillende legemiddel flunixin iv. Infusjon med 5 liter Ringe-acetat ble iverksatt, men tekniske problemer med veneflonen gjorde at en del væske kom subcutant. Ifølge eier ble hesten ikke rektalisert, og det ble heller ikke gjort forsøk på nedlegging av nese/svelgsonde. I veterinær Xs journal er dette heller ikke beskrevet.
Veterinær X ble oppringt på ny samme dag da veneflonen ikke fungerte som den skulle. Det ble anbefalt å gå med hesten. Etter en stund ringte eier A opp for 3. gang da hun mente tilstanden hadde forverret seg. Veterinær X kom da for å undersøke hesten. Ifølge veterinærens journal hadde hesten da 60 slag/min i puls, 32/min i respirasjon og 40,0°C i temperatur. Det hadde samlet seg noe væske subcutant på halsen på venstre side. Det ble først forsøkt å legge inn veneflon på høyre side, men dette lyktes ikke. Det ble da lagt inn ny veneflon i høyre side som fungerte, og behandling med Ringer-acetat fortsatte. Det ble heller ikke rektalisert eller lagt ned sonde ved dette besøket.
Fordi hesten hadde feber ga veterinær X antibiotika (42 ml penicillin, Penovet®) i.m samt trimetoprim /sulfa (Norodine® vet. oralpasta) pr os. Etter dette ble det ikke tatt ytterligere kontakt med veterinær X.
Veterinær Y ble tilkalt tidlig morgen 01.12.14. Ifølge eier As redegjørelse fikk hesten parafin og hadde avføring senere på dagen.
Hesten døde den 04.12.2014 og ble obdusert ved Veterinærinstituttet. Under kommentar i svarbrevet (datert 30.12.14) fra Veterinærinstituttets obduksjon hadde hesten hadde hatt en mindre ruptur i magesekken som hadde gitt fôrlekkasje til bukhulen og en sekundær bukhinnebetennelse. Rupturen av magesekken skjedde sannsynligvis kort tid før hesten døde.
Eier A hevder at veterinær X:
utviste manglende kompetanse på behandling av hest ved ordinær sykdomstilstand som kolikk
hadde manglende internkontroll på behandlingsutstyr og medisiner ved uttrykning.
i to av tilfellene satte veneflon som ikke fungerte og førte til ytterligere skade/ny sykdom/akutt tilfelle.
Eier A hevder videre at «hesten døde sannsynligvis som følge av manglende korrekt behandling av kolikksymptomer på et tidlig tidspunkt».
Rettsrådets vurdering
Ved undersøkelse av en hest med symptomer som beskrevet i anamnese og undesøkelser, kan en ikke utelukke kolikk. Ved undersøkelse av hester med mistanke om kolikk hører det med å foreta rektalisering. Nedleggelse av nese svelgsonde i diagnostisk øyemed må gjøres ved allmenpåkjente pasienter og pasienter med rektalfunn som indikerer leieforandringer, samt hester som ikke har respondert på første gangs behandling. For å forvisse seg om det foreligger overtrykk i ventrikkelen, er det påkrevet å skylle magesekken med vann gjennom sonden gjentatte ganger. Unntaket er dersom ikke forholdene ligger til rette for dette på grunn av fasiliteter eller mannskap til å holde hesten, eller at hesten er så urolig at dette vil medføre fare for hesten og/eller mennesker.
Det forhold at hesten spiste noe høy etter behandling med flunixin meglumin, tyder ikke på et overtrykk i magesekken på det tidspunktet. Da veterinær X ble tilkalt på nytt allerede samme dag hadde symptomene imidlertid forverret seg. Hesten hadde da høy feber, høy puls og var allment påkjent, noe som indikerte en alvorlig tilstand. Rettsrådet finner det kritikkverdig at veterinær X på dette tidspunktet ikke utførte rektalundersøkelse og nedføring av nesesvelgsonde med skylling av magesekk.
Da det ikke foreligger journaler fra neste behandlende veterinær, kan rådet ikke uttale seg om denne manglende undersøkelsen har hatt betydning for utfallet eller ikke.
Intravenøs væskebehandling er vanligvis indisert ved behandling av kolikk. Forsøk på å behandle hesten med Ringer-acetat ble gjort med bruk av feil og uhensiktsmessig utstyr. Rettsrådet finner det kritikkverdig at veterinær X ikke hadde med seg egnet utstyr da X påtok seg stordyrvakt.
Rettsrådets konklusjon
Rettsrådet mener at veterinær X ikke handlet forsvarlig etter dyrehelsepersonelloven § 23 ved å unnlate å rektalundersøke og føre ned nese-svelgsonde, og ved at veterinær X ikke hadde med seg egnet utstyr da X hadde stordyrvakt.