Bakgrunn
Mattilsynet Region T har opprettet tilsynssak mot veterinær X på bakgrunn av klager i to ulike saker, med to ulike klagere. I klagene blir det hevdet at veterinær X har utført sin veterinærvirksomhet i strid med kravene til forsvarlig virksomhet. Tilsynssaken gjelder to forhold, hvorav det ene omhandler fødselshjelp hos hund, og det andre omhandler hest med kolikk. Mattilsynet ber rettsrådet i brev 15.06.15 om å vurdere om veterinær X i disse to tilfellene har handlet i samsvar med dyrehelsepersonelloven § 23 om forsvarlig virksomhet. Rettsrådet har behandlet hver sak for seg. Kolikksaken (sak 1614/2015) ble oversendt Mattilsynet i brev 16.10.15. Foreliggende uttalelse gjelder fødselshjelp hos hund.
Eier A og eier B klaget til Mattilsynet i brev av 27.3.15 på klinikk R på det de mener er mangelfull behandling av deres hund, «E», Chihuahua, tispe, 3,5år. Klagen ble rettet mot veterinær X.
Eierne oppsøkte klinikk S lørdag 21.03.15 ca. kl. 10.30 på grunn av forestående fødsel hos hunden. Eierne opplyste at det var 63 dager siden siste paring, men at det hadde vært symptomer på oppstart av fødsel i flere dager uten resultat. Hunden ble undersøkt klinisk av veterinær Y, og det ble konstatert at det forelå oppblokking av cervix, men ingen veer. Fostervannsavgang var ikke observert. Røntgenundersøkelse bekreftet tre valper, og ved ultralydundersøkelse ble det avdekket pulsaktivitet på minst to av valpene. Klinikk S ønsket ikke å igangsette behandling med véstimulerende middel, fordi de de ikke hadde ressurser (manglende anestesipersonell) til å følge opp eventuelle komplikasjoner med et keisersnitt. Pasienten ble derfor henvist til klinikk R.
Eierne ankom ifølge sin redegjørelse av 27.03.15 klinikk R ca. kl.13.00. Etter en innledende klinisk undersøkelse ble det ifølge journalen (JD-2015-2372) ikke påvist avvikende forhold ved hjerte/ lunger, bevegelser, kroppsholdning, slimhinner eller puls. Hunden var ifølge journalen «svært stinn i buk, ved palpasjon kjennes ikke bevegelser av fostre.» Det ble videre funnet at livmorhalsen var åpen, og det ble igangsatt behandling med kalsium iv og véstimulerende middel (oxytocin) i.m. Behandlingen ga ikke ønsket effekt. Det ble deretter lagt inn veneflon, og kalsium ble gitt intravenøst i tillegg til ny dose oxytocin, denne gangen iv. Ifølge veterinærens redegjørelse ble veneflonen lagt innledningsvis, og kalsiumbehandlingen ble gitt før første dose oxytocin. Ca. kl. 14.00 ble det konkludert med at behandlingene ikke ga effekt på fødselsforløpet, og veterinæren anbefalte keisersnitt. Ifølge veterinærens journal hadde eier innledningsvis gitt uttrykk for at keisersnitt ikke var ønskelig.
Veterinær X ønsket å hente kollega veterinær Z som skulle være utførende kirurg under keisersnittet. Veterinær Z bodde i nærheten, og det ble av tidsbesparende hensyn valgt å hente ham med bil. Ifølge veterinær Zs redegjørelse ankom han klinikken ca. kl. 14.30. Hundens eier opplyser i sin første redegjørelse at veterinær Z ankom ca. kl. 15.40. I etterfølgende redegjørelse korrigerer eier dette til kl. 14.40. Klinikkens anestesiprotokoll angir at anestesien (metadon iv, propofol, indusert sevufluran anestesi) ble innledet kl. 14.52. Keisersnittet ble gjennomført av veterinærene uten øvrig dyrehelsepersonell til stede, og forløp uten komplikasjoner. Ca. kl. 16.00 ble eier meddelt at tispa hadde det bra etter inngrepet, men at alle tre valpene var døde. Det ble ikke påvist hjerteslag hos noen av valpene ved uttak fra livmor. Gjenopplivningsforsøk i 20 minutter lyktes ikke. Det ble notert fibrin i fostervannet hos en av valpene. Tispa ble behandlet med antibiotika og smertestillende legemidler etter oppvåkning og fikk med smertestillende legemiddel tramadolhydroklorid (Tramadol®) ved hjemsendelsen.
Dyreeierene klager på at veterinær X:
1) forlot tispa i en kritisk fase,
2) igangsatte keisersnittet for sent etter manglende effekt av medisinsk behandling,
3) ikke lot dem få være med inn under operasjonen,
4) ikke ga dem fyllestgjørende skriftlig informasjon etter inngrepet
Det klages dessuten på at veterinær Z opptrådte arrogant.
Rettsrådets vurdering
Klinikk R stilte seg velvillig til henvisningen fra klinikk S, og mottok pasienten ca. kl. 13.00. Uten unødig opphold ble pasienten undersøkt og behandlet. Det forelå ikke opplysninger om fostervannsavgang, og det var relevant å innlede behandling med ve-stimulerende midler. Dette var også i tråd med anbefaling fra henvisende klinikk. Siden både røntgen- og ultralydundersøkelse var foretatt av henvisende klinikk, var det ikke nødvendig å gjenta disse undersøkelsene.
Det synes å være enighet om at veterinær X var i behandlingsrommene eller i umiddelbar nærhet i tidsrommet fra kl. 13.00 til 14.00. Veterinær X hadde derfor god mulighet til å overvåke responsen på igangsatt medisinsk behandling. Ut ifra en totalvurdering av situasjonen var anbefaling om keisersnitt et korrekt valg. Da veterinær X forlot klinikken for å hente veterinær Z var det gått minst 15 minutter etter siste behandling (intravenøst) med oxytocin, uten noen form for klinisk respons. Klinikkens resepsjonspersonale var til stede på klinikken. Rådet kan ikke se at det var uforsvarlig av veterinær X å forlate pasienten for en periode på 30-40 minutter på dette tidspunktet.
Eierne ankom klinikk R ca. kl. 13.00, og ble innskrevet kl. 13.10. Anestesi for keisersnitt ble innledet kl. 14.52. Rådet mener tiden som ble benyttet for å observere effekt av medisinsk behandling var adekvat i foreliggende situasjon, og at tiden fram til påbegynt keisersnitt ikke var unødig lang. Det forelå ikke indikasjoner på at dette var et haste-keisersnitt ved ankomst til klinikken.
Rådet mener at veterinærer ikke er forpliktet til å etterkomme krav fra dyreeiere om å få være til stede på operasjonssalen ved kirurgiske inngrep. Det er imidlertid ikke uvanlig at eiere kan bidra til å håndtere valper i et tilstøtende rom ved keisersnitt. Ved dette keisersnittet var det fravær av hjerteaktivitet hos valpene ved uttak, og derfor behov for veterinærfaglig innsats ved forsøk på gjenopplivning. Rådet mener det er innenfor kravet til forsvarlig virksomhet at to veterinærer foretok keisersnitt og håndterte valper uten øvrig dyrehelsepersonell til stede.
Generelt mener Rådet at det er viktig med god muntlig og skriftlig informasjon til eier ved konsultasjoner og operasjoner. Rådet har ikke tilstrekkelig grunnlag for å påstå at den muntlige informasjonen eier fikk, ikke var god nok i dette tilfellet. Det framgår ikke av sakens dokumenter at det ble gitt skriftlig informasjon om etterbehandling av tispa etter operasjonen. Veterinær X burde ha utgitt slik skriftlig informasjon, eventuelt gjort dette senest dagen etter.
Rådet uttaler seg ikke om subjektive opplevelser av kommunikasjon og oppførsel hos noen av partene.
Rettsrådets konklusjon
Veterinær X har ikke opptrådt uforsvarlig i henhold til dyrehelsepersonelloven § 23 om forsvarlig virksomhet.