Sak nr. 1626 Hund – skade framben

Kategori
Dyr
Hund
År
2015
Referansesaker

Hund – skade framben

Bakgrunn

I e-post av 06.08.15 ber B forsikringsselskap rettsrådet om å foreta en vurdering av veterinærbehandling av vorstehhunden «E», f. 31.03.14, tilhørende A. Behandlingen ble gitt av veterinær X ved klinikk R.

 

Hunden skadet seg på tur i skogen den 12.06.15, og ble undersøkt og behandlet av veterinær X samme dag. Det ble i journalen beskrevet en skade lateralt for carpus med kommunikasjon til ledd og i tillegg skade av en sene. Det ble skyllet ledd, suturert sene og hud og deretter bandasjert med immobiliserende skinne. Det ble tatt et røntgenbilde i forbindelse med denne konsultasjonen. Dette er ikke journalført, men framgår av faktura fra samme dag. Rettsrådet har fått seg forelagt dette bildet. Det framgår videre av samme faktura at hunden fikk utlevert klindamycin (Antirobe ®) og meloksikam tabletter (Metacam ®).

 

Eier A ble informert om at dette var en alvorlig skade til ledd, og at hunden kunne bli hemmet av skaden framover.

 

Dagen etter, den 13.06.15, var hunden til kontroll. Poten var hovnet opp, og det hadde kommet mye puss i bandasjen. Sårbehandling ble utført, og ny bandasje ble lagt på. Informasjon om prognosen ble gitt eier telefonisk dagen etter. Ved kontroll den 16.06.15 hadde hevelsen gått ned. Det ble avtalt kontroll med fjerning av dren den 17.06.15.  Hunden bet av seg bandasjen og noen hudsting om kvelden/natten og måtte derfor til annen veterinær den 17.06.15.  

 

Ny kontroll med bandasjeskift ble utført på klinikk R den 19.06.15 v/veterinær Y. Hunden belastet ikke benet. Etter sedasjon ble såret vasket med klorhexidinsåpe, tørket, og ny bandasje med skinne ble lagt på. Ved kontroll den 22.06.15 ble det informert om at hunden nå belastet benet mer. Hunden ble sedert og undersøkt, og det ble registrert instabilitet i benet fra side til side.  Det ble gitt laserbehandling av operasjonssåret, og dette ble gjentatt den 25.06.15. Eier A opplyste ved kontrollen den 29.06.15 at hunden belastet foten mindre enn før. Bandasjen var gjennomvåt av sårvæske. Det ble igjen registrert instabilitet fra side til side. Hunden ble da henvist til klinikk S for vurdering av skaden.

 

Hunden ble undersøkt ved klinikk S av veterinær Z den 03.07.15. Hunden gikk delvis på benet, hadde nedsatt bevegelighet av carpus, men det ble ikke registrert instabilitet i sideplanet. Det ble besluttet at hunden skulle gå uten bandasje. Dette fungerte delvis bra, men hunden viste smerteytring ved aktivitet. Ved kontrollen den 09.07.15 ble det besluttet å sette på ny avstivende bandasje. Denne bandasjen bet hunden av, og ny immobiliserende bandasje ble lagt på av veterinær ved klinikk T den 13.07.15.

 

Ved ny kontroll den 20.07.15 hos veterinær Z ble det beskrevet at hunden ikke tok støtte på foten, og det var fylning i carpus og nedsatt bevegelighet ved fleksjon av leddet (ca. 90 grader). Purulent leddbetennelse ble påvist ved mikroskopi. Røntgenundersøkelse ble utført, og funnet ble beskrevet i journalen som: «bløtdelsskade og avsprengningsfraktur av den distale del av ulna». Da dette var en skade fra 12.06.15 med store sekundærforandringer ble det vurdert vanskelig å behandle tilstanden med godt resultat med tanke på en framtid som trekkhund. Det ble derfor besluttet å avlive hunden.

 

Rettsrådets vurdering

Røntgenundersøkelse, vurdering av funn og fullstendig behandling er ikke beskrevet i journal fra klinikk R v/veterinær X den 12.06.15. Rettsrådet finner at journalen fra skadedagen er svært mangelfull og ikke i overenstemmelse med kravene til journal nedfelt i dyrehelsepersonelloven § 24 annet ledd og journalforskriften §§ 3 og 4.

 

Røntgenbildet fra den 12.06.15 ble tatt av begge carpalledd i ett plan, dorsoventralplan. Rettsrådet mener at røntgenundersøkelser ved slike skader skal tas i minst to plan. Det innhentede bildet viser en tydelig bløtdelshevelse medialt og lateralt for carpus. Bildet viser også en avsprengningsfraktur av distale ulna. Dersom veterinær X hadde foretatt en nærmere gransking av røntgenbildet, eller, slik rådet mener er nødvendig, tatt bilder i flere plan, ville avsprengningsfrakturen på ulna som forelå, vært tydeligere verifisert. Da det senere oppsto komplikasjoner på grunn av vedvarende instabilitet og infeksjon, ble det vanskeligere å behandle primærskaden kirurgisk i ettertid.

 

Medikamentell behandling er ikke tilstrekkelig beskrevet i journalen fra skadedato, og rettsrådet kan derfor ikke uttale seg om den antiinfektive behandlingen har vært adekvat i dette tilfellet. Rettsrådet vil også påpeke at etterfølgende antibiotika/smertebehandling skal rekvireres fra apotek og ikke selges fra klinikken.

 

På bakgrunn av det som er påpekt ovenfor, mener rådet at veterinær X ikke har fulgt opp hunden på faglig forsvarlig måte da X behandlet hunden den 12.06.15.

 

Rettsrådets konklusjon

Veterinær X har ikke handlet forsvarlig i henhold til dyrehelsepersonelloven § 23 om forsvarlig virksomhet. Veterinær X har heller ikke ført journalen i samsvar med dyrehelsepersonelloven § 24 andre ledd, jf journalforskriften §§ 3 og 4.