Bakgrunn
Mattilsynet, Region R har i brev av 24.09.15 bedt Rettsrådet om å vurdere forsvarligheten i utført veterinærvirksomhet i tre konkrete saker knyttet til veterinær X. Mattilsynet har mottatt flere bekymringsmeldinger, og det er opprettet tilsynssak mot veterinær X.
De to første sakene (kasus 1a og 1b) gjelder samme pasient, som først behandlet for prostataproblemer, senere kennelhoste. Den tredje saken (kasus 2) gjelder tanntrekking på grunn av bittfeil.
Kasus 1a
Collie langhår, hann, «E» ca. 6,5 år, tilhørende eier A, ble undersøkt av veterinær X den 08.02.15 på grunn av forøket drikkelyst og urinering, ukontrollert urinering inne, og smerter. Symptomer fra prostata hadde vært et problem to år tidligere, og kastrering var da anbefalt av en annen veterinær. Foruten klinisk undersøkelse, ble det den 08.02.15 tatt en utvidet blodprofil. Veterinær X konstaterte at prostata var smertefull, og journalførte at prostata var «2-3 ggr større enn en mellomstor hundens prostat». Hunden ble behandlet med antibiotika og prednisolon.
Operasjon av prostata samt kastrasjon ble avtalt og gjennomført den 13.02.15. Veterinær X beskriver i sin journal av 13.02.2015 en kirurgisk prosedyre med innsnitt langs penis, og at vevsbiter ble plukket fra prostata og omkringliggende vev med bruk av trokar, selvholdende sårhake (gelpi retrakto) og «lange gripere- forceps». Det ble dessuten aspirert fra prostata og området rundt. Prosedyren ble gjennomført ved hjelp av videofiberkamera og «blind stabilisering». Ifølge journalen fjernet veterinær X 2/3 av prostata og omkringliggende vev. Hunden ble kastrert.
Hunden var tilbake for å fjerne sting den 20.02.15. Det er journalført at eier syntes hunden fungerte betydelig bedre, samt at veterinæren ved rektal undersøkelse kunne konstatere at prostata fortsatt hadde en normalisert størrelse slik den var umiddelbart etter inngrepet. Eier A har i sin redegjørelse i ettertid opplyst at hunden ikke fungerte optimalt etter inngrepet, og at den begynte å urinere og defekere inne, og virket sky og usikker.
Hunden ble av andre grunner avlivet ved en annen klinikk den 10.03.15 (omtalt under sak 1b). Veterinæren ved denne klinikken ba om tillatelse til å obdusere hunden, og i den anledning ble prostata observert. Veterinæren kunne ikke finne tegn til arr/sutur i bukveggen, eller konstatere at prostata hadde vært operert, og sendte kjertelen til patologisk undersøkelse ved Labolklin. Beskrivelsen fra patolog var at prostata var intakt med normal arkitektur, uten tegn til operasjon eller arr. Veterinær X gir i brev til Mattilsynet datert 22.09.15 en omfattende redegjørelse av saken. Veterinær X beskriver blant annet: «Etter min anatomisk kunnskap, vevene er tatt omtrentlig fra prostata og cyctene ble aspirert i omringende området».
Rettsrådets vurdering
Veterinær X var tydelig i sin konklusjon innledningsvis; hundens problemer var knyttet til prostata. Planlagt operasjon var rettet mot prostata, og eier fikk inntrykk av, og betalte for en «prostataoperasjon». Rådet mener at innledende undersøkelser i for liten grad dokumenterer type og grad av problem i prostata. Det er ikke beskrevet bruk av ultralyd eller røntgen i journalen, verken den 08.02.15 eller på operasjonsdagen. Journalen gir heller ikke en fullstendig beskrivelse av anestesien, men det ble benyttet en kombinasjon av Domitor/Metadon/Ketalar (medetomidinhydroklorid/metadon/ketaminhydroklorid).
I forbindelse med operasjonen foreligger det to, noe forskjellige, journalførte beskrivelser av operasjonen; den ene beskrivelsen er utlevert til og framlagt av eier A, den andre er framlagt av veterinær X. Begge journaler har angitt: «Siste oppdatering 13.02.2015 22:25», men det er avvik i pre- peri- og postoperativ informasjon. Rådet mener at operasjonsbeskrivelsen er mangelfull. Journalendringer framgår heller ikke slik det det er krav om. Rettsrådet finner at kravene i forskrift om journal for dyrehelsepersonell §§ 4 og 8 således ikke er oppfylt.
Det er ikke benyttet billeddiagnostikk, og det burde vært gjennomført en grundigere utredning før et kirurgisk inngrep av denne type. Totalt sett har ikke veterinæren beskrevet funn som berettiger kirurgisk intervensjon. Det er dessuten ikke dokumentert i hvilken grad veterinær X sikret at kirurgien var målrettet og presis. Rådet formoder at operasjonen er gjennomført, men synes det er oppsiktsvekkende at det på avlivningstidspunktet 24 dager etter operasjonen ikke kunne påvises arr/sutur i bukveggen og i prostata. Beskrivelsen fra den patologiske undersøkelsen er konklusiv; inngrepet har ikke vært av en slik karakter og omfang som veterinær X selv har journalført og informert om.
Rettsrådets konklusjon
Verken diagnostikk eller operasjonen er utført på en faglig forsvarlig måte. Samlet mener rådet at dette utgjør et brudd på dyrehelsepersonelloven § 23 om forsvarlig virksomhet. Journalen er knapp og ufullstendig, og endringer i journalen er heller ikke utført i henhold til regelverket. Rettsrådet finner at veterinæren med dette har brutt journalforskriften §§ 4 og 8.
Kasus 1b
Samme hund som beskrevet i sak 1a, ble syk sent på kvelden den 08.03.15, med symptomer fra luftveiene. Eier kontaktet veterinær X pr. telefon på vakt, og veterinær X fikk høre hundens avvikende respirasjon og hoste gjennom telefonen. Det er enighet om at veterinær X tolket symptomene som kennelhoste, og tilbød seg å ringe inn resept på apotek neste dag, slik at eier A kunne starte behandling. Neste dag ble imidlertid hunden verre, og eier A konsulterte en annen klinikk 09.03.15, med journalført besøk den 10.03.15. Her ble hunden avlivet etter innledende undersøkelser. På bakgrunn av undersøkelsene samt obduksjon, ble det konkludert med at hundens symptomer skyltes pneumothorax og blødning i lungene.
Mattilsynet ønsker en vurdering av om det er forsvarlig veterinærvirksomhet å stille diagnose kennelhoste pr tlf/sms, og skrive ut antibiotika til en tungpustet hund med brekninger, uten klinisk undersøkelse.
Rettsrådets vurdering
Forutsetningen for å yte forsvarlig rådgivning pr telefon er at det innhentes fyllestgjørende informasjon. Det synes å være enighet mellom dyreeier og veterinær om at hundens symptomer kom akutt, med hoste og brekninger. Eier A beskriver dessuten at hunden var tungpustet, noe veterinær X ikke nevner i sin etterfølgende redegjørelse. Veterinær X har ikke journalført henvendelsen. Dette er et brudd på den alminnelige journalplikten, jf journalforskriften § 3. Som følge av manglende journal, har rådet ikke grunnlag for å hevde at symptomene som forelå burde utløst undersøkelse og behandling på tidspunktet for første kontakt på kvelden 08.03.15. Rådet vil imidlertid påpeke at forskrivning av legemidler på basis av informasjon pr telefon, uten klinisk undersøkelse, er uforsvarlig og ikke i tråd med god legemiddelforvaltning.
Rettsrådets konklusjon
Veterinær X har i dette tilfellet brutt dyrehelsepersonelloven § 23 om forsvarlig virksomhet ved å forskrive antibiotika uten klinisk vurdering av kasus. Videre har veterinæren misligholdt sin journalplikt, jf journalforskriften § 3.
Kasus 2
Labrador retriever tispe «F» født 24.02.14, eier B, ble presentert for veterinær X den 18.02.15 på bakgrunn av opplysninger om at hunden hadde smerte i munnen, og at den hadde feilstilte tenner. Veterinær X har beskrevet i sin journal at hjørnetennene i underkjeven (304, 404) presset mot tannkjøttet i overkjeven, og skapte «kronisk skade». Det ble besluttet å fjerne tennene 304 og 404. Operasjonen ble gjennomført samme dag, og veterinær X har journalført: «Fikk tenne ut etter noen timer arbeid. De så hele ut». Veterinær X hadde ikke fungerende røntgenapparat denne dagen. Eier B har i sin redegjørelse i ettertid beskrevet at veterinær X viste henne to tenner som X opplyste om var fjernet i sin helhet. Hunden ble behandlet med antibiotika og smertestillende postoperativt, og det ble ikke gitt noen informasjon om mulige komplikasjoner. Rådet har blitt forelagt en kopi av et røntgenbilde fra hundens underkjeve tatt ved klinikk S. Bildet er ikke påført dato eller identifikasjon. I journalutskrift fra samme dyreklinikk er det den 06.02.15 (altså ved tidligere dato enn veterinær Xs journal) journalført at det er tatt røntgen av hundens underkjeve, og at bildet viste gjenværende røtter til både 304 og 404. I journal av 07.05.15 fra klinikk T er det tilsvarende beskrevet røntgenbilder med rotrester fra 304 og 404. Klinikken fjernet rotrest fra 404 denne dagen, og den 17.09.15 ble det foretatt tilsvarende operasjon med fjerning av rotrest fra 304.
Rettsrådets vurdering
På bakgrunn av klinikk T sin journaldokumentasjon legger rettsrådet til grunn at det gjensto betydelige deler av røttene til tennene 304 og 404 etter operasjonen hos veterinær X.
Ved bittfeil, som i dette tilfellet, foreligger det flere muligheter for å løse problemet: tannregulering, tanntrekk eller reduksjon av tannkrone og rotfylling. Veterinær X valgte tanntrekk. Dersom tennene ikke fjernes i sin helhet, slik som i dette tilfellet, vil det oppstå komplikasjoner i ettertid, selv om tannkjøttet gror. Veterinær X kvalitetssikret ikke sitt arbeid i tilstrekkelig grad, og det kan synes som X ikke har behersket metoden for å utføre den prosedyren X valgte. Hunden er som følge av dette påført unødig lidelse og eier er påført økte kostnader.
Rettsrådets konklusjon
Veterinær X har brutt dyrehelsepersonelloven § 23 om forsvarlig virksomhet ved ikke å forsikre seg om at alle tannrester var fjernet ved operasjonen den 18.02.15.
Avsluttende merknad
Rettsrådet finner at veterinær X i alle de foreliggende tilfellene har brutt dyrehelsepersonelloven § 23 om forsvarlig virksomhet. Gjentatte brudd på dyrehelsepersonelloven kan gi grunnlag for advarsel etter § 34 i nevnte lov.