Rettsrådet har mottatt en klage fra A, eier av irsk setter hannhund som ble behandlet for magedreining den 24.10.15 av veterinær X ved klinikk R.
Bakgrunn
Hunden («E», f. 01.01.08), ble syk med uproduktive brekninger og hadde forøket bukomfang og krummet rygg om ettermiddagen den 24.10.15. Hunden ble brakt til klinikken samme kveld. Ifølge veterinær Xs journal datert 24.10.15 viste røntgenundersøkelse av buken forstørret, gassfylt ventrikkel. Hundens slimhinner var normale, og hunden var oppegående. Det var ingen ytterligere beskrivelser av hundens sirkulatoriske tilstand. Det ble gjort flere forsøk på å legge ned magesonde, og deretter ble det forsøkt «rulling», uten at dette endret situasjonen. Kirurgisk behandling ble derfor vurdert som eneste løsning.
Ved åpning av buken ble det registrert forstørret milt, og milten ble derfor fjernet. Ventrikkelen ble åpnet, tømt, lukket og festet til bukveggen. Ifølge veterinær Xs redegjørelse til rettsrådet (udatert), oppsto det noe forurensning med mageinnhold til bukhulen, og bukhulen ble derfor skylt med isotont saltvann før den ble lukket. Da klinikken ikke hadde døgnåpent, ble hunden i samråd med hundepasser sendt hjem for væske-, antibiotika- og smertebehandling.
Dagen etter, den 25.10.15, var tilstanden til hunden forverret. Veterinær X anbefalte da hundepasser å reise til klinikk S for videre behandling. Hunden ankom klinikk S om formiddagen den 25.10.15. Den var da tydelig nedstemt, febril og dehydrert. Slimhinnene var bleke, og hunden ville bare ligge. Den ble væske-, smerte- og antibiotikabehandlet og overvåket klinisk. Det ble vurdert at hunden måtte behandles slik at den ble mer sirkulatorisk stabil, før eventuell reoperasjon. Tilstanden forverret seg utover natten, og det ble i samråd med eier besluttet å reoperere hunden om morgenen den 26.10.15.Hunden døde ved innledning av operasjonen. Kirurgen åpnet buken og registrerte blodig væske med råtten lukt i bukhulen. Det ble også funnet en barnål fritt i bukhulen. Det ble påvist en uttalt peritonitt. Ventrikkelen var suturert fast til venstre side av bukveggen.
Hunden ble deretter sendt til obduksjon ved NMBU Veterinærhøgskolen. Obduksjonsrapporten (datert 04.12.15) beskrev en transmural gastropexi av antrum pylorus til venstre side av bukveggen. Det ble også funnet suturer som lukket gastrotomien i corpus ventriculi. Det ble påvist hemorragisk væske i bukhulen, og omentet var mørkerødt med multiple blodkoagler. Diagnosen var akutt, uttalt, diffus peritonitt.
Hundeeier klager på manglende postoperativ oppfølging /behandling, og at de ikke ble henvist videre til klinikk S etter operasjonen den 24.10.15.
Rettsrådets vurdering
Magedreining er i utgangspunktet en alvorlig tilstand som nødvendiggjør evakuering av gass og mageinnhold. Foreliggende opplysninger tilsier at hundens tilstand ved konsultasjonen om kvelden den 24.10.15 ikke var kritisk, og det var således et godt utgangspunkt for videre behandling.
Rettsrådet er kritisk til valg av ”rulling” for å forsøke å løse opp dreiningen. Funnet av en dilatert ventrikkel og stor milt burde tilsi forsiktighet med en slik prosedyre. Forstørret milt er ikke uvanlig ved en slik tilstand, og dette kan normaliseres etter at ventrikkelen (og milten) er dreid tilbake på plass ved bukinngrep. Veterinær X har ikke i tilstrekkelig grad beskrevet en tilstand som tilsa at milten burde fjernes.
Det er ikke beskrevet forsøk på å føre ned sonde etter reposisjonering av ventrikkel. Dette burde vært gjort, slik at mageinnhold kunne vært forsøkt evakuert uten å åpne ventrikkelen. Evakuering av ventrikkelinnhold ble i dette tilfellet gjort ved å åpne ventrikkel, noe som enkelte ganger er nødvendig. Det bør likevel være mulig å etablere en prosedyre for dette som minimaliserer faren for kontaminering av bukhulen. Åpning av ventrikkelen innebærer en risiko for lekkasje ut til bukhulen dersom det ikke ligger inne en magesonde, og en har sug tilgjengelig.
Valg av prosedyre og suturmetode for fiksering av ventrikkel på venstre side (jamfør obduksjonsrapport) var ikke optimal. Ventrikkelen anbefales fiksert ut på høyre side eller ventralt rett til side for snittlinjen i bukveggen for å få en naturlig anatomisk posisjonering av ventrikkelen. Transmural gastropexi er ikke anbefalt da det lett blir lekkasje mellom suturene. De oppståtte komplikasjonene kan etter rettsrådets vurdering settes i direkte sammenheng med de prosedyrene som ble utført ved operasjonen.
Magedreiningspasienter krever god oppfølging/behandling særlig første døgnet postoperativt. Dersom dette ikke kan gjøres av veterinær som opererer om natten, skal det henvises til klinikk med mulighet og kompetanse til å følge opp pasienten. Komplikasjonen med kontaminering av buk, burde i seg selv ha utløst en intensiv post operativ oppfølging. Rettsrådet mener det er kritikkverdig at hunden ikke ble henvist videre rett etter operasjonen den 24.10.15.
Det er svært knapp journalføring fra veterinær X både når det gjelder beskrivelse av hundens kliniske tilstand og detaljer ved operasjonen. Det foreligger ingen beskrivelse av ventrikkelens utseende, graden av torsjon, hvordan tømmingen foregikk og miltens tilstand. Gastropexien er ikke beskrevet, hvordan denne ble utført, og til hvilken side av bukveggen. Journalen beskriver ikke pasientens tilstand og operasjonen på en tilfredsstillende måte. Viktige opplysninger er utelatt i journalen, og kravene i journalforskriften er således ikke overholdt.
Rettsrådets konklusjon
Veterinær X har ved sin utførelse av operasjonen og oppfølgingen av pasienten brutt dyrehelsepersonelloven § 23 om forsvarlig virksomhet. Videre er veterinær Xs journal ufullstendig på flere punkter, og journalen i sin helhet anses derfor mangelfull. Mangelfull journalføring er brudd dyrehelsepersonelloven § 24 om ordnede opptegnelser og journalforskriften § 4.