Rettsrådet mottok et brev fra kjøper A datert 13.10.16. A kjøpte en hest av rasen Nederlandsk varmblods ridehest (KWPN), vallak, født 2003, av selger B. Kontrakt mellom kjøper og selger var signert den 24.03.14. Kjøper ønsker at rådet uttaler seg om selger har overholdt opplysningsplikten i forbindelse med salget.
Bakgrunn
Rettsrådet har fått seg forelagt journalene fra selgers veterinær X for perioden 2012 – 2014, samt fra kjøpers veterinær Y, som undersøkte hesten etter overdragelsestidspunktet. En oppsummering av relevante deler av journalene gis nedenfor, i kronologisk rekkefølge.
2012
Hesten ble ifølge journalene tilsett av veterinær X seks ganger i 2012, hvorav fire journaler omhandler halthet hos hesten:
Den 17.01.12 ble hesten undersøkt da den hadde blitt akutt halt en uke før. Ved undersøkelse var hesten haltfri og ble ikke behandlet.
Den 13.03.12 var hesten utgangshalt i venstre forben og venstre bakben. Med bøyeprøver og lokalbedøvelse ble halthet lokalisert til venstre og høyre kodeledd på forbena, samt halthet fra knær og haseledd på bakbena. Hesten ble behandlet i flere ledd.
Ved kontroll den 20.03.12 var hesten haltfri.
Allerede den 27.03.12 var hesten tilbake hos veterinæren for undersøkelse og var også da halt etter bøyeprøver og ble behandlet på nytt i kodeleddene på forbena og haser og knær på bakbena.
2013
I 2013 ble hesten tilsett av veterinær X 18 ganger.
Første gang var den 28.01.13. Da ble hesten for første gang diagnostisert med smerter fra hovleddet på venstre forben ved hjelp av bøyeprøver og lokalbedøvelse og behandlet i leddet. I følge journalen ble hesten behandlet med «cel24 + hy50 + gen». Sannsynligvis er disse henholdsvis et kortisonpreparat, Celeston Chronodose®, et hyaluronsyreperparat, Hy-50 ® og et antibiotkum gentamycin.
Hesten ble behandlet på ny i dette hovleddet den 04.02.13, denne gangen uten at det ble brukt kortison.
Også den 25.02.13 ble hesten funnet å være halt fra venstre forbens hovledd og behandlet som ved første gangs behandling den 28.01.13.
Dagen etter, den 26.02.13, ble det foretatt en røntgenundersøkelse som ble beskrevet med «hovbein osteolytiske kompresjoner i framkant. Mindre multiple utvidede kanaler i hovseneben.» Det er usikkert om dette er lokalisert i framkant av hovbenet, eller mest sannsynlig, i framkant av hovleddet.
Den 11.03.13 ble hesten på ny undersøkt av veterinær X. Hesten visste halthet fra venstre forben og forøket halthet etter bøyeprøver av tåleddene. Veterinæren mistenkte ligamentskade i området av hovsenebenet og anbefalte MR (Magnetresonanstomografi) av venstre forben.
Den 03.04.13 kom hesten tilbake for ny undersøkelse. Det ble funnet halthet på venstre forben, 1 grad ved bøyeprøve av venstre forbens kodeledd, og 2 grader halthet ved bøying av venstre forbens hovledd. Det går ikke fram av journalen at hesten ble behandlet da.
Det samme gjentok seg den 15.04.13. Hesten var omtrent like halt, men det ble ifølge journalen ikke igangsatt noen behandling.
Behandling ved klinikk R i S i 2013
Den 11.05.13 var hesten til MRI hos veterinær Z ved klinikk R i S. Det foreligger to besvarelser fra denne undersøkelsen:
Den ene er på engelsk, inkludert bilde. Følgende er å bemerke (rettsrådets norske oversettelse): Det er funnet en markert fylning i hovleddet. Med prominente osteofytter (nebbdannelser) dorsalt i leddet. Det er proliferende (fortykket) leddkapsel. Videre er det tilsynelatende irregulær leddbrusk. Dette er ifølge besvarelsen sammenfallende med diagnosen osteoartritt. Det er videre bemerket fylning i hovsenebensbursaen, irregulære forandringer i hovsenebenet mot dype bøyesene, samt med forandringer også i den dype bøyesene der den ligger an mot hovsenebenet i utvendige deler, altså ikke hele bredden av senen. Videre er det bemerket patologiske forandringer i Ligamentum impar, som er et ligament mellom hovsenebenet og hovbenet. Dette er selve bildeavlesningen.
Den andre besvarelsen er en redegjørelse fra veterinær Z ved klinikk R i S til hestens faste veterinær X:
«Tilbakedatering: Det er flere akutte symptomer, forøget synovi både i bursa og hovled. Der ses proliferation af synovialmembran, hvilket også er en «aktiv» tilstand. Osteofytter kan vel komme på ca. 4 uger. Min vurdering er, at skaden kan tilbagedateres ca 4 uger. Prognose: Hesten har en rimelig prognose.»
Videre skriver veterinæren at han har behandlet hesten med platerikt plasma (PRP) i hovleddet og i dype bøyesende, tiludronsyre (Tildren®) ved lokal perfusjon (det er vanskelig å si hvor han har sprøytet inn medikamentet). Samt at hesten er blitt skodd med sykebeslag.
Etter undersøkelsen og behandlingen i S overtok veterinær X på ny oppfølgingen av hesten:
Den 27.05.13 ble hesten vaksinert.
Den 05.06.13 var hesten til kontroll og viste fortsatt halthet inntil 2 grader etter bøyeprøve av hovleddet venstre forbein.
Den 10.06.13 ble hesten behandlet i hovleddet på venstre forben igjen med «triam+gen» ifølge journal. Mest sannsynlig er disse legemidlene et annet kortisonpreparat, triamcinolon (Kenacort-T®) samt antibiotikum gentamycin.
Den 17.06.13 var hesten tilbake hos veterinær X og viste da 1 grad halthet i venstre forben. Den ble da behandlet med « poly+gen, metacam, tildren inf». Her er det sannsynlig at hesten ble behandlet i det samme hovleddet med Polyglycan®. Videre fikk hesten Metacam®, et betennelse- og smertedempende legemiddel, trolig enten intravenøst eller per os. Tildren® som hesten også fikk i S, ser ut til å være gitt som infusjon som er det fabrikanten anbefaler.
Hesten kom tilbake til veterinær X den 25.07.13 og var da fortsatt 2 grader halt etter bøyeprøve av hovleddet på venstre forbein, og ble behandlet med Tildren®, Metacam® og Hy-50 ®, det siste direkte i hovleddet.
Etter dette ble hesten tilsett av veterinær X den 19.08.13 og var fortsatt halt, men mindre enn 1 grad i trav. Den ble da behandlet med «artramid + gen». Arthramid® er et preparat som brukes til leddbehandling av hest og virkestoffet er polyacrylamid hydrogel (PAAG).
Den 16.09.13 ble hesten undersøkt av veterinær X, og den ble da funnet å være haltfri.
Den 25.09.13 ble hesten på ny undersøkt hos veterinær X, denne gangen hadde hesten noe ødem på pipa på venstre bakbein og var 1 grad halt. Det går ikke fram av journalen at den fikk noen form for behandling.
Den 16. og den 23.10.13 ble hesten kontrollert hos veterinæren igjen og ble funnet å være haltfri.
Den 11.12.13 ble hesten på ny brakt til veterinær X. Den hadde da fått tråkket innvendig grein av skoen inn i hovveggen på høyre framben og var halt på dette benet.
2014
I 2014 ble hesten tilsett av veterinær X syv ganger ifølge vedlagte journalsammendrag.
Første gangen den 15.01.14 da den ble akutt halt etter trening den 07.01.14. Hesten hadde da noe hevelse og ømhet i øvre del av gaffelbåndet på venstre forben. Ultralydundersøkelse viste mindre blødninger i gaffelbåndet. Hesten fikk Metacam® intravenøst. Hevelsen og ømheten ble borte over tid.
Hesten ble behandlet med trykkbølger («shockwave») av veterinær X den 15.01.14 og 27.01.14.
Den 06.02.14 var hesten tilbake hos veterinær X, og han fant at øvre del av bøyesenen på venstre framben var fortykket, men uten ømhet. Det ble påvist små blødninger i senen, og hesten ble behandlet med dimetylsulfoksyd (DMSO).
Den 10.03.14, det vil si to uker før kontrakten mellom kjøper og selger ble signert, kom hesten tilbake til kontroll hos veterinær X. I veterinærens attest etter undersøkelsen er det bemerket at hesten hadde en moderat fortykket øvre del av bøyesene på venstre forben. Rettsrådet legger til grunn at dette var den overfladiske bøyesene. Hesten var haltfri ved undersøkelsen både før og etter bøyeprøver av tåledd, forkneledd, skulder/albue og has/kne/hofte. Hesten var også haltfri etter bruk av grev i tåa eller bruk av kile. Det er ikke spesifisert hvilken av de to metodene som ble brukt.
Etter overdragelsestidspunktet den 24.03.14
Hesten var til kontroll hos veterinær Y ved klinikk T 06.14. Den var til kontroll for en tidligere seneskade på venstre bakben diagnostisert den 25.09.13 av veterinær X. Veterinær Y fant da ingen skade i denne senen. Da hesten første gang ble diagnostisert med denne skaden hos veterinær X i 2013, var hesten uten symptomer etter ca. 3 uker, journalført den 16.10.13. Den ble heller ikke behandlet for denne skaden hos veterinær X.
Den 18.05.15 var hesten på ny hos veterinær Y til undersøkelse. Hesten var ikke utgangshalt. Den hadde en hevelse lokalisert til understøttelsesbåndet til dype bøyesene på venstre framben som ble diagnostisert med ultralyd. Veterinær Y anbefalte boksro med skrittmosjon i tre måneder.
Hesten ble kontrollert med ultralyd av veterinær Y den 19.06.15 og 07.09.15. Hesten var bedre og skulle fortsette sin rekonvalesens.
Hesten var på ny tilbake hos veterinær Y den 08.01.16 med mistanke om seneskade høyre bakben, men veterinæren avkrefter dette ved undersøkelsen.
Neste gang hesten kom til undersøkelse hos veterinær Y var den 06.04.16. Hesten viste da 1 grads halthet venstre bakben, uten spesifikke funn.
Veterinær Y undersøkte hesten på nytt den 30.05.16. Hesten var da ikke utgangshalt på rett spor i skritt og trav, men halt 2 grader på høyre framben ved longering på høyre hånd, ikke halt i venstre framben ved longering på venstre hånd. Ved hjelp av lokalbedøvelser lokaliserte veterinæren haltheten til hovledd og hovsenebensområdet på høyre framben. Hesten ble så behandlet med Celeston Chronodose® i hovleddet på høyre framben.
Den 22.06.16 ble hesten kontrollert, men den var uforandret 2 grader halt på høyre frambein. Veterinær Y konkluderte med at hesten mest sannsynlig nå hadde de samme skadene på høyre framben, som den tidligere hadde hatt på venstre. Dette ble begrunnet med at deler av diagnosene som kom fram den gangen, nemlig skade i hovseneben og dype bøyesene i området, ofte er en dobbeltsidig skade som angriper begge framben. Veterinær Y konkluderte videre med at hesten knapt hadde vært brukt på grunn av seneskader og halthet. Alt tatt i betraktning anbefalte han avliving av dyrevernmessige hensyn.
Hesten ble avlivet av veterinær Æ den 22.09.16.
Opplysninger fremlagt for kjøper i anledning salget av hesten
Selger A løste sin veterinær X fra taushetsplikten vedrørende hesten. Før kontrakten ble signert, hadde veterinær X sendt kjøper kopi av journaler fra sine egne tidligere undersøkelser. Oversendelsen inkluderte også resultatet (attesten) fra undersøkelsen den 10.03.14. Kjøper B fikk seg imidlertid ikke forelagt opplysninger om at hesten var undersøkt i S den 11.05.13 i forbindelse med halthet i venstre framben.
Rettsrådets vurdering
Kjøperen B stiller i sitt brev spørsmål om hvorvidt hun burde ha fått seg forelagt ytterligere opplysninger, med andre ord om den kjøpsrettslige opplysningsplikten er overholdt.
Det følger av dyrehelsepersonelloven § 31 at rettsrådets mandat er begrenset til å omfatte saker av veterinærmedisinsk og dyrevelferdsmessig art. Opplysningsplikten ved salg av dyr er ikke regulert i dyrehelsepersonelloven, men reguleres av kjøpslovens bestemmelser. Det faller med andre ord utenfor rådets mandat å uttale seg om hvorvidt den kjøpsrettslige opplysningsplikten er misligholdt. I foreliggende sak vil rådets uttalelse derfor måtte avgrenses til å omfatte veterinærfaglige vurderinger knyttet til hvilken betydning diagnose/funn på MR undersøkelsen i S eventuelt kan ha hatt for hestens senere plager.
Hesten var undersøkt av veterinær og var haltfri ved kjøp/salg undersøkelsen den 10.03.14. Det ble bemerket en fortykkelse i bøyesenen på venstre forben. Den hadde ifølge journalutskrifter fra veterinær X hatt forandringer også i gaffelbåndet på venstre forben, og ødem på pipe på venstre bakben.
Etter at hesten var solgt fikk hesten en seneskade i understøttelsesbåndet til dype bøyesene som førte til lang rekonvalesens. Det framgår ikke av de journaler rettsrådet har fått seg forelagt, at hesten skal ha hatt en slik skade før overdragelsestidspunktet. Rettsrådet legger derfor til grunn at denne skaden derfor må ha oppstått på et senere tidspunkt.
Etter rettsrådets vurdering skyldes mesteparten av den lange rekonvalesensen etter overdragelsestidspunktet enten skaden som må formodes å ha oppstått etter salget, eller noen av de seneforandringene som var journalført av veterinær X før salget fant sted.
Hesten hadde også en omfattende skade i hovleddet og i overgangen hovseneben dype bøyesene i selve hoven på venstre framben. Den hadde også en forandring i Lig. impar i det samme området. Noen av disse skadene ble kun diagnostisert ved hjelp av MRI-undersøkelsen i S i 2013, som kjøper ikke fikk seg forelagt opplysninger om før salget. Ut fra den dokumentasjonen rettsrådet har fått seg forelagt, har det etter at hesten ble solgt ikke vært symptomer fra det nevnte området.
Rettsrådets konklusjon
De funn som ble gjort på MRI ved klinikk R i S om hestens skader i hovområdet på venstre framben, har etter rettsrådets vurdering ikke forårsaket problemer for hesten etter at den ble solgt.