Klinikk R i S bad i e-post datert 12.10.16 rettsrådet om en faglig vurdering av en sak som omhandlet vaksinering av et valpekull med påfølgende sykdomsutbrudd og død.
Bakgrunn
Eier av stor puddel tispe, A, tok i mai 2016 kontakt med klinikk R for å bestille helsesjekk, vaksine og ID-merking (chip) av tispas valpekull (7 stk). Tispa var blitt vaksinert ved paring. Valpene var født 26.04.16. Eier fikk time 16.06.16 da valpene var syv uker gamle. Kvelden før (den 15.06.16) ble den største av valpene («E») halt på et bakben. Han ville ikke belaste foten og uttrykte smerte. Det ble ikke funnet noe ved røntgenundersøkelsen som ble utført ved klinikk R Valpen ble vaksinert sammen med de seks andre valpene, og i tillegg fikk den en injeksjon av preparatet Loxicom© (NSAID). Valpene ble vaksinert med Nobivac DHPPi, en flerkomponent vaksine. Eier ble ikke informert om at de brukte en annen vaksine enn en som bare inneholdt antigen mot parvovirus, slik det sto beskrevet på klinikk Rs nettside.
Den 17.06.16 virket alle valpene i kullet normale. «E» var bedre i benet og lekte med de andre valpene. Den 18.06.16 ble «E» brått mye dårligere. Hunden skrek når den ble løftet opp og var allment dårlig uten matlyst. Valpen «F» virket også unormalt slapp og spiste lite. Valpen «G» hadde også nedsatt energi og beveget seg stadig mindre. Den 19.06.16 hadde han problemer med å reise seg, bakbena sviktet under ham.
Mandag 20.06.16 tok eier A med seg «E» og «G» til klinikk T. Rettsrådet har ikke fått forelagt journal fra dette besøket, men eier opplyser at veterinæren skrev ut smertestillende mikstur meloksikam (Metacam©) og skisserte et omfattende regime med prøvetaking av «G». Eieren A ønsket å reise til klinikk U for videre behandling.
Oppsummert sykehistorie fra klinikk U:
«G» ble undersøkt første gang den 20.06.16 av veterinær X. Valpen var stiv i bakparten, klarte ikke å reise seg selv men kunne plasseres og bli stående. Veterinær Y utførte nærmere undersøkelse den 21.06.16, og registrerte tiltakende paraparese, nedsatte spinale reflekser og generell slapphet. Røntgenundersøkelsen av hele columna var uten anmerkning. Det ble tatt blodprøve og denne skulle gjentas dagen etter (22.06.16) for å følge utviklingen. Det var økning av akuttfaseproteinet CRP og fortsatt høye AST og ALT verdier. Det ble påbegynt medisinering med antibiotikum klindamycin (Antirobe®). Ved kontroll den 27.06.16 var valpen fortsatt inaktiv med nedsatt mental status, tydelig muskelstivhet og opphørt propriocepsjon i bakparten. «G» ble verre, og ved kontrollen 01.07.16 var han stiv i både for- og bakbensmuskulatur. Det ble nå igangsatt kortisonbehandling forsøksvis. Valpen ble ikke bedre, og eier ønsket avlivning den 13.07.16. Obduksjonsrapporten viste uttalt skjelettmuskeldegenerasjon og mild multifokal meningitt.
«E» som hadde vist halthet på høyre bakben på vaksinasjonstidspunktet, ble undersøkt av veterinær Y den 27.06.16. Valpen hadde vært behandlet med Metacam© med usikker effekt. Den hadde hatt god allmenntilstand, men hadde vist intermitterende episoder med smerter, noe som gjorde den mindre aktiv. Valpen var noe under normalt hold og hadde svakt forhøyet kroppstemperatur (39,2). Den avlastet tydelig høyre bakben og gikk med flektert hofte og kne. Det ble registrert nedsatt propriocepsjon i begge bakben og i tillegg nedsatt tilbaketrekkingsreflekser begge bakben. Den mislikte dyp palpasjon av sakrale del av ryggen og hadde nedsatt PROM (passive range of motion) i høyre kne og hofte. AP, CK og CRP var forhøyet. Forandringer på røntgenbildene sammen med blodprøveresultatet kunne indikere inflammasjon/infeksjon.
Konklusjonen var at «E» hadde et annet klinisk sykdomsbilde enn sin kullbror «G». Det ble besluttet å fortsette med NSAID-behandlingen. Eier A kom tilbake den 29.06.16 da eier A mente den var slappere og hadde mer vondt. Valpen fikk injeksjon med buprenorfin og fentanylplaster.
Eier valgte avlivning av valpen den 30.06.16 i stedet for å gå videre i diagnostikken.
Obduksjonsrapporten konkluderte med:
purulent og nekrotiserende arthritt/periarthritt høyre hofteledd
purulent og nekrotiserende osteomyelitt høyre femur/bekken
Det ble ikke funnet noen inngangsport for infeksjonen.
Valpen «F» var solgt og levert til ny eier. Eieren eier B meddelte til oppdretter A om liknende symptomer som «G». Oppdretter valgte å ta valpen tilbake, og kjøpet ble hevet. Valpen ble deretter overtatt av ny eier. Det ble tatt blodprøve av valpen som deretter fikk kortison i samråd med veterinær Y ved klinikk U. Denne valpen ble avlivet syv uker etter vaksineringen (den 03.08.16). Valpen ble obdusert 08.11.16 etter å ha vært nedfryst. Obduksjonsrapport for valpen «F» konkluderte med uttalt skjelettmuskeldegenerasjon. Disse forandringene var av samme type som beskrevet for «G».
A hevder at avlivingen av tre av de syv valpene var en konsekvens av DHPPi-vaksinen gitt ved syv-ukers alder, og framsetter følgende påstander:
Klinikk R burde ha gitt informasjon omkring vaksinebruken (type vaksine og tidspunkt for vaksinasjon)
Det var en veterinærfaglig feil at valpene ble vaksinert ved 7 ukers alder, da de tidligst skulle vært vaksinert ved 8 ukers alder
Den ene valpen var syk da den fikk vaksine. Det var en veterinærfaglig feil at en syk valp ble gitt vaksine
Det var unødvendig å vaksinere samtlige valper så tidlig, fordi moren ble fullvaksinert ved paring, og morsmelken inneholdt da nødvendig beskyttelse for valpene de første tre levemåneder
Det var en veterinærfaglig feil at valpenes tilstand (størrelse, vekt, ammehistorikk) ikke ble vurdert før vaksinasjon ble besluttet.
Rettsrådets vurdering
Til tross for informasjon på klinikken hjemmeside om bruk av parvovirusvaksine på valpekull, ble det utført vaksinasjon med Nobivac DHPPi. Det ble det ikke diskutert med eier hvilken vaksine som skulle brukes på de syv uker gamle valpene. Veterinæren kan kritiseres for at det ikke ble informert om og begrunnet hvorfor det var innført nytt vaksinasjonsregime av valper ved klinikk R.
Det er ikke faglig uforsvarlig å vaksinere friske valper ved syv ukers alder i stedet for ved åtte uker med de nevnte vaksiner. I begge tilfelle skal revaksinering skje ved 12 uker.
Valpen «E» var halt, med smertereaksjoner, og ble undersøkt, røntgenfotografert og behandlet med NSAIDs, for deretter å bli vaksinert. Dette er ikke i tråd med anbefaling om at kun friske individer skal vaksineres. Det burde derfor ikke vært utført samtidig vaksinasjon av denne valpen. Rettsrådet finner det kritikkverdig og faglig uforsvarlig at den aktuelle valpen ble vaksinert samtidig med de øvrige.
Det er ikke tilstrekkelig dokumentert at vaksinasjon av tispe i tilslutning til drektighet gir full beskyttelse til alle valpene fram til 12 ukers alder. Det er i praksis ikke mulig å avgjøre hvilke individer som har tilstrekkelig beskyttelse fra mordyret, og det er vanlig veterinær praksis at valpene vaksineres ved 7-8 ukers alder uavhengig av mordyrets vaksinasjonsstatus. I foreliggende sak ønsket eier vaksinasjon av valpene i forbindelse med helsesjekk og id-merking.
Når en av valpene i et kull har symptomer som kan være knyttet til sykdom, bør det utløse ekstra aktsomhet ved undersøkelse av de øvrige valpene i kullet. Det bør innhentes og journalføres informasjon om kullets utvikling fra fødselen. Dog er det status på selve undersøkelsesdagen som gir grunnlag for helseattest og vaksinasjon. En av valpene hadde tidligere vist halthet og blitt behandlet med NSAIDs med god effekt. Veterinæren hadde ut ifra denne informasjonen ikke grunn til å mistenke et generelt problem med kullet. Til tross for varierende størrelse på valpene, legger rettsrådet til grunn at veterinæren utferdiget helseattest på bakgrunn av klinisk vurdering av valpene, og dermed heller ikke fant grunn til å unnlate å vaksinere de andre valpene.
Rettsrådets konklusjon
Rettsrådet finner at det var kritikkverdig og faglig uforsvarlig å vaksinere en valp som ikke var klinisk frisk, og dette er et brudd på dyrehelsepersonelloven § 23 om forsvarlig virksomhet. Veterinæren burde opplyst om at det var innført et nytt vaksineregime i forhold til opplysninger på hjemmesiden. Etter rådets mening er dette forhold likevel ikke tilstrekkelig til at rettsrådet vil konkludere med brudd på opplysningsplikten, jfr dyrehelsepersonelloven § 22.
Rettsrådet tar ikke stilling til de økonomiske utlegg som eier/oppdretter har hatt.