SAK NR. 1656 HUND – OPERASJON KORSBÅND

Kategori:
 
Dyr:
Hund
År:
2017
Referansesaker:
HUND - OPERASJON KORSBÅND

Eieren av engelsk setter «E» f. 06.01.10, eier A, henvendte seg i epost til Rettsrådet datert 09.11.16 med klage på behandling/operasjon hos klinikk R v/veterinær X i februar 2016.

 

Bakgrunn

Eieren A opplyser at hunden ikke fungerte normalt på jaktprøver høsten 2015 og at det enkelte ganger ble påpekt halthet hos hunden på utstillinger. Han kontaktet sin veterinær Y, som etter klinisk undersøkelse den 26.01.16 mistenkte korsbåndskade. Det foreligger ikke journaler fra veterinær Y, men en veterinærattest datert 10.11.16, der det angis at han har undersøkt hunden den 26.01.16. I veterinærens attest av 10.11.16, opplyses det videre at hunden over lengre tid hadde hatt periodevis halthet av kort varighet, spesielt etter lengre jakttreninger. Ifølge veterinærens anamnese var hunden tidligere undersøkt for denne haltheten, uten spesifikke funn. Ny halthet oppsto plutselig kort tid før undersøkelsen den 26.01.16. Hunden ble etter hvert henvist til og utredet ved klinikk S inkl. røntgenundersøkelse den 29.01.16 (ifølge veterinær Ys attest den 10.11.16) hvor det ble konstatert korsbåndskade på høyre bakben. Rettsrådet er ikke forelagt journal fra klinikk S.

 

Eier A opplyser i sin redegjørelse av 09.11.16 at han ble anbefalt å ta kontakt med veterinær og spesialist i smådyrkirurgi X ved klinikk R i T. Veterinær X fikk tilsendt røntgenbilder fra klinikk S og undersøkte hunden den 05.02.16. I journal fra veterinær X fra besøket denne dagen skriver han i anamnesefeltet at hunden medio januar 2016 ble akutt halt høyre bakben uten kjent traume. Ved mønstring viste hunden to grader halthet på høyre bakben. Ved palpasjon ble det bekreftet fylning i kneleddet og svak positiv «skuffetest». Det ble tatt nye røntgenbilder som viste fortettet fettpute forenelig med fylning i kneleddet. Veterinær X konkluderte med korsbåndskade og anbefalte operasjon. Metodikken Tibial Plateau Levelling Osteotomy (TPLO) ble diskutert og anbefalt for sannsynlig å gi hunden god funksjon som jakthund. Den anbefalte operasjonen ble utført samme dag. Det ble også utført en medial miniartrotomi og artroskopi. Korsbåndet ble observert delvis (30 %) røket og meniskene var intakte.

Utførlig skriftlig informasjon om operasjonen og anbefalt etterbehandling/rehabilitering ble gitt eier ved henting av hunden.

 

Kontroll ble utført 16.03.16 av veterinær Z ved klinikk R. Hunden var fortsatt halt (1-2 grader) og hadde atrofi av quadricepsmuskulaturen på det opererte benet. Kneleddet var stabilt. Opptrening og fysioterapi ble utført ved klinikk U og etter hvert ved klinikk T i V.

 

Eier A syntes imidlertid at framgangen var liten og spurte veterinær X om implantatet kunne irritere benet. Ved kontroll den 10.05.16 var hunden var fortsatt halt (3°) og reagerte på strekk av høyre hofte. Røntgen av hofter og lumbosakralledd (L7S1) ble tatt, men veterinær X konkluderte med at det ikke fantes en åpenbar årsak til haltheten og anbefalte videre fysioterapi. I journal av 10.05.16 nevnte veterinær X at han vurderte å fjerne implantatet dersom situasjonen ikke bedret seg. Dette mener eier ikke er kommunisert til ham.

 

Eier A fulgte opp med trening på vanntredemølle uten at hunden viste bedring, og den gikk fortsatt mye på tre ben. Veterinær X ble på nytt kontaktet, og eier ba om at implantatet ble fjernet. Dette ble utført den 24.06.16. Veterinær X hadde funnet en forkalket bit på den laterale strekkesenen, og denne biten ble fjernet.

 

Ved kontroll/opptrening hos klinikk T den 18.10.16 ble det registrert at hunden ikke brukte benet i særlig grad. I attest fra veterinær Y, datert 06.01.17 angis det at hunden hadde blitt undersøkt hos han den 28.12.16. og det ble angitt «Halt høyre bakben – 6 grader» samt begynnende muskelatrofi i lårmuskulatur. Det ble ikke funnet smertereaksjon eller instabilitet i høyre kneledd.

 

Veterinær X har journalført en telefonsamtale med eier 19.10.16, der eier gir uttrykk for sin frustrasjon over situasjonen. Veterinær X anbefalte MR av hundens rygg for å avdekke eventuelle nerveskader. Eier A ønsket at veterinær X skulle dekke en slik undersøkelse, noe X avslo. Slik undersøkelse ble derfor ikke foretatt. I brev til rettsrådet datert den 05.01.17 uttrykker eier A at han er skuffet over progresjonen hos hunden og mener den nå er ubrukelig som jakthund.

 

Rettsrådets vurdering

Rettsrådet har blitt forelagt en CD med røntgenbilder og rettsrådets vurdering er i overensstemmelse med veterinær Xs vurdering av disse.

 

Etter rådets mening informerte veterinær X eier A godt i forkant av operasjonen og ga råd om etterbehandlingen, og eier har fulgt opp rådene om fysioterapi og opptrening i basseng.

 

Det forelå informasjon om og tydelige symptomer på at hunden hadde et kneleddsproblem med sannsynlig korsbåndskade. Veterinær X anbefalte operasjon av høyre kneledd da symptomer og røntgenbilder indikerte partiell (delvis) korsbåndsruptur. Etter rettsrådets vurdering var det derfor veterinærfaglig indikasjon for inngrepet foretatt den 05.02.16. Operasjonen (TPLO) ble foretatt etter gjeldende standard. Det er ikke dokumentasjon på forhold som tyder på at veterinæren har oversett andre vesentlige problemer som burde vært utredet forut for operasjonen.

 

Veterinær X har lagt til grunn i sin anamnese at korsbåndsskaden hadde oppstått nylig. Ut fra øvrige opplysninger hadde hunden hatt episoder med halthet i lengre tid. Prognosen i slike tilfeller kan være avventende.

 

Hunden kunne vært ytterligere undersøkt med MR for om mulig å avklare andre årsaker til hundens vedvarende halthet, slik veterinær X anførte i sin journalkommentar av 19.10.16. Kostnader knyttet til en slik MR-undersøkelse er eiers ansvar. Veterinær X journalførte den 24.06.16 at hunden burde holdes i ro i fire uker, og at eier skulle ta kontakt for oppdatering. Eier A tok telefonisk kontakt med klinikk R først i oktober. Veterinær X kan således ikke lastes for at informasjon om eventuell MR-undersøkelse ikke ble kommunisert tidligere.

 

 

Rettsrådets konklusjon

Veterinær X har foretatt en forsvarlig faglig vurdering forut for inngrepet. Det foreligger en fyllestgjørende journalbeskrivelse, og eier synes å ha mottatt relevant informasjon om forutsetningene for prognose og restitusjon ved operasjon. Kneleddet er et komplisert ledd, og ved kirurgisk intervensjon til et ledd kan man aldri garantere et 100 % vellykket resultat.

 

Rettsrådet finner at veterinær X ikke har handlet i strid med dyrehelsepersonelloven § 23 om forsvarlig virksomhet. Rettsrådet finner også at veterinær X har oppfylt informasjonsplikten i hht dyrehelsepersonelloven § 22.

 

Rettsrådet uttaler seg ikke om økonomiske forhold.