Mattilsynet, avdeling R, ber rettsrådet i brev datert 22.11.16 om en vurdering i tilsynssak mot veterinær X. Mattilsynet har mottatt flere klager på veterinær X tidligere og har sendt over saker til rettsrådet for vurdering. Veterinær X har tidligere fått to advarsler av Mattilsynet. Advarsel nummer to er under klagebehandling ved Mattilsynets hovedkontor.
Mattilsynet ønsker Rettsrådets vurdering av veterinær Xs virksomhet i henhold til dyrehelsepersonelloven § 23 om forsvarlig virksomhet.
Bakgrunn
Mattilsynet mottok den 02.05.16 en klage/bekymringsmelding fra dyreeier eier A på veterinær X i forbindelse med kastrering av hannhund «E» og operasjon for lyskebrok hos tispen «F».
Dyreeier hevder i klagen at veterinær X utøvde uforsvarlig veterinærvirksomhet i forbindelse med operasjonene av hennes to hunder den 19.04.16. Eier A hevder også at den videre oppfølging av komplikasjoner som oppsto under og etter operasjonene ikke var forsvarlig.
Epikrise/journal fra veterinær X ble oversendt Mattilsynet den 07.05.16. Ifølge denne journalen er begge hundene ført på samme journalnummer (…). Begge hundene ble sedert/anestesert med medetomidin, ketamin og metadon. Det framgår ikke av journalen den 19.04.16 at det er lagt venflon på noen av hundene. Det er ingen beskrivelse i journalen av de problemene som eier A beskriver i sin klage:
at hannhunden «E» hadde smerteytringer og virket våken (blunket) under operasjonen.
Tispen «F» lå og ristet kraftig da veterinæren begynte operasjonen. «F» virket våken (blunket). Veterinær X ga mer medisin (ikke journalført) uten at dette hadde særlig effekt.
Ifølge eier As forklaring til Mattilsynet den 02.05.16 reagerte hun også på at begge hundene lå rett på et metallunderlag og var våte og kalde, og på dårlig hygieniske forhold i klinikken.
Ifølge eier våknet begge hundene opp først da de kom hjem. «F» våknet opp normalt, men «E» hadde kavende bevegelser med bena og eier fikk ikke kontakt med ham. Munnen var låst. Eier mistenkte en type anfall og reiste til klinikk R i S som lå nærmest. Der fikk «E» flere anfall utover dagen og ble henvist til klinikk T. Ved ankomst klinikk T ble hunden undersøkt og behandlet uten at den ble stabilisert. Hunden ble avlivet og deretter obdusert. Ved obduksjonen ble det påvist forandringer i hjerne og lever som kunne være forenelig med hypoxi. Venstre testikkel ble funnet intra-abdominalt ved åpningen av inguinalkanalen. I tillegg til skriftlig materiale har rettsrådet fått seg forelagt en video som viser hunden «E» i kramper.
Rettsrådets vurdering
Veterinær Xs journal er mangelfull. For vurderingene knyttet til hunden E, legger rettsrådet til grunn journalene fra klinikk U og klinikk T, samt obduksjonsrapporten. Disse støtter opp om eiers beskrivelse av hendelsesforløpet. Rettsrådet legger således til grunn at ingen av hundene hadde venflon lagt inn, og at ingen av dem fikk væske, oksygentilførsel eller ble holdt varme under operasjonen. Dessuten legger rettsrådet til grunn eiers forklaring om at hundene viste tegn på inadekvat anestesi under operasjonen og ble sendt hjem i sedert tilstand. Videre ble det ved obduksjon påvist at venstre testikkel ikke var fjernet ved operasjonen. Dette er sterkt kritikkverdig da målsetning med operasjonen var kastrasjon av en kryptorkid hund. Det er også kritikkverdig at manglende fjerning av testikkel verken er kommentert i veterinærens journal eller meddelt eier.
Obduksjonen understøtter at veterinær X ikke har sørget for å gi hunden «E» tilstrekkelig tilsyn og oppfølging under operasjonen. Manglende kontroll med ventilering og oksygentilførsel har med stor sannsynlighet medført hypoxi og påfølgende hjerneskade.
Disse forhold er sterkt kritikkverdige, og etter rettsrådets vurdering brudd på kravet i dyrehelsepersonelloven § 23 om å utøve forsvarlig virksomhet, herunder kravet om å sikre kvaliteten på sine tjenester, jf. § 23 nr 3.
Journalen er knapp og omhandler begge dyr. Det skal opprettes journal for hvert individ. Det mangler opplysninger om reaksjoner underveis i operasjonen og om etterfylling av anestesimiddel på grunn av smerteytringer. Mangelfull journal er et brudd på forskrift om journal for dyrehelsepersonell § 4.
Eier As påstander vedrørende orden og hygiene er ikke dokumentert. Rettsrådet kan derfor ikke uttale seg om dette.
Rettsrådets konklusjon
Rettsrådet har påpekt flere kritikkverdige forhold ved veterinær Xs utøvelse av veterinærvirksomhet i disse to sakene.
Veterinær X har gjort flere feil ved utførelse av anestesi hos dyr. Videre har veterinær X unnlatt å fjerne begge testikler og har således ikke utført en fullstendig kirurgisk kastering som eier har bedt om og betalt for. Dette er kritikkverdig og i strid med dyrehelsepersonelloven § 23 om forsvarlig virksomhet.
Det er opprettet felles journal for begge individer og i tillegg er journalen til hundene mangelfull, noe som er brudd på kravene i journalforskriften § 4.
Avsluttende merknader
Rettsrådet har gjennom den foreliggende og tidligere saker avdekket flere forhold ved veterinær Xs virksomhet som ikke har vært forsvarlig i henhold til dyrehelsepersonelloven § 23 om forsvarlig virksomhet. Rettsrådet behandlet i 2015 (saksnummer 1598) i alt syv enkeltsaker der det var innmeldt klage til Mattilsynet på grunnlag av behandling av dyr utført av veterinær X. I seks av disse sakene konkluderte rettsrådet med uforsvarlig behandling i henhold til dyrehelsepersonelloven § 23 om forsvarlig virksomhet, og i samtlige saker konkluderte rettsrådet med at det forelå brudd på forskrift om journal for dyrehelsepersonell § 4.
I 2017 har rettsrådet i tillegg til den foreliggende hatt en annen klagesak på veterinær X til behandling (vårt saksnummer 1648). Sistnevnte sak omhandlet klage på Xs behandling av to individer. Rettsrådet konkluderte i nevnte sak med at veterinær X hadde brutt dyrehelsepersonelloven § 23 om forsvarlig virksomhet ved sin behandling av begge individene, og at Xs behandling var sterkt kritikkverdig. I tillegg konkluderte rådet med at veterinær X hadde brutt kravene i journalforskriften § 4.
Rådet har vurdert om pliktbruddene avdekket i de to sakene som har blitt behandlet i 2017 innebærer at vilkårene i dyrehelsepersonelloven § 34 (advarsel) og § 35 (tilbakekall av autorisasjon) er oppfylt.
Etter § 34 kan det gis advarsel hvis pliktbruddet er egnet til å medføre fare for sikkerheten i dyrehelsetjenesten eller påføre dyreeier store belastninger og dyr unødig lidelse. Tilsvarende om vedkommende har utvist adferd som er egnet til å svekke tilliten til yrkesgruppen.
Etter § 35 første ledd kan autorisasjon tilbakekalles eller suspenderes blant annet dersom det foreligger grov mangel på faglig innsikt eller grove pliktbrudd etter loven. Samme reaksjon kan ilegges dersom innehaveren til tross advarsel unnlater å innrette seg etter lov- eller forskriftsbestemte krav, jf andre ledd.
Rettsrådet viser til ovennevnte gjennomgang av saker vedrørende veterinær Xs virksomhet, og vil påpeke at pliktbruddene er mange og i flere av sakene må anses som grove. I flere av sakene har veterinær Xs behandling medført at dyr har blitt utsatt for unødig lidelse. I alle sakene har rådet konstatert brudd på kravene til journalføring, jf forskrift om journal for dyrehelsepersonell § 4.
På bakgrunn av disse forhold mener rådet at veterinær X i sin yrkespraksis som veterinær har utvist atferd som er egnet til å svekke tilliten til yrkesgruppen jf. dyrehelsepersonelloven § 34. Rettsrådet anser som nevnt flere av bruddene på dyrehelsepersonelloven som grove. Vilkårene for å ilegge advarsel etter § 34 må dermed etter rettsrådets vurdering være oppfylt for de to nevnte sakene som er behandlet i 2017. Tatt i betraktning at veterinær X tidligere er ilagt advarsler, og i lys av de to siste sakene rettsrådet har hatt til behandling, vil rettsrådet oppfordre Mattilsynet om å vurdere Xs videre utøvelse av veterinæryrket, jf. dyrehelsepersonelloven § 35.