Mattilsynet i R har i brev av 15.12.16 anmodet Rettsrådet om en vurdering i en tilsynssak angående veterinær X. Mattilsynet har mottatt en henvendelse fra en hundeeier A etter at det ble trukket 31 retente melketenner på hunden. Hundeeieren A mente veterinær X utøvde uforsvarlig virksomhet og brøt opplysningsplikten i saken.
Mattilsynet ønsker Rettsrådets vurdering av saken i forhold til følgende:
Dyrehelsepersonelloven kapittel 3, §13 Utøvelse av virksomhet og §23 Forsvarlig virksomhet
Dyrehelsepersonelloven §22 Opplysning til dyreeier
Dyrehelsepersonelloven §24 Om ordnede opptegnelser og Forskrift om journal for dyrehelsepersonell
Andre forhold som Rettsrådet finner det naturlig å vurdere
Bakgrunn
Dyreeier A oppsøkte veterinær X ved dyreklinikk S den 05.09.16 for vaksinasjon og sjekk av sin blandingshund (Pomeranian/Chihuahua), «E», født 19.04.16.
Ved denne undersøkelsen kommenterte veterinæren ifølge eier at manglende felling av melketenner kunne medføre problemer med cyster i kjeven. Ifølge veterinær Xs journal var hunden urolig og uvillig til tannundersøkelse, men det er anført «Melketenner fortsatt». Det som beskrives av informasjon om tannframbrudd i journalen synes å være generell informasjon gitt til eier, og ikke hundens tannstatus denne dagen. I veterinær Xs redegjørelse av 14.11.16 hadde hunden «retente melketenner» denne datoen. Det var forventet at melketenner skulle ha begynt å løsne siden hundens alder var nærmere 5 mnd, og det var forventet at blivende tenner var kommet til syne. Det ble foreslått dentalrøntgen og trekking av melketenner, men eier A ønsket å avvente, og det ble avtalt ny kontroll av tenner den 12.09.16.
Ved undersøkelsen den 12.09.2016 er det journalført manglende frambrudd av melketenner («insisiver og canines»), og det er anført at permanente tenner som ikke bryter fram (erupterer) kan gi tanncyster. Eier A ønsket ikke at det ble foretatt dentalrøntgen, og ny kontroll ble avtalt om ytterligere to uker.
Den 13.09.16 deltok veterinær X på et lokalt tannkurs ledet av dansk veterinær med spesialfelt odontologi og oral kirurgi. Kursleder ble forespurt om problemer knyttet til manglende frambrudd av blivende tenner. På bakgrunn av generelle synspunkter fra foreleser, valgte veterinær X å innkalle «E» til videre oppfølging allerede den 16.09.16. Eier A ble da informert om at dental røntgen var nødvendig fordi dentalcyster kunne utvikles fort hos en ung hund med manglende frambrudd av blivende tenner.
Ved undersøkelsen den 16.09.16 ble hunden sedert, og det ble innledningsvis tatt seks røntgenbilder. Ansvarlig veterinær var Y. Bildene viste ingen begynnende oppløsning av melketannrøtter. Det ble ikke påvist noen cyster relatert til blivende tenner. Det er journalført en plan om å trekke melketenner og evt cystiske permanente tenner. Fordi eier As tid var knapp, ble det ikke tid til å ta dentalrøntgen av de bakre molarer den 16.09.16. Eier A og hund kom derfor tilbake etter ca. 1 uke for å fullføre undersøkelsen, og for å trekke melketenner hvis blivende tenner fortsatt ikke var brutt fram. Denne undersøkelsen ble utført den 21.09.16. Det er journalført at det fortsatt ikke forelå tegn til oppløsning av melketannrøtter, og det var «Ingen cystiske tenner foreløpig». Denne dagen ble det ifølge journalen trukket 31 retente melketenner. Det ble benyttet human tannlege sammen med klinikkens veterinær, med den begrunnelse at denne kompetansen ville forkorte tiden for inngrepet.
Kostnaden ved behandlingen ble kr. 31.080,-, og ifølge eier A, ble hun forespeilet en egenandel ved forsikringsoppgjør på ca. 5.600,-. Da forsikringsoppgjøret forelå, ble eier As egenandel kr. 14.597,- da forsikringsselskapet ikke dekket kostnader ved human tannlege. Eier A mener at det var unødvendig å foreta en så omfattende tanntrekking på hennes hund. Hun klager dessuten på at totalkostnaden ikke var kommunisert på forhånd. Veterinærene X og Y kan ifølge veterinær X sin redegjørelse i ettertid ikke huske om eier spurte om pris, eller om pris ble kommunisert. Klinikken pleier å oppgi pris med forbehold dersom dette blir etterspurt. Og dersom prisvurdering er gitt, så blir dette lagret. I denne saken er det ikke journalført noe om økonomiske vurderinger.
Rettsrådets vurdering
Et melketannsett hos hund består av 28 tenner. Normalt starter løsning av melketenner ved ca. 4 mnd alder samtidig med frambrudd (eruptering) av blivende tenner. Denne prosessen er normalt avsluttet ved ca. 6 mnd alder da hunden har fått et tannsett av blivende tenner som normalt består av 42 tenner. Manglende løsning av melketenner er ikke uvanlig, og fokus rettes som oftest på feilstilling av blivende tenner fordi retente melketenner forhindrer normal og fysiologisk plassering av de permanente tennene. Dette gjelder ofte hjørnetennene, og beslutning om trekking av melketenner ved 4-5 mnd alder er ikke uvanlig. Dannelse av cyster i forbindelse med manglende frambrudd av blivende tenner er sjelden. Problemer med feilstilling, plassforhold og frambrudd av permanente tenner skjer imidlertid oftere på miniatyrhunder enn på store hunderaser.
I foreliggende sak dreier det seg om en blandingshund mellom raser av miniatyrtype. Manglende løsning av melketenner og framvekst av blivende tenner hos en slik hund den 21.09.16 (23 uker) er uvanlig, men ikke svært avvikende. Rådet legger til grunn at det er risikoen for dannelse av cyster som er lagt til grunn for avgjørelsen om trekking, og ikke feilstilling av blivende tenner, siden blivende tenner ikke var kommet til syne. Det er ikke journalført funn ved dental røntgen som tydet på begynnende cystedannelser. Det ble trukket 31 tenner, altså tre flere enn et normalt melketannsett. Det er ikke journalført detaljer som forklarer dette antallet. Journalførselen er tilfredsstillende, og ut fra denne og de der beskrevne røntgenfunn, mener rådet det ikke forelå tilstrekkelig klinisk grunnlag eller dokumentasjon for at en så omfattende trekking var nødvendig den 21.09.16. Rettsrådet finner derfor tanntrekkingen i foreliggende sak kritikkverdig.
Dannelse av cyster er en mulig komplikasjon, men det forelå ingen røntgenologiske funn som bekreftet dette. Veterinærene skriver i sin journal og redegjørelse at de legger til grunn at 30% av retente melketenner kan gi opphav til cyster. Veterinærene har fokusert på det potensielle problemet med cyster, uten å diskutere alternativer sammen med eier. Selv om det teoretisk er risiko for dannelse av rotcyster ved retente tenner, burde en i dette tilfellet der hunden var så ung, avventet trekking og heller fulgt opp hunden ved hyppige kontroller. Eier A skriver i sin klage at hun kunne ønsket å se an utviklingen i noe lengre tid. Veterinær X har ikke anført at X på noe tidspunkt ønsket en kollegas vurdering av kasus eller henvisning, men presenterte problemstillingen muntlig for en veterinær tannspesialist på et kurs.
Det synes å være enighet om at inngrepets omfang og kostnad ikke ble kommunisert i forkant. Ved et inngrep av slikt omfang skal eier orienteres om kostnad i forkant, uavhengig av om vedkommende selv spør om pris, eller om det foreligger mulig forsikringsdekning. Rettsrådet finner det kritikkverdig at eier ikke ble gitt informasjon om kostnadene ved tanntrekkingen før inngrepet ble gjennomført.
Rettsrådet konklusjon
Hunden «E» ble innledningsvis vurdert av veterinær X. Veterinær Y var senere med på de vurderinger som ble gjort, og inngrepet som ble foretatt den 21.09.16. Rettsrådets konklusjon gjelder derfor begge veterinærene ved klinikk S.
Det forelå ikke tilstrekkelig faglig grunnlag for å trekke totalt 31 tenner på hunden «E» ved hennes alder den 21.09.16. Veterinærene har med dette brutt dyrehelsepersonelloven §13 om utøvelse av virksomhet og § 23 om forsvarlig virksomhet.
Hundeeier A ble ikke i tilstrekkelig grad informert om hvilke alternativer som forelå, og det er kritikkverdig at kostnadsomfanget ikke ble kommunisert på forhånd. Rettsrådet er av den oppfatning at veterinærene har brutt § 22 om opplysning til dyreeier.
Rettsrådet finner ikke grunn til å kritisere veterinærenes journalføring.
Rettsrådet tar ikke stilling til økonomiske forhold mellom partene.