Sak nr. 1671 Hund – kastrering (ovariehysterektomi) tispe

Kategori
Dyr
Hund
År
2017
Referansesaker

Hund – kastrering (ovariehysterektomi) tispe

Rettsrådet mottok i e-post den 08.08.17 en klage fra hundeeier eier A på veterinær X ved klinikk R. Klagen ble framsatt som følge av at hunden måtte avlives på grunn av alvorlige komplikasjoner under og etter operasjon for kastrering den 27.06.17.

 

Bakgrunn

«E» (rase ikke oppgitt), f.24.02.10 ble kastrert den 27.06.17 fordi den ifølge eier  A viste unormal adferd ved løpetid. Veterinær Y var ansvarlig for anestesien, og veterinær X opererte hunden.

 

Ifølge journal av 27.06.17 ble åpning til bukhulen gjort ved midtlinjesnitt fra navle og bakover. Ovariene beskrives som unormale, gjennomsatt med cyster, og vevet rundt blødde lett. Ovariekrøs og kar ble ligert på tre steder med Vicryl 2. Det måtte ligeres på flere steder da det var vanskelig å stoppe blødningen. Ved ligering av cervix begynte buken å fylle seg med blod igjen. Blødningen ble lokalisert til høyre side. Det tok tid å lokalisere blødningspunktet, men veterinærene klarte til slutt å stoppe blødningen. Veterinær X har notert i journalen: «Etter lang tid med forsøket på finne opphavet til blødningen lykkes det til slutt».  Buken ble skylt med saltvann, og det ble notert i journalen at veterinærene kontrollerte at det ikke blødde fra de ligerte karene før de lukket buken. Operasjonen varte i 3 timer og 45 minutter. Hunden ble anestesert med metadon, propofol, ketamin (Ketalar®), diazepam, dexmedetomidin (Dexdomitor®) og butorfanol (Dolorex®). Det foreligger ingen anestesijournal. I tillegg ble det gitt kvalmestillende legemiddel maropitant (Cerenia®), antibiotikum amoxicillin (Clamoxyl®) og smertestillende legemiddel robenacoxib (Onsior®).

 

Hunden var fortsatt ikke våken en time etter operasjonen. Det ble gitt reverseringsmiddel atipamesol (Antisedan®). Veterinærene har i klinikkjournalen beskrevet hunden som fortsatt sovende, som de forventet fordi det ble gitt redusert dose for reversering.  De forventet også at hunden ville sove flere timer utover kvelden. Det er journalført den 27.06.17 at «eier er ok med å få den hjem selv om dette ikke er ideelt» og ga beskjed om at vakten kunne kontaktes ved behov. Det er journalført følgende etterbehandling: «Rp Onsior 7 dager, oxynorm kapsler (3x5 kapsler hver 6. – 8. time) og Synulox 8 dager»

 

Veterinærene skriver i sin etterfølgende redegjørelse av 20.08.17 at det ikke er normal prosedyre å sende hjem dyr fra klinikken før de er våkne. Dette ble eieren «tydelig» informert om. I denne situasjonen ble det gjort et unntak basert på faglig vurdering av to veterinærer da risikoen for postoperativ blødning ved brå oppvåkning var reell. Denne avveiningen ble vurdert fordi veterinær Y var tilgjengelig «døgnet rundt på telefon» og ikke bodde langt unna eieren. Ifølge veterinærene sa eieren til dem at «denne løsningen var grei for henne.» Hun fikk med seg telefonnumrene til veterinær Y og til vakthavende smådyrklinikk i S. Eier A tok kontakt med veterinær Y noen timer etter at hunden hadde våknet opp hjemme og ga beskjed om at hunden virket fin, og hadde urinert og hatt avføring, og for å få forklart hvordan hun skulle få gitt hunden smertestillende tablett. Veterinær Y hadde ifølge klinikkens redegjørelse da sagt at hun kunne avvente å gi dette fram til hunden eventuelt begynte å virke ukomfortabel.

 

Eier A kom tilbake til klinikken dagen etter, den 28.06.17, da hun vurderte at hunden viste tegn på store smerter og ikke kunne stå på bena. Veterinær X tok imot hunden og beskrev i redegjørelsen i ettertid av 20.08.17 at tilstanden var livstruende, og at livreddende behandling straks ble satt i gang. Ifølge journalen lå hunden flatsides, var bevisstløs med rask respirasjon og bankende puls 160/min. Kapillærfylningstiden var <2sek og kroppstemperaturen var noe forhøyet (39,5°C). Tilstanden ble av veterinær X tolket til at hunden var påvirket av sterke smerter. Den ble raskt dårligere.

 

Det ble gitt oksygen ved bruk av maske. Ifølge journalen mislyktes veterinærene med å sette inn venekateter, og det oppsto respirasjonsstans. Hjertekompresjoner ble utført, men uten effekt. Eutanasi ble utført i samråd med eier.

 

Veterinærene utførte to timer senere obduksjon av hunden uten konklusjon angående årsaken til komplikasjonene.

 

Eier A stiller spørsmål ved om en klinikk kan gjennomføre slike operasjoner uten å ha rutiner for å håndtere komplikasjoner. Eier opplyser i sin e-post til rettsrådet 08.08.17 at hun ikke følte seg trygg på å ta hunden med hjem fordi den var nyoperert og ikke helt våken etter å ha gjennomgått en langvarig operasjon grunnet komplikasjoner.

 

 Rettsrådets vurdering

Sterilisering (kastrasjon) av tispe kan utføres når det foreligger medisinske og veterinærfaglige grunner for dette. Det foreligger ikke opplysninger i hundens sykehistorie som tilsier at hunden har hatt vesentlige problemer knyttet til løpetid tidligere, men ifølge journalen på operasjonsdagen er det anført at hunden «Har unormal atferd ved løpetid».

 

Inngrepet (ovariehysterektomi) ble utført under injeksjonsanestesi. Oksygen ble gitt via maske under operasjonen. Etter rådets mening er det en fordel å intubere en hund fra begynnelsen av en anestesi. Det er likevel innenfor forsvarlig praksis å gjøre kortvarige anestesier uten å intubere, så lenge man er klar til å intubere dersom det blir nødvendig på grunn av komplikasjoner, eller at anestesien trekker ut i tid. Det er kritikkverdig at hunden ikke ble intubert under operasjonen da komplikasjoner oppsto.

 

I skjerpende retning er det at det i dette tilfellet var to veterinærer til stede, en som opererte og en annen som anesteserte, så intubering kunne ha blitt gjort uten å forstyrre veterinæren som opererte. I tillegg er det viktig å få informasjon om hvorvidt veterinæren som anesteserte, tilpasset tilførsel av legemidler, væskebehandling og annen støttebehandling til hundens tilstand for å minimere konsekvensene av blodtapet. I hvilken grad dette ble gjort på en forsvarlig måte, kan rådet ikke uttale seg om fordi det mangler en beskrivelse av hvordan anestesien forløp gjennom de nesten fire timene den varte.  Kritiske kliniske parametre som hjertefrekvens, pulskvalitet, slimhinnefarge og respirasjonsfrekvens mangler helt. Heller ikke kroppstemperatur er nedtegnet under eller etter operasjonen, og lav kroppstemperaut påvirker hemostase og legemiddelmetabolisme. Veterinærene beskriver i sin redegjørelse at hunden var under kontinuerlig overvåkning postoperativt, og at vitale parametre ble vurdert regelmessig. Heller ikke dette er journalført, noe som er kritikkverdig.

 

Selv om eier fikk informasjon om å kontakte vakthavende veterinær hvis det skulle oppstå komplikasjoner etter hjemsending, mener rådet det var kritikkverdig at hunden ikke ble oppstallet og monitorert fram til normal oppvåkning. Dette på bakgrunn av de komplikasjoner som oppsto under operasjonen, og det faktum at oppvåkning ikke skjedde slik man forventet. Da hunden neste dag kom inn til klinikken i en svært alvorlig tilstand ble det iverksatt tiltak, men veterinær X greide ikke å få intravenøs tilgang, noe som er en forutsetning for å kunne utøve livreddende behandling.  Siden det ikke er noen beskrivelse i journalen om hundens kritiske kliniske tilstand med hensyn på dehydrering og blodtrykk, er det vanskelig å si hvorfor veterinæren ikke lykkes i å komme intravenøst.

 

 Rettsrådets konklusjon

Veterinærene X og Y har ved sin behandling av denne hunden brutt dyrehelsepersonelloven § 23 om forsvarlig virksomhet ved å ikke oppstalle og monitorere hunden fram til normal oppvåkning, samt ved å ikke intubere hunden under operasjonen da komplikasjoner oppsto.

 

Mangel på anestesijournal er et brudd på journalforskriften §4.