SAK NR. 1675 HEST – TANNBEHANDLING – POSTOPERATIV OPPFØLGING

Kategori:
 
Dyr:
Hest
År:
2017
Referansesaker:
HEST – TANNBEHANDLING – POSTOPERATIV OPPFØLGING

Rettsrådet fikk den 24.08.17 en forespørsel fra Mattilsynet region R om uttalelse i forbindelse med en tilsynssak mot veterinær. Mattilsynet ber om at rettsrådet vurderer om veterinær X ved klinikk S har utøvd sin virksomhet på en forsvarlig måte i henhold til dyrehelsepersonelloven § 23.

 

 

Bakgrunn

Saken gjelder en varmblods ridehest, hoppe, «E», født 30.04.05, eier A. Ifølge eier A kom det i februar 2012 puss ut av den høyre siden av nesa til hesten. Hesten ble da satt på antibiotika av veterinær Y I mars 2012 trepanerte veterinær Y bihulen (Sinus maxillaris) på høyre side.

 

Veterinær Y skrev i sin journal at hesten hadde flytninger ut gjennom midtre meatus i nesen på den høyre siden, og ved punktering av sinus kom det også puss. Videre fant han skade på utvendig side på tann nr. 108 (PM4 i overmunnen på høyre side). Hesten ble behandlet med antibiotikum benzylpenicillinprokain (Penovet®) i.m. i to dager den 13. og 14. februar 2012. Etter dette ble den behandlet med antibiotikumkombinasjonen trimetoprim/sulfadiazin (Norodine® pasta) i 10 dager. Hesten ble brakt inn til kontroll den 24.02.12, og da hadde flytningene avtatt betydelig. Det ble tatt røntgen av hodet, og veterinæren så ingen tegn til rotabscess på den skadde tannen, men det ble påvist væske i sinus. Det ble satt inn venekateter slik at eier kunne behandle hesten videre med antibiotika sulfadoxin/trimetoprim (Borgal®) intravenøst i ytterligere 15 dager. Ved kontroll den 27.03.12 var hesten ikke bra, og undersøkelsen hos veterinær Y viste skader i nevnte tann, men røntgenundersøkelsen var inkonklusiv med hensyn på rot abscess. Hesten ble da trepanert i sinus maxillaris, og det ble sydd fast et dren. Hesten ble behandlet på klinikken noen dager og så sendt hjem med beskjed til eier om å spyle sinus og behandle hesten med gentamysinsulfat (Genta-kel) intravenøst gjennom kateter.

 

Den 16.04.12 var hestens tilstand uforandret, og den ble nå behandlet med krystallinsk penicillin to ganger daglig og rekvirert til klinikk S for tannekstraksjon. Den 02.05.12 kom hesten til klinikk S for å fjerne tann 108. Tannen ble fjernet i sin helhet ifølge journalen. Dette ble gjort i «full narkose» samme dag. «Hullet» etter tannen ble tettet. Etter at veterinær X ved klinikk S, hadde undersøkt hesten med kontrollrøntgen den 03.05.12 og konsultert en kollega, ble hesten lagt i narkose igjen den 04.05.12. Da ble deler av skadet beinmasse i sinus maxillaris fjernet, og et hull fra sinus satt åpent for framtidig spyling og rensing av sinus. Denne operasjonen er ikke beskrevet i egen journal, men omtalt i en senere journal av 28.05.12, samt i eiers redegjørelse datert 25.05.17. Den 21.05.12 ble en propp av plast fjernet der tannen hadde sittet, og denne ble byttet ut med gips «for å øke regenereringen av vevet» og tette hullet hvor tannen hadde sittet. Dette ble ifølge journal av 28.05.12 (2012-378) gjentatt både 25.05.12 og 29.05.12. Det ble anført at hesten var i god form og at det ikke var tegn til sekret fra nesebor.

 

Eier A beskriver i sin redegjørelse av 25.05.17 at hesten har hatt puss i nesen fra juni til september 2012 og beskriver at hver gang hun skulle bytte gips, kjente hun at noe lå inntil tannen ved siden av hullet og var i veien når gipsen skulle inn. Hun tok kontakt med veterinær X og forklarte at noe var galt. Dette ble avvist av veterinær X med beskjed om at kontrollrøntgen var tatt og at alt var i orden. Da hesten fortsatt hadde symptomer fra sinus (neseflodd) høsten 2012, og røntgenkontroll ved klinikk T den 13.09.12 ved veterinær Y viste bit av tannrest igjen i sinus, ble hesten operert for tredje gang den 18.09.12. Operasjonen ble utført etter avtale mellom veterinærene Y og X, samt etter ønske fra eier, ifølge etterfølgende redegjørelse fra veterinær X datert 06.06.17. Det ble funnet rester etter den samme tannen, og denne resten ble fjernet. Sinus ble renset med meisel og spyling og venekateter ble sydd fast for å lette skylling av såret for eier A. Til tross for denne behandlingen grodde såret fra sinus fortsatt ikke, og hesten ble behandlet med antibiotika (penicillin) igjen i februar i 2013. I mars 2013 begynte såret ifølge eier A å gro.

 

Ved rutinekontroll i mai 2017, fire år etter siste operasjon, gikk det hull i huden over sinus, og en bit på ca. 8-10 cm av en infusjonsslange ble fjernet. Ifølge veterinær Xs etterfølgende redegjørelse hadde eier fått beskjed om å fjerne denne. Dette er ikke journalført.

Eier A ønsker en vurdering av behandlingen av hesten utført av veterinær X

 

 

Rettsrådets vurdering

Fjerning av tenner i forbindelse med infeksjoner i sinus er utfordrende i veterinær hestepraksis. Det er ikke uvanlig at hester må reopereres i forbindelse med ekstraksjon av kinntenner. Det er ikke uvanlig at det sitter igjen deler av tenner etter operasjoner der en fjerner kinntenner hos hest. Derfor er det viktig å være særlig aktsom og foreta en god røntgenundersøkelse både før, men ikke minst etter, en slik operasjon, for å forsikre seg om at det ikke sitter igjen tannrester. Det har i dette tilfellet blitt tatt røntgenbilder i forbindelse med operasjonene, men kontrollrøntgen etter operasjon nummer to er ikke nevnt i journalen til veterinær X.

 

Kontrollrøntgen ved klinikk T ved veterinær Y viste et tannfragment fra tann 108. Det foreligger ikke journal som beskriver røntgenbilder tatt etter 2. operasjon. Det foreligger heller ingen omtale av slike røntgenbilder i journalen av 28.05.12 hvor operasjonen den 04.05 er beskrevet. Veterinær X har ved sine undersøkelser etter den 2. operasjonen ikke klart å avdekke at det fortsatt fantes en rest av tanna. Rettsrådet legger til grunn at veterinær X ikke har foretatt kontrollrøntgen og dermed ikke har gjort tilstrekkelige undersøkelser for å kvalitetssikre arbeidet. Dette bidro til at hesten fikk et langvarig behandlingsforløp med plager.

 

Rådet anser den ovennevnte mangelen på postoperativ undersøkelse for å være et brudd på dyrehelsepersonelloven § 23 nr. 3 om å sikre kvaliteten på sine tjenester, herunder at de utføres i samsvar med allment aksepterte faglige normer.

 

De journalførte opplysninger om operasjonsforløp og anestesi er mangelfulle og ikke i overensstemmelse med kravene i dyrehelsepersonelloven § 24 og journalforskriften.

 

Når det gjelder deler av en infusjonslange som ble etterlatt i såret, kan ikke rettsrådet med sikkerhet si om det var eieren eller de to behandlende veterinærene som skulle bære hovedansvaret for dette. Imidlertid skal det journalføres at man har informert eier om etterbehandling. Instrukser om etterbehandling bør dessuten gis skriftlig til eier. Dette både for å sikre at informasjonen til eier blir gitt i en tydelig og klar form, og for å sikre etterrettelighet om hvilken informasjon som faktisk er gitt.

 

 

Rettsrådets konklusjon

Klinikk S ved veterinær X har ikke i tilstrekkelig grad forsikret seg om at alle tannfragmenter ble fjernet den 04.05.12. Dette bidro til at hesten fikk et langvarig behandlingsforløp med plager. Dette anses som ikke forsvarlig virksomhet og er dermed brudd på dyrehelsepersonelloven § 23 nr. 3 om å sikre kvaliteten på sine tjenester, herunder at de utføres i samsvar med allment aksepterte faglige normer.

 

De journalførte opplysninger om operasjonsforløp og anestesi er mangelfulle og ikke i overensstemmelse med kravene i dyrehelsepersonelloven § 24 og journalforskriften.