Sak nr. 1680 Hund – keisersnitt – tap av valp etter bitt fra tispa

Kategori
Dyr
Hund
År
2018
Referansesaker

Hund – keisersnitt – tap av valp etter bitt fra tispa

Rettsrådet er i brev fra veterinær X 10.09.17 bedt om å vurdere ansvaret i forbindelse med tap av en valp etter keisersnitt. Eier A av tispa har framsatt et krav om erstatning mot veterinær X for tapet av valpen.

 

Rettsrådet vil innledningsvis bemerke at det faller utenfor vårt mandat å ta stilling til erstatningsrettslige ansvarsspørsmål. Det rettsrådet kan vurdere, er om behandlingen av tispa var innenfor normen i dyrehelsepersonelloven § 23 om forsvarlig virksomhet. En slik vurdering vil bli gitt nedenfor.

 

 

Bakgrunn

Veterinær X ble kontaktet den 11.09.16 av eier A angående tispa «E», en breton på 4 år. Tispa hadde vist tegn til fødsel siden ca. kl. 23 kvelden før, uten at noen valp var født. Eier A uttrykte bekymring for tispa da hun ikke hadde erfaring med tispefødsler. Hunden ankom klinikken kl. 10.30. Tispa ble undersøkt klinisk, det ble tatt røntgen av buken som viste seks valper med den ytterste (caudale) valp liggende i tverrleie.  Det ble besluttet å forløse ved keisersnitt. Ifølge journalen ble tispa medisinert med antibiotika amoksicillin/klavulansyre (Synulox®), NSAID meloksikam (Metacam®) og anestetikum tiletamin/zolazepam oppløsning (Zoletil®). Anestesi ble vedlikeholdt med Zoletil® gitt to ganger med ca. 45 min mellom. Det ble også gitt lidokain med adrenalin (Lidokel-Adrenalin®) i linea alba.

 

Klinikkassistent Y bisto under og etter operasjonen. Det ble tatt ut seks levende valper ved keisersnittet. Etter operasjonen ble valpene lagt til juret på tispa. Det er uenighet mellom veterinær  X og eier A om hvorvidt tispa hadde våknet av anestesien da valpene ble lagt til juret. Kronologien i hendelsesforløpet går ikke klart fram av journalen.

 

Etter operasjonen ble veterinær X kalt ut på et akuttoppdrag. I sin redegjørelse til rettsrådet av 10.09.17 opplyser veterinær X at X forlot klinikken i ca.1 time.

Ifølge samme redegjørelse gikk klinikkassistenten til og fra oppvåkningsrommet. Klinikkassistent Y beskrev situasjonen som rolig inntil tispa kort tid etter oppvåkning bet en valp i hodet, nakke og lår. Skaden var så omfattende at valpen måtte avlives da veterinær X kom tilbake. Ifølge journalen ble tispe og valper sendt hjem kl. 17.30. Tispa var da våken og valpene hadde fått råmelk.

 

Rettsrådet oppfatter henvendelsen slik at det særlig bes om en vurdering av om det var forsvarlig at 1) at valpene ble lagt til juret på tispa på det tidspunktet de ble, og 2) at veterinær X forlot klinikken og overlot ansvaret for tispa til klinikkassistenten.

 

Rettsrådets vurdering

Ved keisersnitt ønsker man generelt å benytte legemidler med kortvarig effekt som i liten grad påvirker valpene etter fødsel. Det er viktig å velge anestesimiddel som gir kortest mulig oppvåkningstid etter operasjonen. Valget av kombinasjonen zolazepan/tiletamin er etter rettsrådets vurdering ikke optimalt, fordi det gir lengre oppvåkningstid enn ved bruk av andre aktuelle anestesimidler. Rettsrådet kan imidlertid ikke ut fra de foreliggende opplysninger si om dette har hatt betydning for tispas oppførsel etter operasjonen. 

 

Det er sjelden at tisper skader valper etter fødsel. Det er imidlertid en noe større risiko for at tispa kan skade valpene etter et keisersnitt. Et keisersnitt er en påkjenning for tispa og kan føre til postoperative smerter. Tispa kan også være forvirret etter anestesien og kan derfor oppføre seg unormalt fram til hun er helt våken. Ved normal fødsel kommer valpene ut én av gangen og tispa får tid til å slikke hver valp før neste valp blir født. Ved keisersnitt er alle valpene der på en gang, og har blitt tørre før tispa får slikke dem. Alle disse forhold kan føre til at hun bli stresset og kan skade valpene. Samtidig er det viktig for valpene å få råmelk så tidlig som mulig etter fødsel, og det er derfor vanlig praksis å legge valpene til tispa så snart som mulig etter at de er kommet ut.  

 

Journalen er ufullstendig, knapp og mangler tidsangivelser etter keisersnittet. Dette er etter rettsrådets vurdering kritikkverdig, og må anses som brudd på kravene til journalføring i journalforskriften § 4.

 

Den mangelfulle journalen gjør det vanskelig å få et nøyaktig bilde av hendelsesforløpet etter at operasjonen var avsluttet. Rettsrådet har derfor ikke har tilstrekkelig dokumentasjon for å vurdere tispas tilstand da valpene ble lagt til juret.  

 

For en vakthavende veterinær vil det oppstå situasjoner der de ulike oppdragene som ringes inn må prioriteres. På generelt grunnlag er det ikke uforsvarlig å overlate ansvaret for overvåkningen av en tispe etter keisersnitt til en assistent, forutsatt at assistenten har nødvendig erfaring og kompetanse. Etter rettsrådets vurdering var det i dette tilfellet ikke kritikkverdig at veterinæren forlot klinikken etter at operasjonen var avsluttet.

 

Rettsrådet tar som nevnt innledningsvis ikke stilling til økonomiske forhold mellom partene.

 

Konklusjon

Rettsrådet finner det ikke uforsvarlig ihht dyrehelsepersonelloven § 23 at veterinær X under de foreliggende omstendigheter forlot klinikken etter operasjonen. Rettsrådet finner det heller ikke uforsvarlig å legge valpene til tispa kort tid etter avsluttet operasjon.

 

Journalen er mangelfull og ikke i henhold til kravet om journalføring i journalforskriften §4.