Mattilsynet avdeling R, har i e-post av 02.11.17 bedt Rettsrådet vurdere om klinikk S har handlet «lege artis» i forbindelse med behandling av en hund som måtte avlives på grunn av nyresvikt.
Bakgrunnen for Mattilsynets henvendelser, er en bekymringsmelding fra A. A mener at klinikkens undersøkelser av samboerens hund ikke har vært grundige nok, og at hundens liv kunne vært forlenget dersom nyresvikt hadde blitt oppdaget på et tidligere tidspunkt.
Bakgrunn
Hunden «E», Rottweiler hann født 12.12.13 har vært til forskjellige behandlinger ved klinikk S siden april 2014. Foruten forskjellige rutinebehandlinger uten journalførte avvik, har hunden vært inne for følgende sykdomstilstander:
29.04.14: Sprutende diare og slapphet. Behandling: væske, probiotika, diett og antibiotka. Det ble tatt en hematologisk analyse uten anmerkning. Påfølgende dag var hunden inne til kontroll.
28.10.14: Anamnese: urinveisinfeksjon. Behandling: diagnose usikker, skvetter inne. Igangsatt behandling med antibiotika amoxicillin/clavulansyre (Synulox®) og meloksikam (Metacam®). Kontrolltime ble avtalt, men eier møtte ikke til denne.
24.11.14: Anamnese: skade v. framfot. Undersøkelse: bursitt olecranon VFB. Urin ble analysert grunnet manglende oppfølging av urinveisproblemet. Urinanalyse: sp.v 1014. Behandling: Metacam®, samt kommentar «bør følges opp urin om fortsetter skvette inne».
Mellom den 08.01.15 og 11.03.15 var hunden inne på klinikken fem ganger for undersøkelse og behandling av en kulen ved venstre albue. Ved siste konsultasjon om dette ble det journalført: Anamnese: kontroll framfot. Ingen øvrige journalopplysninger.
10.12.15: Anamnese: helsesjekk, drikker mye. Spesifikk vekt ua. (det er fra klinikken redegjort i ettertid for at sp. vekt ved dette besøket var 1017). Det foreligger ingen andre journalopplysninger fra dette besøket.
14.12.15: Undersøkt ut fra opplysninger om hoste og slapphet, og økt drikkelyst i forbindelse med dette. Urinprøve ble analysert, sp. Vekt 1022. Blodprøve for hematologisk analyse viste ingen vesentlige avvik. Det ble konkludert med at det forelå kennelhostesymptomer, og behandling ble igangsatt med antibiotika (Synulox®), smertestillende (Metacam®) og slimløsende (Bisolvon®) legemidler. Eier møtte ikke til kontrolltime den 18.12.15.
13.02.17: Undersøkelse ut ifra anamnestiske opplysninger om blod i urin, drypping fra penis, og forøket drikkelyst. Det ble foretatt ultralydundersøkelse av vesica og prostata, og urin tatt ut via cystocentese ble analysert. Sp. Vekt 1016, ingen vesentlige avvik på stix. Behandling for prostataproblemer ble igangsatt med antibiotika (Synulox®), kjemisk kastrering med deslorelin (Suprelorin® implantat) samt antiandrogen osaterone (Yposane®). Eier møtte ikke til kontroll den 22.02.17.
03.04.17: Hunden ble undersøkt på grunn av at den blødde fra snuten. Behandling ble igangsatt med antibiotika (Antirobe®) og kortison (Prednisolon®) uten øvrige journalopplysninger.
20.09.17: Anamnese: dårlig matlyst, slapp, eier lurer på om det er noe galt med bakparten. Ved dette besøket ble det tatt blodprøver for hematologiske og biokjemiske analyser, og det ble konstatert alvorlig nyresvikt. Avlivning ble anbefalt, og eier valgte å utføre dette ved en annen klinikk påfølgende dag.
I klinikkens etterfølgende redegjørelse av 02.10.17 uttales det at «Vi vet også at «E» har hatt funksjonelle nyrer, i hvert fall fram til februar 2017».
I klagers bekymringsmelding til Mattilsynet er det anført at forøket drikkelyst, dårlig ånde, urinmarkering, drypping fra penis, slapphet, dårlig pels og diare kan indikere nyresvikt.
Rettsrådets vurdering
Journalene fra klinikk S er svært kortfattede og mangelfulle, både når det gjelder anamnese, undersøkelser og behandling. Rettsrådet finner den mangelfulle journalføringen kritikkverdig, og anser forholdet for å være brudd på kravene til journalføring i journalforskriften § 4. Som følge av de mangelfulle journalene har ikke rettsrådet grunnlag for å uttale seg om kvaliteten på undersøkelsene som er foretatt.
Det er igangsatt flere behandlinger med antibiotika uten at behandlingene er tilstrekkelig begrunnet ut fra det som er nedtegnet i journalene. Ved to besøk er det foretatt blodanalyse, men kun for hematologiske verdier. Hematologiske verdier gir nyttig informasjon ved f.eks mistanke om infeksjon. Klinikkens valg av hematologisk analyse kan være begrunnet ut fra dette, men analysen gir ikke en helhetlig informasjon uten samtidig analyse av biokjemiske parametere når indikasjon for blodanalyse foreligger.
Avvikende drikkemønster kan være ett av symptomene ved nyresvikt, men forøket drikkelyst kan ha mange årsaker. De øvrige symptomene kan ha mange årsaker. Forøket drikkelyst er anmerket i journalene fra 10.12.15, 14.12.15 og 13.02.17. Ut fra det som er journalført kan ikke rådet se at er årsakene til forøket drikkelyst er utredet i tilstrekkelig grad.
I klinikkens etterfølgende redegjørelse av 02.10.17 uttales det at «Vi vet også at «E» har hatt funksjonelle nyrer, i hvert fall fram til februar 2017». Ut fra de undersøkelsene som er dokumentert i journalen, kan ikke rådet se at klinikken har tilstrekkelig grunnlag for å uttale seg om graden av nyrefunksjon før nyresvikten ble avdekket den 20.09.17.
Det foreligger rutinebesøk blant annet med vaksinering av hunden mellom sykdomsbesøkene. Også disse journalene er svært mangelfulle. Eier påpeker i sin redegjørelse at hunden har hatt dårlig ånde, og at dette fra klinikkens side er forklart med tannstein. Dette forholdet er ikke nevnt i journalene.
Med de sparsomme opplysninger som framkommer fra journalene, har ikke rådet grunnlag for å hevde at begynnende nyresvikt var årsak til symptomene. Spesifikk vekt av urin er målt uten funn som i seg selv burde ledet til oppfølging av eventuell nyresvikt. Det foreligger heller ikke opplysninger om at kontrolltimer var satt opp for å følge opp et eventuelt nyreproblem. Eiers unnlatelse fra å møte til kontroller har således ikke relevans for rettsrådets vurdering av saken.
Konklusjon
Klinikk S har brutt kravet til journalførsel i journalforskriften § 4.
Rådet har på grunn av mangelfulle journaler ikke tilstrekkelig grunnlag for å kunne vurdere om behandlingen av hunden er forsvarlig i henhold til dyrehelsepersonelloven § 23 om forsvarlig virksomhet.