SAK NR. 1684 HUND – KORNEASÅR

Kategori:
 
Dyr:
Hund
År:
2018
Referansesaker:
HUND – KORNEASÅR

Mattilsynet avdeling R, har i brev datert 13.03.18 bedt om rettsrådets vurdering i en tilsynssak angående veterinær X.

 

Mattilsynet mottok i 2015 en bekymringsmelding fra hundeeier A, med anmodning om tilsynssak mot veterinær X ved klinikk S. Klagen på veterinær X omhandlet behandling av korneasår hos hunden. Hundeeier mente at veterinær X påtok seg å utføre et inngrep som veterinær X ikke var faglig kompetent til å utføre. Eier A var heller ikke fornøyd med de behandlinger veterinær X har gitt til andre hunder i hennes eie. Mattilsynet ønsker at rettsrådet vurderer saksforholdet opp mot dyrehelsepersonelloven §13 om utøvelse av virksomhet, § 23 om forsvarlig virksomhet og § 22 om opplysning til dyreeier.

 

 

Bakgrunn

Ifølge veterinær Xs journal oppsøkte eier A veterinær X den 08.10.13 på grunn av en skade på øyet (på det venstre øyet, ifølge fotokopi) til hunden «E», en Jack Russell tispe, f. 01.05.12. Hunden hadde en perforerende traumatisk skade på hornhinnen (kornea). Veterinær X vurderte ifølge journalen skaden slik at det ville la seg gjøre å berge øyet. Hunden ble ifølge journal sedert med «/R/M 1.0 ml» og anestesert med sevofluran (Sevoflo®). Blinkhinnen ble suturert opp slik at den dekket øyet. Eier A fikk beskjed om å komme tilbake om 14 dager for å fjerne sting.

 

Hunden fikk før hjemsendelse antibiotika systemisk (Synulox®) og resept på antibiotika lokalt, fusidinsyre (Fucithalmic® vet.1% øyedråper) og amoxicillin/klavulansyre (Synulox® vet. tabletter), og NSAID karprofen (Rimadyl® vet.). Den fikk også med halskrage for å hindre at den kom til såret. Ifølge eiers bekymringsmelding til Mattilsynet hylte hunden voldsomt under inngrepet hos veterinær X, men eier A satt på venteværelset og fikk ikke komme inn til hunden før inngrepet var utført. Veterinær X angir i sin redegjørelse av 02.09.15 til Mattilsynet at X ikke husker om hunden har gitt fra seg noen lyder, men at «dette ville vel ikke være unaturlig». I sin redegjørelse til Mattilsynet gir veterinær X en mer detaljert beskrivelser av operasjonen enn i tidligere journal. Veterinær X henviser også til veterinærfaglig litteratur, egen etterutdanning og erfaring angående valg av behandlingsmåten med oppsuturering av blinkhinnen ved perforerende korneasår.

 

Dagen etter inngrepet hos veterinær X tok eier A på eget initiativ kontakt med sin faste veterinær, som henviste til behandling og videre oppfølging hos veterinær i T.

 

 

Rettsrådets vurdering

Traumatisk perforerende korneasår er en alvorlig øyeskade som krever tett oppfølging hos veterinær. Oppsuturering av blinkhinnen ved perforerende øyeskade med lekkasje av kammervæske er ikke en tilstrekkelig behandling alene, men kun en midlertidig behandling for å beskytte øyet dersom det vil ta noe tid før man kan få henvist pasienten til veterinær som kan yte adekvat behandling. Slike skader krever at såret lukkes kirurgisk for å stoppe lekkasjen av kammervæske, slik at normalt intraokulært trykk og fysiologisk tilstand i øyet kan gjenopprettes.

 

Teknikk som velges, avhenger av omfanget av korneaskaden. Ved akutte, ikke infiserte perforerende traumer uten betydelig vevstap, er det indisert med primær korneasutur (avbrutt eller fortløpende sutur med egnet suturmateriale). I tilfeller med infiserte perforerende sår og/eller sår med vevstap som ikke er forenlig med primær korneasutur, må andre teknikker benyttes for å erstatte tapt vev/forhindre ytterligere nedsmelting av kornea. Slike teknikker kan være nedsuturering av konjunktivalflapp og/eller ulike vevserstatninger.

 

Veterinær X suturerte opp blinkhinnen over øyet og bad eier komme tilbake om 14 dager. Ut fra det som er beskrevet ovenfor er dette ikke forsvarlig oppfølging av perforerende korneasår. Perforerende korneasår krever adekvat behandling og tett oppfølging, og det er ikke tilfredsstillende kun med kontroll etter 14 dager. Rettsrådet mener derfor at veterinær Xs behandling av korneaskaden hos denne hunden var uforsvarlig.

 

Rettsrådet anser det videre som uforsvarlig å forskrive antibiotika systemisk i kun 5 dager og kontroll først etter 14 dager. Fusidinsyre (Fucithalmic® vet.) er ikke anbefalt som lokal antibiotikabehandling ved penetrerende korneasår.

 

Journalen er mangelfull og inneholder lite informasjon om sedasjon og overvåkning av hunden under inngrepet. Rettsrådet finner at journalføringen ikke er i tråd med kravene i journalforskriften § 4.

 

Det framgår heller ikke av journalene om eier har fått opplysninger om skadens omfang og alvorlighetsgrad, eller om det er gitt veiledning til eier om videre behandling. Rettsrådet legger dermed til grunn at det ikke ble gitt slik informasjon og veiledning, og finner at dette i så fall vil utgjøre et brudd på dyrehelsepersonelloven § 22 om opplysningsplikt.

 

Når det gjelder to andre hunder som er nevnt i eiers klage, har veterinær X ingen registrering av disse to pasientene i sine journaler, ifølge sin redegjørelse. Rettsrådet har derfor ikke grunnlag for å uttale seg om disse pasientene.

 

 

Rettsrådets konklusjon

Veterinær X har ved sitt behandlingsregime og manglende oppfølging av denne hunden ikke oppfylt kravene til utførelse av virksomhet etter dyrehelsepersonelloven § 13 og til forsvarlig virksomhet etter dyrehelsepersonelloven § 23. Veterinær X har heller ikke gitt eier A faglige adekvate opplysninger om etterbehandling og oppfølging av hunden. Videre har veterinær X ikke dokumentert at eier A har fått opplysninger om skadens alvorlighet og viktigheten av tett oppfølging hos veterinær. Veterinær X har dermed brutt opplysningsplikten § 22.

 

Journalen er ufullstendig og ikke i tråd med krav til journalføring i journalforskriften § 4.