Hundeeier A har i brev av 22.04.18 bedt Rettsrådet vurdere en klage på klinikk R. Klagen gjelder mangel på tilbud om undersøkelse av hunden «E», en Chihuahua, 2 år gammel, drektig tispe.
Bakgrunn
Den 08.03.18 var tispa 52 dager drektig. Eier A tok telefonisk kontakt med klinikk R, fordi tispa kastet opp mye. Eier A fikk da beskjed av en medarbeider om at dette ikke var noe å bekymre seg for, og fikk et forslag om diettfôring. Dette er ikke journalført på klinikken og er heller ikke imøtegått av klinikken i senere korrespondanse. Den 09.03.18 var hundens allmenntilstand ifølge eier nedsatt, hunden spiste ikke og kastet opp vannet den drakk. Eier A ringte da igjen til klinikk R og snakket med veterinær X, som journalførte at hunden hadde spist og drukket, at formen var fin, og at eier gjerne ville avvente konsultasjon på klinikken. Veterinær X skrev resept på maropitant (Cerenia®) (6 mg tabletter 1 gang daglig) og sukralfat (Antepsin®) (1 gram tabletter 1/2 tablett to ganger daglig).
Den 10.03.18 var tispas allmenntilstand ifølge eier A dårligere, og den spiste fortsatt ikke noe. En hundeoppdretter som var bekjent av eier A, kom da på besøk, og hun tok initiativ til å undersøke hundens kroppstemperatur, som ble målt til 33° C. Oppdretteren ringte så til veterinær Y som bodde 15 minutters kjøretur unna, men hunden døde under transport til veterinær Y.
Hunden ble obdusert ved Veterinærinstituttet, som i obduksjonsrapport av 27.03.18 beskrev hovedfunnene som leverforfetning, stuvning og atelektase i lunger samt mild grad av vannhode. Obduksjonsresultatet ga ikke tydelig indikasjon på dødsårsaken. Den 12.03.18 tok eier A igjen kontakt med klinikk R for å diskutere sin oppfattelse av ikke å ha blitt tilbudt å komme inn til klinikk R den 08.03. og 09.03.18. Eier A beskriver i sin redegjørelse i epost av 22.04.18 at han først snakket med den samme medarbeider som da de ringte første gang den 08.03.18, men at veterinær X ringte eier tilbake. Samtalen endte med at veterinær X og eier A avtalte at klinikk R skulle dekke kostnader til obduksjon av hunden.
Rettsrådets vurdering
Mot slutten av drektigheten er sporadisk oppkast ikke uvanlig hos hund. Ettersom små hunderaser har et høyere væske- og energi behov per kg kroppsvekt enn hunder av større raser, blir de raskt allment påkjent ved oppkast. Drektighet øker også energibehovet. På generelt grunnlag vil rettsrådet derfor framheve at en veterinær bør være særlig aktsom ved oppkast hos drektige miniatyrhunder.
Eier A oppgir å ha tatt kontakt med klinikk R den 08.03.18, men det finnes ikke noe journalført om dette fra klinikken. Rettsrådet vil påpeke at telefonhenvendelser også skal journalføres.
Rettsrådet legger til grunn at veterinær X forskrev medisinering av hunden med maropitant og sukralfat uten at hunden var til klinisk undersøkelse ved klinikken. Rettsrådet finner det kritikkverdig at veterinær X forskrev reseptpliktige legemidler uten en forutgående klinisk undersøkelse ved klinikken. Det faktum at hunden var høydrektig og en miniatyrhund med lav kroppsmasse med derav følgende høy risiko for dehydrering ved oppkast, understreker behovet for en klinisk undersøkelse forut for forskrivningen av legemidlene.
Rettsrådets konklusjon
Veterinær X ved klinikk R har handlet i strid med dyrehelsepersonelloven §23 om forsvarlig virksomhet ved sin forskrivning av legemidler uten forutgående klinisk undersøkelse.