Rettsrådet har i brev av 13.06.18 fra hundeier A mottatt en klage på veterinærene X, Y og Z ved klinikk R for kundebehandling og faglig feilvurdering av hennes hund, samt feil i journal.
Bakgrunn
Hunden «E», en podenco canario, hermafroditt, 4 år gammel, som er importert fra Spania, ble kastrert (ovariehysterektomert) den 06.03.18 før den kom til Norge. Den ble også behandlet med enrofloxacin (Baytril®) og hadde da blitt behandlet med dette fram til første konsultasjon ved klinikk S den 26.03.18. Eier A kontaktet klinikk S fordi hun ønsket en helsesjekk etter behandlingen. Det ble under undersøkelsen konstatert en urinveisinfeksjon, og det ble tatt en urinprøve som ble sendt til Idexx Laboratorier for analyse. Rapporten fra Idexx viste funn av Staph. epidermidis, og at denne var resistent overfor en lang rekke ulike antibakterielle midler med unntak av klindamycin og trimetoprim/sulfametoxin, det vil si med samme resistensmønster som multiresresistent Staph epidermidis. Hunden var også i dårlig hold. Veterinæren har journalført «anemisk» og at den ble behandlet for en uveitt på høyre øye.
Lørdag den 07.04.18 ble hunden dårligere, og ettersom klinikk S var helgestengt ble klinikk R oppsøkt. Eier A klager på at de måtte sitte en time på venterommet før noen undersøkte hunden som hun mente var sterkt dehydrert, og at det ble prioritert blodprøvetaking før væskebehandling ble initiert. Prøvesvaret fra urinprøven tatt den 26.03.18 og øvrige opplysninger fra klinikk S ble overlevert veterinær X. Det er journalført at «hunden er veldig sløv, dehydrert og uten matlyst». Den ble hospitalisert og behandlet med væske og glukose IV, antibiotika trimetoprim/ sulfadiazin (Tribrissen® vet.) og ampicillin (Pentrexyl®) intravenøst. Hunden ble deretter innlagt på klinikken og undersøkt på isolat. Grunnen til at den ble undersøkt på isolat, er ifølge klinikkens redegjørelse av 05.10.18 v/veterinær Æ at urinprøven som ble undersøkt hos Idexx, viste det angitte bakteriefunn.
Eier A klager over at klinikken ikke hadde klindamycin, og at hun måtte reise til døgnåpent apotek og hente dette da hun konsulterte klinikken igjen søndag den 08.04.18. Eier A mener også at hunden feilaktig fikk metadon ettersom hun mente at hunden ikke var smertepåkjent. Samme dag journalførte veterinær Ø at hunden virket kvikkere, men at den ikke spiste og at den fortsatt var dehydrert. Den hadde kontinuerlig urinlekkasje i buret. På dette tidspunktet mistenkte veterinærene pyelonefritt, men utelukket ikke andre infeksjonstilstander. Det ble planlagt å utføre røntgen, ultralyd og ny urinprøve dagen etter. Det er også journalført at eier ble informert om begrensede behandlingsalternativer for urinveisinfeksjonen.
Natt til mandag den 09.04.18 forsøkte eier A å ringe klinikk R flere ganger uten å få svar. Hun ble oppringt av veterinær Y kl. 15, og orientert om ultralydfunn (UL) som ble tolket som en stumppyometra. Hun ble også orientert om at hunden ikke kunne blir operert ved klinikk R på grunn av påvisning av multiresistente bakterier hos hunden. Ifølge journal fikk eier A tilbud om videre verifisering av bakteriefunn, samt henvisning til for eksempel klinikk T, alternativt avlivning. Eier A samtykket til avliving pr telefon. Da hun senere ankom klinikk R, ombestemte hun seg og ville likevel ikke at hunden skulle avlives. Hun er ifølge sitt klagebrev datert 13.06.18 kritisk til at de måtte kle seg i beskyttelsestøy (frakker, hansker og, munnbind som beskyttelsestøy), og at det kom en veterinær inn på rommet som hadde til hensikt å avlive «E».
Eier A er i sin klage kritisk til at veterinærene anbefalte avliving fordi hun mener de ikke hadde latt det gå tilstrekkelig lang tid etter initiering av klindamycinbehandlingen til å vurdere om den hadde hatt effekt. Hun er også kritisk til at hunden fremdeles fikk metadon. Eier A tok hunden med seg og forlot deretter klinikk R. Veterinær Y har journalført ultralyd undersøkelse samme dag, der det ble funnet en struktur i tilknytning til urinblæren. I tillegg var hunden ved ultralyd undersøkelsen øm i området. Veterinærene mistenkte stumppyometra basert på dette funnet. Svaber fra vagina tatt ved klinikk R den 07.04.18 viste multiresistent ESBL produserende Klebsiella pneumoniae.
Fra 11.04.18 til 13.06.18 ble hunden gjentatte ganger behandlet ved klinikk S. Hunden ble i henhold til journal fra klinikk S operert den 13.06.18 ved klinikk U. Den ble avlivet på operasjonsbordet fordi det forelå betydelige patologiske forandringer i området rundt blære og cervix-stump. Behandlende veterinær mente tilstanden hadde oppstått under operasjonen foretatt i Spania, og at urinblæren var ligert sammen med cervix. Det ble oppfattet som at det ikke var mulig å rekonstruere blære til akseptabel funksjon. Samme dag som hunden ble operert og avlivet anga eier A i brev til rettsrådet datert 13.06.18 at «E er nå frisk, hun er fri for Staph epidermis, hun har ikke pyometra, hun har ikke sammenvoksninger i øyet, og ikke urinveisinfeksjon nyrebekkenbetennelse».
Rettsrådets vurdering
Det er noe ulik framstilling av hendelsesforløpet mellom eier og veterinærene ved klinikk R. Eier klager blant annet på feil i journal uten at det presiseres hva dette innebærer. Rettsrådet mener at journalene inneholder tilstrekkelige opplysninger om hundens tilstand og er i samsvar med kravene i journalforskriften § 4.
Rettsrådet mener at veterinærene igangsatte adekvate tiltak for å utrede og håndtere hundens utfordrende infeksjonsstatus og hundens kliniske tilstand. Rettsrådet har forståelse for klinikk Rs sin restriktive holdning til å iverksette kirurgisk inngrep på denne hunden ut i fra fasiliteter for tilstrekkelig smittevern. Ifølge journal fikk eier tilbud om videre verifisering av bakteriefunn, samt henvisning til for eksempel klinikk T.
Rettsrådet mener at klinikken ikke kan kritiseres for ikke å ha klindamycin tilgjengelig på klinikken, da dette kunne fremskaffes på kort tid. Videre mener rådet at bruk av metadon som smertestillende legemiddel var adekvat på grunn av hundens tilstand i dette tilfellet.
Rettsrådet oppfatter det slik at veterinærene ved klinikken erkjenner at kommunikasjonen internt på klinikken og overfor eier, spesielt vedrørende en eventuell avlivning av hunden, kunne vært håndtert bedre. Rettsrådet kan ut fra de foreliggende opplysninger om kommunikasjonen ikke se at denne er av en slik karakter at veterinærene har misligholdt opplysningsplikten i dyrehelsepersonelloven § 22.
Rettsrådets konklusjon
Rettsrådet mener at veterinærene X, Y og Z ved klinikk R ikke har handlet uforsvarlig i henhold til dyrehelsepersonelloven § 23 om forsvarlig virksomhet.