Mattilsynet- Avdeling R, har i brev datert 09.08.18 bedt Rettsrådet om å vurdere en klage på klinikk S ved veterinærene X og Y. Klagen gjelder behandling og postoperativ oppfølging av en hund som døde hjemme om natten etter at det ble utført ovariohysterektomi. Mattilsynet ønsker Rettsrådets vurdering av behandlingen, om det var forsvarlig å sende hjem hunden to timer etter bukkirurgi, og om at det ikke ble gitt informasjon om mulighet for dyrehelsehjelp etter stengetid.
Bakgrunn
Eiere av hunden «E», Golden Retriever, tispe 11 år, B og A tok kontakt med klinikk S, ved veterinær Y den 15.11.17. Eierne beskrev at hunden hadde fått løpetid 2-3 dager før, og mente at det det var spesielt stor blødning. Veterinær Y beskrev slimhinnene som litt bleke, og det ble palpert et tennisballstort, fast legeme i buken. Det ble tatt ut blodprøve og sendt til sentrallaboratoriet. Den 17.11.17 er det beskrevet i journalen (AST 62 (0-40), «ellers u.a». Den 21.11.17 tok eierne igjen kontakt med klinikk S ved veterinær Y. I journalen er det beskrevet fortsatt blødning med friskt blod fra skjeden, at hannhunder ikke er interessert i tispa, at legemet i buken fortsatt kan palperes, og et skjedeutstryk viser kjerneholdige epitelceller. Hunden ble satt opp til operasjon dagen etter.
Den 22.11.17 ble hunden levert til klinikk S. Veterinær Y var ansvarlig veterinær og veterinær X assisterte under operasjonen. Journalen beskriver preoperativ undersøkelse som: «noe nedsatt kapillærfylningstid, ellers u.a.» Anestesien beskrives som: «0,75 cepetor+0,3dolorex. 2,9 onsior. Xylocain lokalt rundt innsnittsted. Lagt inn rosa veneflon, 3 ml propofol iv, intubert, lagt på isoflurangassanestesi.» Under operasjon fant kirurgen en avgrenset tumor med diameter 15 cm i høyre uterushorn, tumoren var adherent til oment og peritoneum i buktaket. Tumoren ble dissekert fri, og fjernet sammen med uterus og ovarier. Det er beskrevet at blodkar og cervix ble ligert med Sacryl 2.0. Bukhulen ble så lukket.
Hunden ble levert ut fra klinikk S til eier B to timer etter at operasjonen var avsluttet. Hunden fikk ifølge eier B en smertestillende injeksjon (beskrevet i journal som «1,5 Vetergesic®») rett før den ble utlevert til henne. Dette bekreftes av veterinærene Y og X i redegjørelsen av 08.12.17. I denne redegjørelsen beskriver veterinærene Y og X også at hunden hadde snudd seg i buret og løftet på hodet etter operasjonen, mens eier A beskriver i brev av 30.11.17 at hunden var bevisstløs ved henting. I samme brev beskriver eier A at hunden fortsatte å være ikke-kontaktbar utover kvelden, og at det etter hvert rant noe blod ut fra nese, munn og sår. Nærmere midnatt ringte eier til klinikk S uten å få svar. Eier A tok da kontakt med vakthavende veterinær Z på T. Kort tid etter denne samtalen døde hunden.
Veterinær X skriver i e-post 02.02.18 at biopsi av tumoren som ble fjernet, kunne sendes til histologisk undersøkelse, men eier ønsket ikke dette. Hunden ble etter eiers ønske ikke obdusert.
Eierne klager på at hunden ble sendt hjem i bevisstløs tilstand, at de som opererte hunden ikke var tilgjengelige da hunden ble dårlig om natten etter hjemsendelsen, og at det ikke var mulig å få henvisning til vakthavende veterinær med kjennskap til operasjonen som kunne kontaktes.
Rettsrådets vurdering
Når det oppdages en tumor i et bukorgan, kan kirurgisk fjerning av tumoren være indisert. I dette tilfellet var det et planlagt inngrep som veterinær Y kunne rekvirert til annen klinikk med bedre mulighet for postoperativ oppfølgning. Det er ikke journalført at dette ble tatt opp med eier.
Veterinær Y beskriver en generell undersøkelse av hunden, og at det er tatt ett røntgenbilde i sideplan av bukhule og ett av brysthule. Rettsrådet vil bemerke at ett bilde i sideplan ikke er tilstrekkelig for å utelukke at det foreligger metastaser selv om man ikke påviser metastaser på dette bildet.
Journalen er knapp og mangelfull med hensyn til anestesiforløp, hundens tilstand, legemidler som ble brukt og øvrig støttebehandling.
Ut i fra den foreliggende journalen er det derfor ikke mulig for rådet å få et inntrykk av anestesiforløpet og hundens tilstand, eller om oppfølgingen av hunden har vært adekvat. Beskrivelsen av utførelsen av kirurgien er også knapp, men noe mer utførlig beskrevet. Rådet finner at journalføringen ikke er i overenstemmelse med kravet til journalføring i journalforskriften § 4, jf dyrehelsepersonelloven § 24 annet ledd.
Det er ikke strid om hendelsesforløpet i denne saken, bortsett fra at eierne beskriver hunden som bevisstløs da den ble hentet, mens veterinærene beskriver at hunden hadde snudd seg i buret og reist på hodet etter oppvåkning fra anestesi. Det er enighet om at hunden fikk en injeksjon med et smertestillende medikament, buprenorfin, før den ble sendt hjem, og dette er en mulig forklaring på den bevisstløse tilstanden eierne beskriver.
Rettsrådet kan ikke ta stilling til hvilken tilstand hunden var i da den ble sendt hjem da det er uenighet mellom eiere og veterinærene om dette faktum. På generelt grunnlag er rettsrådet av den oppfatning at det er sterkt kritikkverdig å sende hjem en hund som ikke har våknet opp etter anestesi. I dette tilfellet mener rettsrådet at det måtte utvises særlig aktsomhet da det var blitt fjernet en stor tumor med adheranser, det var i forkant av operasjonen anmerket bleke slimhinner, langvarig blødning og nedsatt almenntilstand.
Journalen inneholder ingen beskrivelse av hvilken informasjon som ble gitt til eier ved hjemsendelsen. Rettsrådet legger derfor til grunn at eierne ikke mottok informasjon om hvem de kunne kontakte på vakt dersom det oppsto komplikasjoner etter at hunden var sendt hjem. Dette er brudd på opplysningsplikten, jf. § 22 i dyrehelsepersonelloven.
På grunn av mangel på intra- og post-operative kliniske observasjoner fram til hunden døde, og også mangel på histologisk undersøkelse av tumor og obduksjon av hunden, kan ikke Rettsrådet uttale seg om sannsynlig dødsårsak for hunden.
Rettsrådets konklusjon
Journalen er mangelfull og ikke ført i samsvar med kravene i journalforskriften § 4 jf dyrehelsepersonelloven § 24 annet ledd.
Manglende informasjon til eier om etterbehandling og håndtering av hunden som fortsatt var anestesert, samt om muligheter for kontakt med ansvarlig veterinær eller informasjon om annen tilgjengelig veterinær på vakt, var brudd på opplysningsplikten § 22 i dyrehelsepersonelloven.