Sak nr. 1700 Hund - magedreining

Kategori
Dyr
Hund
År
2019
Referansesaker

Hund - magedreining

Mattilsynet i R, har bedt Rettsrådet vurdere om operasjon av hund med magedreining var i henhold til kravet til forsvarlig virksomhet i dyrehelsepersonelloven § 23. Rettsrådet er i tillegg bedt om å vurdere om kravet til opplysning til dyreeier og journalføring var oppfylt, jf. dyrehelsepersonelloven §§ 22 og 24 annet ledd. 

 

Bakgrunn

 

Hundeeier A kom hjem om natten den 18.02.18 og konstaterte at hans hund var syk. Hunden «E», Beauceron, hann, født 15.02.09, var ustø og kontaktsøkende. Eier mistenkte forgiftning etter inntak av malingsrester. Han forsøkte flere ganger å kontakte den offentlige veterinærvakten, men uten hell. Han fikk til slutt kontakt med veterinær X ved   dyreklinikk S Veterinæren forsto etterhvert at symptomene kunne indikere magedreining. Hun opprettet kontakt med veterinær Y ved dyreklinikk T, da hun selv ikke kunne utføre operasjon på grunn av en skade.

 

Hundeeier oppsøkte veterinær Y som raskt konstaterte at det forelå en magedreining. Hundeieren fikk valget mellom akutt operasjon eller avlivning, og samtykket i operasjon. Operasjon ble gjennomført om natten den 18.02.18 med eiers bror som assistent. Veterinær Y angir i sin redegjørelse datert 23.03.18 at han hadde mulighet til å tilkalle kvalifisert medhjelper. Hunden ble hentet påfølgende dag kl. 10.00 og var da ved god almenntilstand.

 

Om kvelden neste dag, den 19.02.18, ble hunden ifølge eier syk, med uro, smertepreg, og etterhvert sløvhet. Hunden forsøkte å kaste opp uten resultat, og hadde skumdannelser i munnen. Eier kontaktet veterinær Y som anbefalte å gi smertestillende, og komme på klinikken neste dag.

 

Hunden ble imidlertid gradvis verre utover kvelden den 19.02.18. Eier forsøkte å komme i kontakt med den offentlige vakten igjen, uten hell. Til slutt kom han i kontakt med dyreklinikk S som kunne ta imot pasienten. Veterinær Z konstaterte magedreining på nytt, og hunden ble re-operert. Ved denne operasjonen ble også hundens milt fjernet, da den var involvert i dreiningen og dessuten hadde en tumor på ca. 8 cm i diameter.

 

Dyreeier klager på at første operasjon ved dyreklinikk  T var mislykket, og at veterinær Y ikke tok hunden inn til undersøkelse da den ble syk på nytt. Forøvrig klages det på at veterinærens journal til dels er skrevet i ettertid.

 

Rettsrådet har mottatt journalutskrift av journal J 2018-828 fra veterinær Y datert 18.02.18 med siste oppdateringer 21.02.18 Rådet har mottatt bilder (men ikke journal) fra operasjon hos dyreklinikk S datert 23.02.18.

 

Rettsrådets vurdering

Magedreining er en akutt, livstruende tilstand som krever raskt innsettende behandling. Veterinær Y som ikke hadde vakt, gjennomførte således de nødvendige tiltak da Y mottok pasienten om natten den 18.02.18. Det er ikke beskrevet forsøk på å legge ned magesonde preoperativt. Rettsrådet mener dette burde vært utført diagnostisk, samt at det ville gitt mulighet for evakuering av mageinnhold uten å åpne selve magesekken ved operasjonen, noe som gir en økt kontaminasjonsfare.

 

Til operasjonsprosedyren vil rettsrådet bemerke at det er vanlig og anbefalt prosedyre å sy magesekken fast til bukveggen for å hindre tilbakefall. Det finnes flere prosedyrer for slik fiksering. Journalen omtaler «sydd igjen magesekk i midtlinja, som er en anerkjent metode», og det legges til grunn at magesekken ble fiksert i tilslutning til buksnittet. Uansett metode for fiksering av magesekken ved slike operasjoner, foreligger det mulighet for residiv. Den beskrevne fikseringsmetode er ikke den som vanligvis benyttes. Rettsrådet har imidlertid ikke grunnlag for å kritisere metoden, selv om den ikke forhindret residiv etter kort tid som i dette tilfellet.

 

Ved denne type operasjoner er det vesentlig å ha kyndig medhjelper. Veterinæren burde søkt mer kvalifisert bistand før han igangsatte operasjonen. Rettsrådet har ikke kjennskap til i hvilken grad dette var mulig å tilkalle kyndig medhjelper.

 

Bilder som er tatt ved dyreklinikk S er ikke av en slik kvalitet at de gir rettsrådet grunnlag for å vurdere kvaliteten på første operasjon utført av veterinær Y.

 

Rettsrådet vil bemerke at ved operasjon for magedreining skal milten inspiseres i sin helhet. Det faktum at en tumor på 8 cm ble oversett, indikerer at inspeksjon av milten ikke var fullstendig ved første operasjon. Imidlertid har rettsrådet ikke grunnlag for å konkludere med at operasjonen ikke var faglig forsvarlig utført av veterinær Y.

 

Journalen er ført av veterinær Y den 18.02.18, 19.02.18 og 21.02.18. Den er kortfattet, og gir ikke en fullstendig beskrivelse av operasjonsmetode, anestesi eller overvåkning. Rettsrådet har ikke mulighet til å vurdere hvilke deler av journalen som er ført i tilslutning til operasjonen, og hva som er ført den 21.02.18, som var etter at hunden var reoperert. Rettsrådet vil framheve at journal skal føres løpende, med mindre det foreligger ekstraordinære omstendigheter som gjør at det ikke praktisk mulig.

 

 Da veterinær Y fikk beskrevet en akutt forverring av hundens tilstand om kvelden den 19.02.18, burde han undersøkt hva som var under utvikling, enten ved selv å ta hunden inn til undersøkelse, eller forvisse seg om at hunden kom til kyndig undersøkelse. Rettsrådet legger til grunn at det ut fra eiers beskrivelse tydet på at den hadde fått residiv. Rettsrådet finner det kritikkverdig at veterinær Y på bakgrunn av eiers beskrivelse kun anbefalte eier å gi en smertestillende tablett for så å anbefale at hunden kom til klinikken først neste dag. Etter rettsrådets vurdering er dette et brudd på dyrehelsepersonelloven § 23, samt brudd på plikten i § 14 til å yte nødhjelp.

 

Rettsrådets konklusjon

Veterinær Y utførte ikke nødvendig helsehjelp da han ikke forsikret seg om at hunden fikk nødvendig undersøkelse da den ble syk igjen etter operasjonen. Veterinær Y har med dette brutt dyrehelsepersonelloven § 23 om forsvarlig virksomhet og § 14 om nødhjelp.