Sak nr. 1701 Ku - melkefeber

Kategori
Dyr
Ku
År
2019
Referansesaker

Ku - melkefeber

Bakgrunn

Mattilsynet, i R ba i brev datert 07.09.18 rettsrådet vurdere om veterinær X behandling av ei ku med melkefeber var i tråd med kravene til forsvarlig virksomhet i dyrehelsepersonelloven § 23.  Bakgrunnen for forespørselen er en klage fra kuas eier A. 

 

Eier A tilkalte den 31.01.18 veterinær X til ei melkeku (0294), seks år, som hadde fått melkefeber før kalving. I sitt klagebrev til Mattilsynet datert 27.04.18 skriver eier A at veterinær X virket usikker i sin framferd i fjøset. Eier A beskriver videre at kua et stykke ut i behandlingen fikk «mere og mere sitringer som gikk over i reelle kramper.» Eier A hevder han måtte be veterinær X gjentatte ganger om å sjekke pulsen på kua, og til slutt stoppe behandlingen da det «så ut for at kua holdt på å stryke med, noe hun da også gjorde». Eier A ønsket at veterinær X skulle forsøke å redde kalven etter at kua var død, og klager på at veterinær X forsøkte å forløse kalven ved hjelp av fødselsjekk i stedet for å forløse den med buksnitt. Det ble imidlertid klart etter kort tid at også kalven var død, og forsøk på å få kalven ut ble avsluttet. Eier mener at kalven kunne vært berget hvis den hadde blitt forløst ved buksnitt i stedet for ved bruk av fødselsjekk.

 

Veterinær X imøtegår i sin redegjørelse datert 06.06.18 noen av påstandene til dyreeier. Veterinær X beskriver at kua lå langflat mellom to liggebåser ved ankomst. Den hadde ikke spasmer, pustet uanstrengt og responderte på stimuli. Kua var godt i gang med kalving, han kunne kjenne klauvene på kalven like innenfor vulva, og de var ikke omsluttet av fosterhinner. Han kunne ikke avgjøre om kalven var i live. Det framgår av veterinær X redegjørelse at han brukte ca. 10 minutter på å varme de to flaskene med infusjonsvæske som inneholdt kalsium og som han hadde tenkt å bruke til å behandle kua. Kua var urolig både før og under behandling, noe som gjorde auskultasjon av hjertet vanskelig. Veterinær X startet infusjon av kalsium- og magnesiumklorid (Calci-mag vet.) på høyre side av halsen, men kua var urolig slik at kanylen forflyttet seg, væsken kom perivaskulært, og det dannet seg hematom. De byttet side og veterinær X startet infusjon på venstre side av halsen. Veterinæren fokuserte på å holde på kanylen, og klarte ikke samtidig kjenne på pulsen på Arteria fascialis. Veterinær X samboer, som også er veterinær, holdt flasken med infusjonsvæske under infusjonen. Etter noen minutter (veterinær X anslår 3-5 min) sa dyreeier at øynene til kua «forsvinner opp», og veterinær X stoppet infusjonen. Veterinær X beskriver i sin redegjørelse at han hadde gitt 350-400ml Calci-mag vet. intravenøst i løpet av 4-5 minutter. Veterinær X hadde på dette tidspunkt aldri tidligere forløst noen kalv ved buksnitt på ei ku, og vurderte derfor sjansene for å redde kalven som større ved bruk av fødselsjekk. Fødselsjekken lå i bilen, og den ble hentet og dyreeier assisterte med jekking av kalven. Etter noen minutter hadde kun klauver og mule kommet ut fra vulva, og kalven ble erklært død. Veterinær X registrerte ikke at kua hadde sitringer eller kramper underveis i behandlingen.

 

 

Rettsrådets vurdering

Hypokalsemi (melkefeber) hos ku er en akutt og livstruende tilstand som oftest opptrer rett før, i forbindelse med, eller de første dagene etter kalving. I dette tilfellet var kua i ferd med å kalve, men kalvinga hadde stoppet opp. Ved hypokalsemi vil veene stoppe helt opp.

 

Veterinær X journal er svært knapp. Det er ikke nevnt vitale parametre, som temperatur, puls og respirasjon, som er viktige diagnostiske og behandlingsmessige parametere ved denne tilstanden. Ifølge både veterinær X og eier As redegjørelser lå kua flatsides og var kald på hudoverflaten. Diagnosen melkefeber synes derfor å være korrekt.

 

Infusjon av kalsium/magnesium eller kalsiumglukonat intravenøst er adekvat behandling av tilstanden. Det er alltid viktig å kontinuerlig vurdere infusjonshastigheten, og dersom pulsen er svak og utydelig, eller av andre grunner vanskelig å registrere, er dette særdeles viktig. Anbefalt hastighet er 10-20 minutter på infusjon av 500ml Calci-mag vet. eller Calci-kel vet. Veterinær X har anslått at han brukte 3-5 minutter på å gi 350-400 ml Calci-mag vet. Ut fra dette kan det se ut som veterinær X ga infusjonen hurtigere enn anbefalt, og han burde i så fall ha vært ekstra påpasselig med å følge med på puls og respirasjon. Veterinær X opplyste at han hadde problemer med å registrere puls og/eller hjertefrekvens under infusjon.  Han burde på grunn av problemene med å registrere puls ha vært særlig aktsom med infusjonshastighet av kalsium/magnesium blandingen. Manglende kontroll på dette ved melkefeberbehandling anser rettsrådet som kritikkverdig, og finner at veterinær X med ikke har handlet i tråd med kravet til forsvarlig virksomhet i dyrehelsepersonelloven §23.

 

Når ei drektig ku dør, tar det ikke lang tid før kalven også dør. Derfor har man svært kort tid på seg for å få ut kalven. I dette tilfellet er det usikkert om kalven var i live før behandlingen av kua startet. Forløsning av en kalv via naturlig fødselsvei i en situasjon som denne, går som regel for langsomt med tanke på å redde en eventuelt levende kalv. For å lykkes med å forløse kalven ved å åpne buken på kua, må man være forberedt før kua dør. Rettsrådet finner ikke grunn til å kritisere veterinæren for å være uforberedt på åpne buken før behandlingen av melkefeber startet.

 

 

Rettsrådets konklusjon

Rådet finner det uforsvarlig i henhold til dyrehelsepersonelloven §23 at veterinær X ikke senket infusjonshastigheten da han ikke klarte å overvåke puls og hjertefrekvens.