Mattilsynet mottok en klage på veterinær X medisinske behandling av en katt. Mattilsynet ba i brev av 24.09.18 om rettsrådets vurdering av valg av behandling i aktuelle sak, herunder valg av legemidler og kombinasjon av disse.
Bakgrunn
Den 06.09.18 brakte eier A sin fem år gamle hunnkatt, E, til veterinær X ved R klinikken. Katten klødde og hadde skrapet seg opp som følge av kløen. I veterinærens journal av 06.09.18, oppdatert 10.09.18, er det angitt i anamnesen at katten klør og at det foreligger mistenke om midd. Det er videre journalført at katten hadde væskende sår på begge sider, og at det var svært mye lus. Type lus er ikke angitt.
Behandling som er angitt i journalen, er «sprayet Frontline på pels-område. Gitt ivomec og skriver ut bravecto 250 mg for å bruke som etterbehandling etter 5 dager er passert, samt noroclav 40 mg 20 tabletter, 1 morgen 1 kveld i en uke». Det er angitt under medisinering at katten fikk dexmedetomidin (Dexdomitor inj® (0,4 ml), antiparasitt middel ivermektin (Ivomec®inj 0,15ml), fipronil (Frontline®) spray lokalt og antibiotika benzylpenicillinprokain (Penovet ® inj.(1,0 ml), samt resept på antibiotika amoksicillin/klavulansyre (Noroclav® tabletter 40mg/10mg) og antiparasittmiddel fluralaner (Bravecto® 250mg). Eier innløste resepten samme kveld og ga katten Bravecto® spot on i nakken og Noroclav® tabletter.
Dagen etter, den 07.09.18, utviklet katten ataksi, kramper, opistotonus, samt dilaterte pupiller. Eier oppsøkte da S klinikken i T, der katten ble undersøkt av veterinær Y. Ifølge veterinær Y journal fikk katten intravenøs væskebehandling og beroligende og muskelavslappende legemidler, diazepam (Stesolid ®,) og det ble tatt ut blodprøver for hematologi/biokjemi. Katten kom seg etter behandlingen og ble sendt hjem.
Eier ringte dagen etter, den 08.09.18, vakthavende ved U klinikken i V, veterinær Z, fordi katten var blitt dårligere og lå i sideleie med kramper og opistotonus. Den fikk ifølge veterinær Z sin journal intravenøs væskebehandling og Stesolid®. Katten responderte ikke tilfredsstillende på behandlingen og ble avlivet i samråd med eier den 08.09.18 ved U klinikken i V.
Ifølge Mattilsynets brev av 24.09.18 til rettsrådet sa dyreeier i en telefonisk henvendelse til dem at han ikke fikk informasjon om å vente 5-6 dager med Bravecto-behandlingen da han var på klinikken. På resepten som ble ringt inn av veterinær X til apoteket, sto det på utleveringsinformasjonen på pakken: «Til katt, følg bruksanvisning» Eier opplyste at han ble oppringt av assistent fra R klinikken søndag kveld den 09.09.18, og at hun da ville understreke at han hadde fått beskjed om å vente 5-6 dager med å gi Bravecto®.
Veterinær X skriver i sin etterfølgende redegjørelse av 18.09.18 til Mattilsynet at han la til opplysninger i journalen den 10.09.18. Dette var etter at veterinær X fikk kunnskap om at katten var avlivet av dyrevelferdsmessige grunner ved en annen klinikk. Veterinær X skriver i sin redegjørelse. «Beklager sterkt at katten måtte avlives, men jeg tror en medvirkende årsak til dette har vært at det ble gitt bravecto samme dag han hadde vært og fått behandling hos meg. Dette var en misforståelse».
Rettsrådets vurdering
Veterinær X journal fra besøket den 06.09.18 er svært kortfattet og ufullstendig, både når det gjelder undersøkelse (diagnostikk) og bakgrunn for valg av behandling. Etter rettsrådets vurdering fyller ikke journalen kravene i journalforskriften § 4.
Overdosering med ivermektin (Ivomec®) er angitt å gi slike symptomer som katten utviklet dagen etter. Selv om katten fikk en mengde ivermektin som normalt sett ikke skal gi forgiftningssymptomer, er det mulig at kombinasjonen ivermektin, fipronil (Frontline®) og fluralaner (Bravecto®) kan gi dette. Rettsrådet legger til grunn at eier ikke har fått tilstrekkelig informasjon i skriftlig form om bruk av legemiddelet Bravecto.
Ivomec® har ikke markedsføringstillatelse til katt i Norge. Bruk på katt er oppført som kontraindikasjon i preparatomtalen. Bivirkninger av ivermektin kan arte seg med sløvhet og etterhvert lammelser.
Frontline® har behandling av lus, lopper og flått som indikasjon. Katter kan ofte slikke i seg midlet dersom de ikke påsettes halskrage. Bravecto® har lopper og flått som indikasjon og er formulert som spot-on til katt. Begge disse legemidlene er angitt å ha kramper som bivirkning.
Ifølge journalen forelå lus som indikasjon for antiparasittbehandlingen. Frontline-behandlingen ville da vært tilstrekkelig.
I dette tilfellet er det gitt tre ulike parasittmidler som alle har effekt på GABA-styrte kloridkanaler på ulik måte. Dette er ikke faglig forsvarlig. Kombinasjonseffekten av tre ulike legemidler av denne typen kan forklare symptomene katten fikk fra sentralnervesystemet.
Etter rådets vurdering er det således en sannsynlig årsakssammenheng mellom bruken av legemidlene i kombinasjon og de symptomer katten utviklet, og som endte med at den måtte avlives av dyrevelferdsmessige årsaker.
Det medisinske grunnlaget for den antibakterielle behandlingen er ikke tilstrekkelig beskrevet i journalen. De beskrevne hudforandringer er ut i fra rettsrådets vurdering ikke tilstrekkelig til å utløse generell antibiotikabehandling med bredspektret preparat i en uke.
Rettsrådets konklusjon
Etter rettsrådets vurdering var behandlingen av katten ikke i samsvar med kravene til forsvarlig virksomhet i dyrehelsepersonelloven § 23.
Veterinær X har heller ikke handlet i overenstemmelse med § 22 om opplysningsplikten i forbindelse med forskrivning av legemiddel. Videre er veterinær X journal ufullstendig og ikke ført i samsvar med kravene til journalføring i journalforskriften § 4.