Det veterinærmedisinske rettsråd har i brev datert 23.11.18 mottatt en sak fra Mattilsynet. Saken gjelder en klage på mangelfull undersøkelse og behandling av hund, herunder diagnostikk og rekvisisjon, utført av veterinær X ved klinikk R i S. Mattilsynet ber rettsrådet vurdere om veterinær X har handlet i tråd med kravet til forsvarlig virksomhet i dyrehelsepersonelloven § 23.
Bakgrunn
Onsdag den 05.09.18 ble hunden E, dvergschnauzer hannhund, født 19.03.07, eier A, undersøkt av veterinær X ved klinikk R i S. Bakgrunnen for undersøkelsen var at hunden ifølge eier ikke hadde vært i form de siste tre dager, den hadde vært svak i bakparten og ristet på hodet. Ved generell undersøkelse ble det påvist smerte ved dorsofleksjon og høyrefleksjon av nakke, ved trykk mot Th-L overgangen i columna og ved ekstensjon av høyre hofte. Hunden fikk resept på det smertestillende legemiddelet robenakoksib (Onsior®, 10mg tabletter i 5 dager). Eier fikk beskjed om å holde hunden i ro i 3 uker og ta kontakt ved bivirkninger av medisinen eller forverring av symptomer.
Fredag 07.09.18 kom hunden til undersøkelse hos veterinær X igjen fordi den virket kvalm og ikke ville drikke. Eieren hadde gitt hunden Onsior® 20mg tabletter, noe som var en dobbel dose av det som var forskrevet av veterinær X. Veterinær X tok kontakt med legemiddelprodusenten, og det ble konkludert med at dosen Onsior® ikke var årsak til symptomene. Hunden fikk væskebehandling, det kvalmestillende legemiddelet maropitant (Cerenia® injeksjon) samt resept på metoklopramid (Afipran®) som eier skulle gi hjemme. Det ble også byttet smertebehandling fra NSAIDet Onsior® til opioidet Vetergesic®.
Søndag den 09.09.18 ble hunden undersøkt av veterinær Y på vakt, samme klinikk, da hunden fortsatt ikke var i form og hadde problemer med å drikke. Eier hadde ikke gitt medisin den dagen, da hunden ble sløv av det smertestillende legemiddelet buprenorfin (Vetergesic®) og hadde problemer med avføring. Ved undersøkelse ble det konstatert at hunden var nedstemt, tydelig smertepåvirket og hadde noe ustø gange på glatt gulv. Hunden fikk væskebehandling, laktulose på grunn av mulig forstoppelse, og det smertestillende legemiddelet meloksikam (Metacam® injeksjon). Da hunden dro hjem, var den kvikkere og beveget seg bedre. Eier fikk med det smertestillende legemiddelet tramadol (Tramadol® (3 doser) og laktulose (2 doser) som skulle gis fram til kontroll dagen etter. Eier hadde enda ikke hentet ut Onsior® 10mg tabletter fra apoteket, og fikk beskjed av veterinær Y om å hente ut disse og starte med dem på mandag.
Ifølge veterinær Xs redegjørelse datert 14.11.18 ble det den 09.09.18 avtalt time for kontroll mandag den 10.09.18, men eier avbestilte timen samme dag fordi hun ønsket å følge opp hunden hjemme.
Onsdag den 12.09.18 kom hunden til kontroll hos veterinær X. Hunden hadde fortsatt smerter i nakken, det ble påvist mild ataksi, men adekvat propriosepsjon i både framben og bakben. En enkel nevrologisk undersøkelse viste ikke andre avvik. Det ble tatt blodprøver og røntgen. Disse viste ikke spesifikke funn. Hunden fikk væskebehandling, og spiste når den ble håndmatet. Veterinær Xs vurdering denne dagen ifølge journal: «Almennt i fin form, men stiv i nakken. Rtg gir ingen åpenbare forklaringer. Akutt inntreden gjør at jeg mistenker prolaps. Behandler konservativt for dette.» Det ble gitt prednisolon og tramadol og avtalt ny kontroll dagen etter.
Dagen etter, torsdag den 13.09.18 var hunden på en ny konsultasjon hos veterinær X, som har journalført: «Moderat ataksi alle fire bein», «Anbefaler CT, men eier ønsker ikke pga økonomi», og «Må behandles konservativt uten sikker diagnose. Behandles på mistanke prolaps nakke».
I perioden 14.09.18 – 19.09.18 var hunden inne til undersøkelse, medisinering og væskebehandling hos veterinær X fem ganger, henholdsvis den 14., 17., 18. og 19.09.18. Det fremgår av journalene fra disse konsultasjonene at det i perioden skjedde en gradvis forverring av symptomene. Veterinær X anbefalte på nytt CT den 17.09.18. Det ble tatt kontakt med forsikringsselskapet Agria angående økonomisk dekning av en slik undersøkelse. Den 18.09.18 tok veterinær X opp temaet eutanasi, og eier var på dette tidspunkt innstilt på dette. Ved denne konsultasjonen er hunden beskrevet som «Fortsatt ataksi i alle fire ben som i går. Nedsatte posturale reaksjoner» og «Noe forøket tonus i framben. Tidvis opptrukne bakben når han ligger». Den 19.09 er det i journalen beskrevet: Ataksi. Går selv hvis han blir støttet opp, men vil ikke/klarer ikke reise seg. I dag ses milde tegn til Schiff Sherrington symptomer…» og «Eier har vært i tvil om de ønsker CT eller eutanasi. Via telefon i dag tidlig bekrefter eier at de ønsker CT og dette er avklart med Agria» og det ble bestilt time hos klinikk T i U den 20.09.18.
I ettertid er det uenighet mellom veterinær X, og dyreeier om i hvilken grad henvisning med videre diagnostikk ble diskutert. Veterinær X skriver i sin redegjørelse at han «gjentatte ganger mellom 12.09 og 19.09.18 understreket behovet for henvisning og avansert billeddiagnostikk», men at eier ikke ønsker dette av økonomiske hensyn. Eier, A, skriver i sin redegjørelse om veterinær X «…Uten å konferere med en mer fagkyndig, innen nevrologi, eks. den fremragende veetrinær Z ved klinikk T i U, som har høy kompetanse innen nevrologi, ble intet gjort….» og «CT ble nevnt, men det ble aldri tatt virkelig affære».
Det foreligger ikke journal fra veterinær Z sin undersøkelse ved klinikk T i U den 20.09.18, men han skriver i brev av 24.09.18 til veterinær X: «Utifra CT med kontrast samt klinikk var dette en lidelse, plasskrevende i hjernestamme/øvre nakkeregion» Hunden ble avlivet 20.09.18 ved klinikk T i U.
Rettsrådets vurdering
Etter rettsrådets vurdering var de innledende undersøkelser med påfølgende røntgen, blodprøver og ultralyd, den tentative diagnosen, samt symptomatisk behandling adekvat.
Basert på de journalførte opplysninger, legger rettsrådet til grunn at veterinær X den 13.09.18 anbefalte henvisning til annen klinikk og videre utredning med CT, men at eieren på dette tidspunktet ikke ønsket at hunden skulle bli henvist.
Den 13.09.18 hadde det kliniske bildet gradvis forverret seg fra første konsultasjon, men rettsrådet finner ikke grunn til å kritisere veterinær X for ikke å ha foreslått henvisning og videre utredning med CT på et tidligere tidspunkt.
Fra den 13.09.18 til 19.09.18 forverret tilstanden seg ytterligere, og den 18.09.18 var eier innstilt på eutanasi av hunden. Ut fra sykdomsforløpet og den kliniske beskrivelsen ville dette vært en adekvat behandling, og ut fra beskrivelsen den 19.09.18 er rettsrådets vurdering at hunden sin kliniske tilstand nærmet seg å være så alvorlig at den burde vært avlivet av dyrevelferdsmessige grunner. Rettsrådet finner likevel ikke grunn til å kritisere veterinær X for at veterinær X ikke insisterte på eutanasi ved dette tidspunktet, siden eieren da hadde bestemt seg for og fått time til CT- undersøkelse dagen etter.
Eier fikk forholdsvis tidlig tilbud om henvisning med CT-undersøkelse, men avventet dette grunnet økonomiske årsaker og senere fordi eutanasi ble vurdert. Slik rådet ser det, har veterinær X undersøkelse og støttebehandling vært adekvat og forsvarlig.
Rettsrådets konklusjon
Rådet finner at veterinær X behandling av hunden har vært adekvat og innenfor forsvarlighetsnormen i dyrehelsepersonelloven § 23.