Det veterinærmedisinske rettsråd (rettsrådet) er i e-post av 05.03.19 fra veterinær X ved klinikk R bedt om å gi en helhetlig vurdering av behandlingen som veterinær Y ved samme klinikk ga en tispe med fødselsvansker. Hunden døde hjemme natten etter keisersnitt.
Bakgrunn
Eier A tok den 03.12.18 på morgenen kontakt med veterinær Y for å få fødselshjelp til sin hund, en 2 år gammel tispe, pomeranian, vekt 3,77 kg. Det hadde da kommet en levendefødt valp kl. 05.00, en dødfødt valp kl. 08.00, og tispa hadde hatt lange, uregelmessige rier.
Ved ankomst på klinikken hadde tispa en hjertefrekvens på 140/min og ville helst ligge på siden. Ved vaginal undersøkelse kunne det palperes en valp 5-6 cm inn i fødselsveien.
Kl. 10.15 ble tispa gitt oxytocin 0,3 IE/kg s.c. Da dette ikke ga effekt, ble det kl. 10.45 på nytt gitt oxytocin 0,5 IE/kg, men også denne gangen uten effekt. Veterinær Y anbefalte da keisersnitt og hunden fikk metadon 0,1 mg/kg i.v. kl. 11.15.
Anestesi ble indusert med alfaksolon (Alfaksan vet) til effekt, 1,4 mg/kg i.v., kl. 11.35 og vedlikeholdt med isofluran i 100 % oksygen. Oksygenflow er angitt til 2 l/t. De første 10 minuttene av anestesien ble det registrert lav oksygenmetning; SpO2 71-75%. Veterinær Y mistenkte at blodtilførselen til tunga var delvis okkludert på grunn av måten endotrakealtuben var festet. Da endotrakealtuben ble festet annerledes, steg oksygenmetningen til 95-96%.
Da valpene var tatt ut, ble det igjen gitt metadon 0,1 mg/kg i.v. Ifølge anestesijournalen forløp resten av anestesien uten noe å anmerke, og ble avsluttet 1 time og 20 minutter etter induksjon.
Under operasjonen ble bukhulen åpnet med et snitt i midtlinjen gjennom linea alba. Det ble funnet en valp i hvert uterushorn og en i corpus uteri. De tre valpene ble tatt ut gjennom det samme snittet i uterus sammen med placentaene. Valpene viste ikke tegn til liv, selv om det i 20-30 minutter ble gjort forsøk på gjenopplivning. Ved inspeksjon av buken ble det notert enkelte forandringer i milten. Bukhulen ble skylt med NaCl løsning før linea alba og subkutant vev ble lukket i to lag med en absorberbar polyfilament sutur (Vicryl 2-0), og huden ble suturert med en ikke-absorberbar monofilament sutur (Supramid 3-0). Det ble ifølge veterinærens redegjørelse gitt en injeksjon med amoxycillin (Clamoxyl vet). Dette er imidlertid ikke journalført.
Da tispa ble sendt hjem, fikk eier A med en resept på amoxicillin/klavulansyre (Synulox vet) 40/10 mg tabletter. Behandlingen skulle starte om morgenen dagen etter operasjonen, og vare i 10 dager. Det er ikke journalført hvorvidt eier fikk informasjon om oppfølging av hunden etter operasjon utover dette.
Den 04.12.18 ringte eieren til klinikk R og fortalte at tispa ble funnet død om morgenen. Eier A beskrev at tispa på ettermiddagen og kvelden etter operasjonen var slapp og helst ville ligge stille. Eieren opplyste at hun hadde sprøyteforet tispa med mat og vann.
Tispa ble obdusert ved Veterinærinstituttet i T. Obduksjonsrapporten beskriver et bilateralt dilatert og avrundet hjerte, en fokal fibrøs adhesjon mellom epi- og perikard, rødlig misfargete områder i milten, forstørret høyre binyre, lobulær tegning ventralt på leveren og et reaksjonsløst operasjonssår. Ved dyrkning ble det funnet sparsom oppvekst av hemolytisk Escherichia coli fra uterus, tarm og lever. I obduksjonsrapporten er det kommentert at funnet av Escherichia coli kan antyde en blodforgiftning.
Rettsrådets vurdering
Da hunden ankom klinikken hadde den født to valper, der den siste var dødfødt, og det ble påvist en valp i fødselsveien. Siden det ikke lenger ble observert rier og det var et foster i fødselsveien hadde tispa sannsynligvis sekundær inerti. Den sekundære inertien ble forsøkt behandlet med oxytocin, uten et dette hadde ønsket effekt. Keisersnitt var da etter rettsrådets oppfatning en fornuftig anbefaling.
Anestesi ble indusert en time og 10 minutter etter første administrering av oxytocin, og varte i en time og 20 minutter. Det har således vært brukt forholdsvis kort tid. Rettsrådet finner ikke grunn til kritisere veterinær Y for tidsbruken, verken før eller under keisersnittet.
Dersom antibiotika brukes profylaktisk i forbindelse med kirurgi, bør det gis intravenøst før operasjonen starter, og det er ikke indisert med langvarig behandling. Rettsrådet finner at veterinær Y forskrivning av antibiotika i denne saken ikke er i tråd med anbefalt praksis.
I begynnelsen av anestesien ble det registrert lav oksygenmetning i cirka 10 minutter. Oksygenflow er i anestesijournalen angitt til 2 l/t. Det er ikke beskrevet hva slags pasientkrets som ble brukt, men rettsrådet antar at dette er en trykkfeil i journalen og at det skulle stått oksygenflow 2 l/min. Årsaken til den lave oksygenmetningen vites ikke sikkert, men det kan være en feilaktig registrering, slik det antydes i journalen. Rettsrådet finner det usannsynlig at den lave oksygenmetningen er årsaken til at hunden døde postoperativt.
Ettersom hunden døde så kort tid etter operasjonen, finner rettsrådet det videre usannsynlig at en infeksjon etablert under operasjonen var årsak til hundens død. Rettsrådet kan derfor ikke se at veterinær Y kan klandres for at hunden døde.
Journalen oppgir ikke hva slags informasjon eieren fikk med hjem, bortsett fra en resept på antibiotika. Rettsrådet legger dermed til grunn at veterinær Y ikke ga informasjon til eier om oppfølging av hunden etter operasjonen. Etter rettsrådets vurdering er dette i så fall å anse som et brudd på dyrehelsepersonelloven § 22, som pålegger dyrehelsepersonell å uoppfordret gi informasjon/opplysninger til dyreeier.
Rettsrådets konklusjon
Veterinær Y har ikke dokumentert at hun har oppfylt plikten i dyrehelsepersonelloven § 22 om å gi opplysninger til dyreeier.
For øvrig finner rettsrådet at veterinær Y har handlet i samsvar med kravene i dyrehelsepersonelloven § 23 om forsvarlig virksomhet.