Sak nr. 1719 Katt – utredning og behandling - urinveier

Kategori
Dyr
Katt
År
2019
Referansesaker

Katt – utredning og behandling - urinveier

Det veterinærmedisinske rettsråd (rettsrådet) er i e-post 11.03.19 fra eier A bedt om å vurdere veterinærene X, Y og Z sin behandling av hennes katt ved klinikk R.

 

Bakgrunn

Den 17.08.17 leverte dyreeier inn en urinprøve fra katten "E", en Ragdoll, hann, født 16.02.08, til veterinær Æ ved klinikk R. Eier opplyste ved innleveringen at katten drakk og tisset mye. På urinstix og i sediment ble det funnet røde og hvite blodceller samt noen tubuliavstøpninger. Dagen etter, den 18.08.17, undersøkte veterinær Æ katten. Katten var da i allment god form. Ved ultralydundersøkelse av buken fant hun en moderat fylt urinblære med «hyperekkogene sperkler» og hun stilte diagnosen cystitt. Nyrene ble vurdert til å være normale. Det ble startet behandling med robenacoxib (Onsior vet) i ti dager.

 

En urinprøve fra katten ble undersøkt av veterinær Æ den 25.08.17, hvor det på urinstix ble funnet noe røde og hvite blodlegemer. Eier ble informert om å fortsette med robenacoxib i fem dager og komme til kontroll ved behov.

 

Den 01.09.17 leverte eier en urinprøve til veterinær Y, som fant røde og hvite blodceller i sediment. Veterinær Y startet antibiotikabehandling med amoxicillin (Clamoxyl vet) og avtalte kontroll med ny urinprøve en uke senere.

 

Den 08.09.17 leverte eier en urinprøve til veterinær X, som fant blod i urinen og avtalte med eier sterilt uttak av urinprøve en uke senere. Den 15.09.17 undersøkte veterinær X katten. Ved ultralydundersøkelse ble urinblæren funnet å være nær tom, så det var ikke mulig å ta ut urin. I senere redegjørelse mottatt på e-post 14.06.19 fra klinikk R er det beskrevet at det ved denne konsultasjonen ble funnet et negativt dyrkningsvar fra urinen. Ved undersøkelse av nyrene ble venstre nyre funnet å være unormalt liten med en ujevn overgang til nyrebarken og områder med økt ekkogenitet. Tilsvarende avvik ble funnet i høyre nyre, men denne ble vurdert til å ha normal størrelse. I urinsediment ble det funnet noe blod og noen neutrofile leukocytter. Det ble tatt ut en blodprøve den 15.09.17 for symmetric dimethyl arginin (SDMA) analyse, og den 20.09.17 beskrev veterinær Y at SDMA verdien lå i øvre referanseområde. Veterinær Y vurderte at det ikke var indikasjon for å endre diett til nyrefôr på dette tidspunkt. 

 

Den 25.09.17 leverte eier inn en urinprøve til veterinær Y, som fortsatt fant noen røde og hvite blodceller på urinstix og i sediment. Det er i denne journalen beskrevet et negativt dyrkningsresultat.  Rettsrådet har ikke mottatt prøvesvar eller funnet entydig informasjon i journalen om når det ble foretatt dyrkning av urinprøve. Veterinær Y forlenget kattens antibiotikakur med ti dager, og ba eieren om å levere ny urinprøve ved avsluttet behandling.

 

Den 04.10.17 leverte eier urinprøve til veterinær Y og på urinstix ble det funnet noe blod eller hemoglobin, og i sediment ble det funnet noe røde blodceller. Veterinær Y avtalte med eier å gjennomføre en ny ultralydundersøkelse 5 dager senere. Den 09.10.17 ble buken undersøkt med ultralyd av veterinær X. Nyrenes status ble vurdert å være uforandret, men det ble funnet en markant fortykket galleblære. Blodprøver viste moderat forhøyet globulin, og på urinstix ble det funnet blod.

 

Den 20.10.17 ble en urinprøve undersøkt av veterinær X, og på urinstix ble det funnet utslag på blod. Avføringen ble av eier vurdert som lysere enn tidligere.

 

Den 31.10.17 ble katten undersøkt av veterinær X, og det ble funnet blod i urinen. Ultralydundersøkelsen av buken viste en galleblære som ble vurdert å være normal, høyre nyre så mer normal ut enn ved siste undersøkelse, mens venstre nyres utseende ble vurdert å være uforandret. På grunn av en langvarig tilstand med blod i urin og stabile forandringer i nyrene, anbefalte veterinær X en magnet tomografi (MR) undersøkelse. Det er ikke beskrevet resultat fra MR-undersøkelse i journalen og heller ikke at resultatet av denne er kommunisert til eier.

 

Eiers redegjørelse mottatt av rettsrådet 11.03.19 beskriver at MR-undersøkelse ble foretatt, og i klinikk R redegjørelse mottatt 14.06.19 er det beskrevet at “the renal changes seen on MRI are consistent with cronic renal disease”.

 

Den 15.12.17 undersøkte veterinær Æ en urinprøve. På urinstix og i sediment ble det funnet røde og hvite blodceller. Hun noterte i journalen at katten ikke trengte medisiner, og anbefalte en ny kontroll om seks uker.

 

Den 26.03.18 konsulterte eieren veterinær X for en årlig helsekontroll. Katten ble funnet å være allment frisk. I urinprøve og sediment ble det funnet spor av blod, men ikke andre avvik.

 

Den 02.05.18 tok eier kontakt med veterinær Z ved klinikk R, fordi katten ifølge eiers redegjørelse mottatt av rettsrådet på e-post 11.04.19 hadde pusteproblemer og at det rant slim ut av munnen til katten. Ifølge journalen var katten "litt pjusk eier tror det kanskje kan være hårball". Klinisk undersøkelse viste ikke vesentlig avvik. En blodprøve viste imidlertid at antall blodplater var under nedre referanseområde, og at kreatinin og globulin var mildt forhøyet. Ved ultralydundersøkelse av buken ble venstre nyre vurdert å være mindre enn normalt. Eier A ble tilbudt væskebehandling til katten, og hun fikk med det kvalmestillende legemiddelet maropitant (Cerenia vet) med hjem. Det ble satt opp time til ultralydundersøkelse av buken.

 

Ifølge eiers redegjørelse mottatt 11.03.19 ble hun rådet til å komme tilbake 5 dager senere til veterinær X for å diskutere eutanasi av katten. Eier A kontaktet veterinær ved en annen dyreklinikk, og rettsrådet har ikke mottatt flere journaler fra klinikk R etter den 02.05.18.

 

 

Rettsrådets vurdering

I den utskrift av journalen fra klinikk R som er forelagt rettsrådet er ikke alle prøveresultater beskrevet eller vurdert. Rettsrådet har heller ikke mottatt utskrift av prøveresultater. 

 

Det er heller ikke beskrevet i journalen at resultatene fra undersøkelsene har blitt kommunisert til eier. Journalføringen foretatt av veterinærene X, Y og Z vurderes, utfra det som er forelagt rettsrådet, derfor som mangelfull, men ikke i en slik grad at det er ikke er mulig for rettsrådet å vurdere om virksomheten er forsvarlig.

 

Rettsrådet finner ingen helhetlig plan for utredninger og behandlingen av katten, noe som har bidratt til at det ble foretatt mange vurderinger. I løpet av knappe fem måneder ble det foretatt fem ultralydundersøkelser og en MR-undersøkelse. Funnene var gjensidig bekreftende. Etter rettsrådets vurdering kunne det ha vært forsøkt med diett i tidlig fase av sykdomsforløpet, men de enkelte utredninger og den behandlingen katten fikk av de involverte veterinærene ved klinikk R har ikke vært kritikkverdig.

 

Ved én anledning, den 25.09.17, forlenget veterinær Y kattens antibiotikakur med ti dager, til tross for at journalen beskrev et negativt dyrkningssvar. Dette er ikke i samsvar med terapianbefalinger fra Statens legemiddelverk.

 

 

Konklusjon

Veterinærene X, Y og Z ved klinikk R har ved sin utredning og behandling av katten ikke handlet i strid med kravet til forsvarlig virksomhet i dyrehelsepersonelloven § 23.

 

 

Rettsrådets uttalelser er ikke å anse som et enkeltvedtak, jf forvaltningsloven § 2. Rådets uttalelser er dermed ikke bindende for partene. Uttalelsene kan heller ikke påklages etter bestemmelsene i forvaltningsloven kap VI.