Det veterinærmedisinske rettsråd er i brev av 12.06.19 og 27.06.19 fra Mattilsynet (…), bedt om å vurdere henholdsvis en klage på behandling av beinbrudd på hund og en bekymringsmelding etter kastrering av smågris. Begge saker omhandler veterinær X. Rettsrådet har i brev fra Mattilsynet datert 11.10.19 også fått oversendt en uttalelse fra innklaget veterinær X.
Bakgrunn
Beinbrudd, hund
Søndag 23.09.18 tok eier A kontakt med veterinær X ved klinikk R i S da hennes hund «E», en papillon hannhund født 25.02.16, hadde skadet venstre frambein da den hoppet ut av bilen. Veterinær X stilte diagnosen «enkel, skrå diafysefractur på radius og ulna med moderat dislokasjon». Veterinær X anbefalte operasjon og tilbød seg å utføre denne umiddelbart. Eier samtykket i dette. Hunden ble operert av veterinær X. Veterinærens ektefelle, som er lege, assisterte under inngrepet. Ifølge journalen ble fraktur reponert og fiksert med plate 2.0 og to skruer proksimalt og to skruer distalt for frakturen. Postoperativt ble det lagt en støttebandasje med gips og veterinæren anbefalte kontroll etter 5-7 dager.
Ifølge eiers redegjørelse var hunden flere ganger på kontroll på klinikken i tiden etter operasjonen. De første dagene etter operasjonen var det et problem at poten til hunden hovnet veldig opp, og eier hadde kontakt med veterinær X både ved oppmøte på klinikken og via sms. Hevelsen ble borte etter noen dager og etter at veterinæren hadde klippet opp noe av gipsbandasjen. Eier A hevder også at hunden var på ukentlige kontroller der gipsbandasjen ble byttet de første 2-3 ukene etter operasjonen. Under ett av disse kontrollbesøkene observerte eier at såret hadde sprukket delvis opp slik at stålplata i beinet var blottlagt.
Det er ingen journalførte opplysninger om kontroll av hunden før den 24.10.18. Ved denne kontrollen er det journalført at hunden ikke brukte foten på grunn av støttebandasjen, at beinet ikke var hovent eller luktet vondt. Videre er det journalført at det ble tatt røntgen av det opererte beinet og avtalt neste kontroll om 3-4 uker.
Neste kontroll ble gjennomført den 30.10.18 fordi hunden hadde begynt å gnage på bandasjen. Det er journalført: «Etter at bandasjen ble fjernet ser man en liten åpning ved prox enden av beinplate. Hunden er avfebri. Fra såret kommer en del pussende svak mengde væske», og «RTG bilde viser dårlig heling av radius. Det ble anbeffales D3 vit i dråper og calcium i tillegg per os.» Hunden ble sedert og såret skylt med natriumklorid. Veterinær X forskrev cefaleksin (Keflex) og anbefalte kontroll etter en uke.
Ved kontroll den 06.11.18 kom det fortsatt puss fra såret, og det er journalført at det ble tatt ut prøver til dyrkning. Rettsrådet har ikke blitt forelagt resultatet av denne. Såret ble på nytt skylt med natriumklorid og veterinær X valgte å bytte antibiotikum til amoksicillin med klavulansyre (Synulox vet).
Ved konsultasjon den 14.11.18 var såret uten puss eller lukt, og såret ble skylt med kaliumpermanganat. Det ble satt et kateter i såret, og eier skulle skylle såret to ganger daglig med kaliumpermanganat i 10 dager. Ut fra dyrkningssvaret ble antibiotika byttet til ciprofloksacin (Ciprofloxacin). Ved kontroll den 23.11.18 er det journalført «… ser såret reint ut. Ingen tegn til væsking eller dårlig lukt. Såret ser tørt ut. Ses moderat proliferasjns rund sår kanter» og «RTG bilde viser svak tilheling på radius». Den 29.11.18 var hunden på nytt til bandasjeskift. Den 21.12.18 ble det tatt nytt røntgenbilde og det er journalført «ser ut at brudkanter begyner å vokse sammen. Svak tilheling.»
Den 03.01.19 ble det foretatt ny kontroll med røntgen. Ifølge journal var frakturen i god stilling, men ikke grodd. Nytt røntgenbilde tatt den 31.01.19 viste samme resultat. Veterinær X sendte røntgenbildet tatt den 31.01.19 til veterinær Y ved klinikk T i U for en vurdering. Ifølge journalen til veterinær X uttalte veterinær Y at det er et kjent problem at bein ikke gror hos miniraser, men at han kunne ikke si mer ut fra det ene bildet, og derfor anbefalte at hunden kom til konsultasjon hos ham på klinikk T i U. Eier hadde på dette tidspunktet mistet tilliten til veterinær X og tok selv kontakt med veterinær Z ved klinikk V i W for en second opinion.
Den 05.02.19 ble hunden undersøkt av veterinær Z. Han konstaterte at radius og ulna var feilvinklet, og ifølge journal var den distale delen rotert ca 60 grader lateralt fra normal akse (beskrevet i redegjørelse som 90 grader rotert). Platen som ble operert inn den 23.09.18 var eksponert og plassert craniolateralt. Veterinær Z vurdering var at for å rette opp feilstillingen i radius måtte platen fjernes og hunden opereres på nytt.
Mattilsynet ønsker rettsrådets vurdering av om behandlingen hunden «E» fikk hos veterinær X var faglig forsvarlig i henhold til dyrehelsepersonelloven § 23.
Kastrering gris
Den 27.06.19 mottok rettsrådet en e-post fra Mattilsynet (…) med tilleggsopplysninger i saken vedrørende veterinær X. Disse opplysningene gjaldt en bekymringsmelding etter at veterinær X kastrerte 28 kull med smågris den 24.06.19. Bekymringsmeldinger ble mottatt både fra eier B av besetningen og fra besetningens faste veterinær Æ. Rett etter kastrering oppdaget eier at tre griser hadde tarmfremfall og to hadde store blødninger. Disse ble avlivet av eier umiddelbart. Veterinær Æ så til dyrene dagen etter og fant at det hadde blitt gjort unormalt store snitt på tilnærmet alle grisungene. Mange hadde kraftig inflammasjon og begynnende infeksjon i sårene.
Mattilsynets saksbehandler tok kontakt med veterinær X den 25.06.19 og ba om skriftlig redegjørelse og journal fra besøket. X svarte at han ikke hadde ført journal fra besøket og ikke ønsket å sende skriftlig redegjørelse, men ønsket å komme til et møte med Mattilsynet for å belyse saken. Veterinær X opplyste også om at veterinær X har reaktiv artritt og at veterinær X derfor etter hvert i arbeidet med å kastrere hadde fått problemer med følelse og bevegelighet i hendene og fingrene den 24.06.19. Rettsrådet har imidlertid i ettertid fått en skriftlig redegjørelse fra veterinær X oversendt fra Mattilsynet i brev av 11.10.19.
Rettsrådet har mottatt 17 bilder tatt av veterinær Æ den 25.06.19. Bildene viser grisunger ned kastrasjonssår av varierende lengde og dybde.
Rettsrådets vurdering
Beinbrudd, hund
Etter rettsrådets vurdering var det ikke påkrevet å operere hunden umiddelbart. Bruddet kunne vært stabilisert med skinne og hunden kunne fått smertestillende fram til operasjon neste virkedag. Veterinær X hadde således mulighet til å vurdere en løsning med henvisning kommende virkedag.
Når det gjelder valg av utstyr og metode, konstaterer rettsrådet at valg av platetype, skruer, samt plassering av platen ikke ga en tilfredsstillende stabilisering av bruddet.
Det er ikke vanlig at sår sprekker opp slik at platen blir blottlagt. I silke tilfeller bør det iverksettes adekvate tiltak for at platen ikke skal forbli blottlagt. Frakturhelingen forløp ikke normalt, men veterinæren tok ikke tidlig nok hensyn til dette problemet. Da det under forløpet etter operasjonen oppsto denne type komplikasjoner, burde veterinær X på et tidligere tidspunkt henvist hunden til dyrehelsepersonell med mer kompetanse, eller søkt råd fra annen veterinær. Rettsrådet finner at manglende henvisning i dette tilfellet er å anse som brudd på kravet til forsvarlig virksomhet i dyrehelsepersonelloven § 23, nr 4.
Veterinær X burde tatt ut prøve til mikrobiologisk undersøkelse da hunden første gang ble satt på antibiotikabehandling den 30.10.18, og ikke etter en uke etter behandlingsstart. Etter rettsrådets mening har dette forholdet medført uheldig antibiotikabruk, men ikke i en slik grad at det rettsrådet ser det som brudd på kravet til forsvarlig virksomhet i dyrehelsepersonelloven § 23.
Journalene er generelt knappe og mangelfulle. Det er ikke journalført og dermed uklart om hunden var til kontroll, som den ifølge eier var, i tiden mellom den 23.09.18 og 30.10.18. Hvis hunden var til kontroll, skulle det ha vært journalført. Ifølge journalen anbefalte veterinær X kontroll av bandasjen etter 5-7 dager. Det er over 5 uker mellom de to kontrollene som er journalført. Rettsrådet legger til grunn at hunden faktisk var til kontroll. Manglende journalføring er kritikkverdig og innebærer brudd på kravet til journalføring, jf dyrehelsepersonelloven § 24 (2), jf journalforskriften § 4.
Kastrering gris
Korrekt kirurgisk kastrasjonsprosedyre på spedgris er et snitt over hver testikkel av ca 1-2 cm lengde på det mest ventrale sted på skrotum. Bilder av veterinær Xs inngrep viser snitt som etter rettsrådets vurdering er for dype og for lange, noe som medfører økt infeksjonsrisiko. Det faktum at det oppsto tarmfremfall hos enkelte griser etter kastrering, tyder på at veterinær X ikke hadde identifisert griser med lyske- eller pungbrokk før inngrep ble foretatt. Rettsrådet finner begge forhold kritikkverdige, og at de hver for seg innebærer brudd på kravet i dyrehelsepersonelloven § 23 nr 3.
Veterinær X har heller ikke ført journal etter kastrering av grisungene. Dette er et brudd på kravet om å føre journal, jf dyrehelsepersonelloven § 24(2), jf journalforskriften § 4.
Konklusjon
Veterinær X har i begge omtalte saker ikke overholdt kravet til forsvarlig virksomhet i dyrehelsepersonelloven § 23.
Veterinær X har i begge omtalte saker ikke ført journal i samsvar med kravene i dyrehelsepersonelloven § 24 (2), jf journalforskriften § 4.