Det veterinærmedisinske rettsråd (rettsrådet) har mottatt et brev poststemplet den 19.06.19 fra veterinær X ved klinikk R angående en klage fra eier A og eier B om postoperativ pleie av deres hund. Veterinær X ønsker at rettsrådet vurderer saken.
Bakgrunn
Den 04.04.19 ble en fransk bulldog, hann, 4 år, «E», bragt inn til klinikk R på grunn av forverring av kronisk oppkast. Ved klinisk undersøkelse ble det ikke funnet noe annet unormalt enn noe anstrengt respirasjon og trange (stenotiske) nesebor. Hunden ble stallet opp til dagen etter for støtteterapi samt røntgenundersøkelse og blodprøver. Eier ønsket BOAS-utredning (brachycephalic obstructive airway syndrome) hos veterinær Y.
Røntgenundersøkelse journalført av veterinær Z viste «ikke tydelig lungepatologi». Funn på lateralbildet tydet på fortykket bløt gane. Røntgenundersøkelse av buk viste mye gass i enkelte tynntarmspartier, samt et par dilaterte områder. Blodprøver var uten vesentlige avvik. Da veterinær Z ikke kunne utelukke fremmedlegeme i tarm, ble det gitt kontrast. Kontrastvæsken passerte etter hvert til colon, noe som tydet på at det var lite sannsynlig med fremmedlegeme. Eiere ble oppringt den 05.04.19 og informert om prøveresultater og at mest sannsynlig årsak til symptomene var «akuttisering av kronisk BOAS problematikk med påfølgende oppkast og mye luft i GI-traktus». Veterinær Z anbefalte videre utredning av luftveisproblematikk. Eiere ble også informert om at hunden hadde patellaluksasjon, noe som burde korrigeres etter korrigering av BOAS. Tilstanden til hunden bedret seg såpass at den ble sendt hjem på ettermiddagen.
Den 08.04.19 ble hunden levert inn for BOAS-utredning og operasjon. Undersøkelsen viste «grad-1 larynx kollaps, for lang bløt gane, bilateral nasopharygeale turbiner, stenotisk nares bilateralt». Hunden ble premedisinert og anestesi ble indusert før intubering, og anestesi ble vedlikeholdt med gass. BOAS-operasjon ble utført uten angitte komplikasjoner. Det ble ikke målt SpO2 kontinuerlig, da det var problemer med å få festet klypen. Hunden ble stallet opp for overvåkning til neste dag. Samme kveld virket hunden veldig «surklete» og det ble gitt 1,1 ml prednisolonacetat (Prednisolonacetat vet) injeksjonsvæske subkutant, og hunden ble gitt oksygentilførsel.
Morgenen etter virket hunden slapp, ville ikke gå tur og var ikke interessert i mat. Injeksjon med prednisolonacetat ble gjentatt. Undersøkelse og eierkommunikasjon ved hjemsendelse den 09.04.19 er journalført den 10.04.19. Det er anført i journalen at hunden fortsatt var slapp, men «sirkulatorisk og respiratorisk stabil» og «lett hvesing over sentrale lungefelt». Grunnet hundens tilstand ble eier tilbudt vederlagsfri oppstalling og overvåkning til neste dag, men eier besluttet å ta hunden med seg hjem da den kviknet til i løpet av samtalen. Eier anfører at han ikke oppfattet at hunden ville bli monitorert ved oppstalling. Det ble gitt utfyllende instruksjoner fra veterinær Æ om mulig risiko, oppfølging, hvordan hundens helsetilstand kunne evalueres hjemme, samt viktighet av å ta kontakt med dyresykehuset ved eventuell forverring av hundens helsetilstand.
Den 10.04.19 kontaktet eier klinikk R da han synes tilstanden forverret seg i løpet av natten og hunden var veldig slapp; fikk ikke i seg mat og drikke, var urolig, tungpustet og hadde hatt blodig avføring. Eier fikk tilbud om å komme inn med hunden. Hunden ble båret inn på dyresykehuset av eier kl 05:00. Hunden var da veldig slapp og ifølge behandlende veterinær Ø: «står rett opp og ned. puster med lukka munn. RR 68/min. sikler ein del, litt surklete hosting fra ØL innimellom, men ellers ikke mykje stretor eller stridor. tydelig auka bukkomponent ved respirasjon. Temp rektalt 37,8». Det ble gitt 0,02 mg/kg buprenorfin (Vetergesic vet) ved ankomst som analgesi og angstdemping. I tillegg ble det gitt deksametason (Dexadreson vet.) 0,35 mg/kg i.m. for å dempe eventuelle hevelser. Eier hadde ikke fått gitt hunden forskrevne medisiner hjemme. Hunden ble stallet opp på akuttrom for overvåkning og oksygentilførsel for å se om tilstanden bedret seg. Det er journalført at «Hunden rolig og stabil i buret ut over morgenen frem til kl 08. – Kollapser da i buret. Umidelbart transportert til preop-avdeling». Hunden hadde da kraftig nedsatt bevissthet og ble intubert. Det kom store mengder blodig skum opp gjennom tuben, som ble fjernet med sug. Hunden ble ventilert med oksygen og begynte å puste selv, og hadde jevn og god puls, og «kapnografkurven var fin». Intravenøs væsketerapi med 5 ml/kg/t ringer acetat ble igangsatt. Hunden begynte å «hyperventilere», endetidal CO2 (ET-CO2) var synkende og tuben ble fylt av slim og skum. Hunden hadde en del spasmer da det ble lagt inn ny tube. Det ble gitt 1 ml (0,5 mg/kg) diazepam i.v. ET-CO2 fortsatte å falle og hunden fikk hjertestans. Hjerte-lungeredning ble igangsatt med hjertekompresjoner og overtrykksventilering. Det ble gitt adrenalin i.v., men hunden ble erklært død kort tid etter. Eier ble oppringt og informert om at hunden var død. Han ble tilbudt obduksjon, noe han avslo.
Eier klager på en rekke punkter. Rettsrådet mener at følgende punkter i klagers anførsler er de sentrale å vurdere:
at hunden ble sendt hjem i svært dårlig forfatning.
manglende dokumentasjon av hva som ble gjort i tidsrommet kl 05:15 -08:00 den 10.04.19.
at journaler ble ført dagen etter faktisk hendelse.
Rettsrådets vurdering
BOAS er en samlebetegnelse for luftveislidelser som kan ramme hunder av raser med kort og bred hodeskalle og snute (brakycefale hunderaser). Syndromet karakteriseres av nedsatt passasje av luft gjennom øvre luftveier, og kan i en del tilfeller være så uttalt at det nødvendiggjør kirurgisk intervensjon for å sikre bedret livskvalitet. Som all kirurgi, er BOAS-kirurgi forbundet med en viss fare for komplikasjoner, hvorav post-operativ pneumoni er vanlig.
Selve operasjonen av hunden forløp uten komplikasjoner. Ved hjemsendelse var det imidlertid ulike oppfatninger mellom hjemsendende veterinær Æ og eier om hundens tilstand. Ifølge journal, ble hundens tilstand vurdert av veterinær Æ til å være tilfredsstillende for hjemsendelse, og at det beste for hunden var å være hjemme i vante omgivelser. Eier oppfattet imidlertid hunden som meget slapp. Ifølge veterinær X sin redegjørelse fikk eier tilbud om at hunden kostnadsfritt kunne bli værende for overvåkning til neste dag da begge parter var bekymret for hundens tilstand. Eier oppfattet dette mer som en oppbevaring av hunden uten overvåkning, og valgte derfor å ta hunden med hjem. På grunn av ulike oppfatninger mellom eier og veterinærer om alvorlighetsgraden av hundens tilstand ved hjemsendelse, har ikke rettsrådet tilstrekkelig grunnlag for å vurdere om dette er brudd på kravet til forsvarlig virksomhet i dyrehelsepersonelloven § 23. Rettsrådet vil bemerke at dyresykehusets beskrivelse av hundens tilstand ved hjemsendelse er journalført av veterinær Æ etter at hunden var død.
Da hunden ble bragt inn igjen til dyresykehuset morgenen etter hadde den høyere respirasjonsrate enn normalt. Sammenholdt med at hunden hadde økt abdominal respirasjon med framstrukket hals, burde det ha blitt igangsatt nærmere undersøkelser for å kartlegge hundens respirasjonsstatus, og ut fra funnene iverksatt ytterligere akuttmedisinske tiltak i perioden fra den kom inn til dyresykehuset og fram til kl. 08:00.
Det er mangelfull undersøkelse av hundens tilstand i perioden kl. 05:00 -08:00. Diagnostikk som måling av oksygenmetning, arteriell blodgass eller røntgenbilder er ikke utført. Dette kunne ha avdekket behov for administrasjon av vanndrivende medikamenter eller trakeostomi. Tatt i betrakting at klinikk R er et døgnbemannet dyresykehus som selv utførte det elektive inngrepet, mener rettsrådet det er kritikkverdig at nevnte undersøkelser ikke ble foretatt, og anser dette som et brudd på kravet til forsvarlig virksomhet i dyrehelsepersonelloven §23.
Ideelt sett skal journaler føres fortløpende og så raskt som mulig etter undersøkelse/behandling. Det er ikke uvanlig at journaler kompletteres påfølgende dag, men rettsrådet vil påpeke at det er uheldig at vesentlig journalføring om hendelsesforløpet er gjort etter hundens død.
Konklusjon
Rettsrådet mener at klinikk R ved veterinær Ø ved sin manglende diagnostikk og behandling i akuttsituasjonen den 10.04.19 ikke har handlet i samsvar med kravene til forsvarlig virksomhet i dyrehelsepersonelloven § 23.
Rettsrådets uttalelser er ikke å anse som et enkeltvedtak, jf forvaltningsloven § 2. Rådets uttalelser er dermed ikke bindende for partene. Uttalelsene kan heller ikke påklages etter bestemmelsene i forvaltningsloven kap VI.