Det veterinærmedisinske rettsråd (rettsrådet) er i brev av 19.06.19 fra eier A bedt om å vurdere tannbehandling og anestesi som veterinær X utførte på hennes hund. Hunden døde etter behandlingen.
Bakgrunn
Den 05.02.19 tok eier A med blandingshunden «E», en 21 mnd. gammel tispe, til veterinær X for undersøkelse av munnhulen og trekking av tenner med emaljeskade. Ved klinisk undersøkelse ble det ikke funnet tegn på allmenn sykdom. En medhjelper assisterte veterinær X under behandlingen. Hunden ble premedisinert med 0,16 ml dexmedetomidin (Dexdomitor vet) og 0,06 ml butorfanol (Dolorex vet). Anestesi ble indusert og vedlikeholdt med totalt 10 ml propofol (Propolipid) intravenøst. I et tillegg i journalen datert 12.02.19 er det beskrevet at hunden fikk 350 ml NaCl intravenøst gjennom venekateter under anestesi, og i redegjørelse datert 30.08.19 er det beskrevet at hunden fikk oksygen via maske som lå på behandlingsbordet foran hunden. Redegjørelsen beskriver også at hunden ble overvåket klinisk under anestesi. I løpet av operasjonen hadde hunden «clonisk spasme» i 20-30 sekunder. Hunden lå i anestesi i totalt 2 timer, og hadde mot slutten av anestesien «litt over 37 grader» i kroppstemperatur. Etter oppvåkning ble det administrert 0,24 ml meloxicam (Metacam vet) subkutant og 0,05 ml atipamezol (Antisedan vet). I journalen ble tilstanden da beskrevet som at «Ho kvikna til og lyfte hovudet etter det, og krabba sjølv ut av senga me hadde stelt til og bortetter golvet» Journalen er oppdatert siste gang 13.02.19.
Ifølge eiers redegjørelse ble hunden veid med bånd og klær, og veide da 6,9 kg. Vekta ble så anslått av veterinær til 6,5 kg. Kroppsvekten er ikke journalført. Eier beskriver at i løpet av en time lang biltur på vei hjem ble hunden ikke-kontaktbar, og da de kom hjem begynte hunden å skjelve. Hunden klarte fortsatt ikke å stå oppreist 3,5 timer seinere. Eier ringte da veterinær X, som oppfordret eieren til å undersøke hundens kroppstemperatur, den var 33 grader. Veterinær X ba eieren om å ta med hunden tilbake til klinikken. Eieren ringte veterinær X i løpet av kjøreturen og ba om at hun skulle kjøre henne i møte. Eieren beskriver at da det var igjen 1 mil til klinikken døde hunden og hun forsøkte hjerte-lunge redning. Dette gjorde også veterinær X ved ankomst på klinikken, blant annet ved å administrerere adrenalin «rett i hjertet». Gjenopplivingen lyktes ikke. Rett etter at hunden var konstatert død hadde den en rektaltemperatur på 34 grader.
Hunden ble sendt til Veterinærinstituttet for obduksjon. Obduksjonsrapporten beskriver at hunden hadde forstørret hjerte og hjerteinsuffisiens med fokal betennelse i hjertemuskulatur, tarmbetennelse, degenerasjon og blødning i lever og subakutt nyrebetennelse.
Eieren stiller spørsmål ved hvordan anestesien ble gjennomført, om hunden var tilstrekkelig våken da den ble sendt hjem, om den skulle vært intubert ved tannbehandling og ved veterinærens bruk av medhjelper.
Rettsrådets vurdering
I forbindelse med anestesi generelt er etablering av sikre og frie luftveier viktig, og dette er særskilt viktig ved tannbehandling for å forhindre aspirasjon. Veterinær X unnlot å intubere hunden i forbindelse med inngrepet. Hunden hadde avvikende reaksjon på anestesien underveis. Rettsrådet er av den oppfatning at hunden burde vært intubert fra begynnelsen av anestesien, særlig fordi det dreide seg om tannbehandling. Etter rettsrådets vurdering er den manglende intuberingen å anse som et brudd på forsvarlighetsnormen i dyrehelsepersonelloven § 23.
For å sikre dyret mot komplikasjoner under og etter anestesi bør dyret overvåkes og gis nødvendig støttebehandling inntil det selv klarer å ivareta basale kroppsfunksjoner. Hunden ble sendt hjem med eier selv om den ikke klarte å stå oppreist, og var således i en uavklart tilstand.
Konklusjon
Veterinær X har ved manglende intubering under anestesi og ved hjemsending av hunden i en uavklart tilstand ikke handlet i samsvar med kravene i dyrehelsepersonelloven § 23 om forsvarlig virksomhet.
Veterinær X har ikke ført journal i samsvar journalforskriften §§ 4 og 5.
Rettsrådets uttalelser er ikke å anse som et enkeltvedtak, jf forvaltningsloven § 2. Rådets uttalelser er dermed ikke bindende for partene. Uttalelsene kan heller ikke påklages etter bestemmelsene i forvaltningsloven kap VI.