Det veterinærmedisinske rettsråd (rettsrådet) er i brev datert 16.08.19 fra Mattilsynet (…) bedt om å vurdere en klage mot veterinær X. Klagen gjelder veterinær Xs behandling og overvåkning av påkjørt katt under oppstalling i påvente av operasjon.
Bakgrunn
Den 29.05.19 ble katten «E,» født 20.09.17, funnet påkjørt og levert inn til klinikk R kl 07.40 av den som fant katten. Katten pustet anstrengt, med høy frekvens da den ankom klinikken. Katten ble smertebehandlet med metadon med god effekt. Røntgen viste craniodorsal coxofemoral luksasjon og bruddskader i bekkenet. Ultralyd viste at blære var intakt og det var ingen tegn til væske i buken. Katten ble lagt i oksygenbur med varmematte og gitt intravenøs væskebehandling. Det ble satt på fentanyl smerteplaster. Eier ble informert om at katten måtte opereres, at prognosen ved operasjon var god, men at katten måtte stabiliseres før den kunne legges i narkose og opereres. Siden det var helligdag dagen etter, ble eier forelagt tre alternativer fram til operasjonen kunne gjennomføres: 1) ta med katten hjem og overvåke den hjemme; 2) overføre katten til vakthavende klinikk; 3) veterinær X tilbød seg å ta med katten hjem til seg selv og behandle og overvåke katten.
Veterinær X er daglig leder for klinikk R og bor i nærheten av klinikken. Eier A valgte det siste alternativet og veterinær X tok med katten hjem til seg da klinikken stengte. Hjemme hos veterinær X fikk katten, ifølge veterinær Xs redegjørelse av 02.07.19, væskebehandling fram til klinikken åpnet fredag den 31.05.19.
Fredag den 31.05.19 om morgenen ble katten undersøkt og behandlet av veterinær Y ved klinikk R. Journalen beskriver pasienten som moribund, men responsiv, bleke slimhinner, puls 240 og respirasjonsrate 40. Veterinær Y konkluderte med at katten viste tegn til sjokk og utsatte derfor operasjonen og startet behandling for dette. Det ble gitt 90 ml væske intravenøst over 15 minutter, kattens status var uendret, og ny bolus med væske ble gitt. Katten fikk metadon intravenøst hver 4. time. Smerteplasteret ble fjernet. Det ble gitt amoksicillin med klavulansyre (Synulox vet.) og robenakoksib (Onsior vet.), og katten fikk væskebehandling utover dagen. Kattens tilstand bedret seg utover dagen. Etter stengetid ble katten på nytt overført hjem til veterinær X for behandling og tilsyn fram til mandag morgen.
Det foreligger ikke journal fra veterinær Xs behandling hjemme, men i sin redegjørelse datert 02.07.19 skriver veterinær X at lørdag den 01.06.19 var kattens allmenntilstand noe bedre, men at respirasjonen var forverret. Veterinær X mente også at katten hadde blitt inkontinent da den hadde urinlekkasje. Ifølge eiers redegjørelse datert 15.06.19 anbefalte veterinær X på dette tidspunkt at katten burde avlives. Eier tok da selv kontakt med vakthavende klinikk S. Veterinær X leverte katten tilbake til eier lørdag ettermiddag (den 01.06.19) og eier kjørte katten til klinikk S samme dag.
Ved klinikk S ble katten undersøkt av veterinær Z. Katten hadde da anstrengt respirasjon. Røntgen viste at katten hadde lungeødem. Katten ble gitt 2 ml furosemid (Furix) og buprenorfin (Vetergesic vet.), og en halv time senere var kattens respirasjon forbedret. Katten ble oppstallet på klinikken fram til tirsdag 04.06.19 og gitt væskebehandling, oksygen, smertebehandling, antibiotika og ble tvangsforet med mat. Mandag den 03.06.19 mente veterinær Z at katten var i stand til å tåle narkose, og eier hentet katten tirsdag den 04.06.19 til klinikk T for operasjon. Ifølge eiers redegjørelse ønsket veterinær Æ å ta CT av katten før operasjonen, og dette ble avtalt å gjøre dagen etter. Katten spiste og drakk selv på dette tidspunktet, og eier kunne derfor ta katten hjem over natten.
Den 05.06.19 ble katten undersøkt av veterinær Æ ved klinikk T. Veterinær Æ konkluderte ut fra CT-bildene at katten ikke hadde skader av betydning i thorax, og at han derfor kunne utføre den planlagte operasjonen med korrigering av skadene katten hadde i bekken og hofte.
Eier klager på at katten ikke fikk god nok oppfølging, overvåkning og behandling under opphold på klinikken og ved oppstalling hjemme hos veterinær X. Eier A mener katten ble utsatt for unødig lidelse på grunn av dette og at hun feilaktig ble anbefalt å avlive katten. Eier A mener også at dette førte til ekstra kostnader.
Mattilsynet ønsker at rettsrådet uttaler seg om:
Har veterinæren brutt kravet til forsvarlig virksomhet ved oppfølging og behandling av katten?
Har overvåkningen og behandlingen av katten under oppstallingen hjemme hos veterinær vært i tråd med kravet i dyrehelsepersonelloven § 23 om forsvarlig virksomhet?
Har rettsrådet noen mening om hva slags oppstalling og overvåkning i slike tilfeller som er god nok i henhold til regelverket (dyrevelferdsloven, dyrehelsepersonelloven)?
Rettsrådets vurdering
Det er ikke vanlig med døgnåpne klinikker med mulighet for overvåkning utenom åpningstid i Norge. Da kan det være en utfordring hvordan man skal behandle og følge opp kritisk skadde pasienter inntil de er stabile nok til å opereres eller sendes hjem til eier. I mange tilfeller blir pasienten stabilisert på klinikken og så sendt hjem til eier med smertelindring fram til neste virkedag. Enkelte veterinærer tilbyr å ta med seg pasienten hjem, for tilsyn og nødvendig behandling fram til neste virkedag. Det er ingen prinsipiell forskjell på hvor veterinæren utfører en behandling; dyrehelsepersonelloven, dyrevelferdsloven og journalforskriftens bestemmelser skiller ikke på hvor behandlingen gjennomføres.
I dette tilfellet fantes det en vakthavende, døgnåpen klinikk som kunne tatt seg av katten fram til den var stabil nok til å opereres og sendes hjem. Det er ca 45 min å kjøre mellom klinikk R og klinikk S, som hadde et slikt tilbud. Rettsrådet anser det ikke som uforsvarlig å flytte pasienten etter at den var smertelindret og stabilisert ved klinikk R. Dette kunne altså ha vært et alternativ.
Veterinær X tilbød seg å overvåke og behandle katten hjemme selv om det fantes et alternativ. Veterinær X førte ikke journal for tiden katten var hjemme hos veterinær X. Dette er et brudd på kravet til journalføring, jf dyrehelsepersonelloven § 24 (2), jf journalforskriften § 4.
Ut fra dokumentasjonen rettsrådet har fått tilgang til har ikke rettsrådet grunnlag for å ta stilling til om katten fikk tilstrekkelig smertelindring fra den forlot klinikken onsdag den 29.05.19 og frem til fredag morgen den 31.05.19.
Det er også uklart om katten fikk i seg næring mens den var hos veterinær X. Ifølge eiers redegjørelse uttalte veterinær X at «han ikke hadde tro på tvangsforing», og eiers inntrykk var at når katten ikke spiste selv fikk den ikke i seg næring den tiden katten var hjemme hos veterinær X. Hvis dette er tilfellet, mener rettsrådet at det er kritikkverdig.
Undersøkelse ved klinikk R viste at katten hadde lungeødem lørdag den 01.06.19. Katten fikk behandling mot sjokk fredag den 31.05.19 ved klinikk S med betydelige mengder væske intravenøst over kort tid. Dette kan føre til lungeødem. Da veterinær X oppdaget at kattens respirasjon ble mer anstrengt lørdag, burde dette ha gitt mistanke om lungeødem og utløst aktsomhet i forhold til videre intravenøs væskebehandling.
Ut fra disse forhold er rettsrådets vurdering at veterinær Xs behandling av katten hjemme ikke har vært forsvarlig og i strid med kravet i dyrehelsepersonelloven § 23 nr 3 om å sikre kvaliteten på sine tjenester.
Rettsrådet tar ikke stilling til økonomiske forhold mellom partene.
Rettsrådet finner det krevende å etterkomme Mattilsynets ønske om å gå i detalj vedrørende krav til oppstallingsforhold, men vil på generelt grunnlag si at dyrehelsepersonells oppstalling av syke dyr må skje i henhold til gjeldende lovverk.
Konklusjon
Veterinær Xs overvåkning og behandling av katten hjemme var mangelfull. Rettsrådet finner at dette var brudd på kravet til forsvarlig virksomhet, jf dyrehelsepersonelloven § 23 nr 3.
Veterinær X har ikke ført journal ved oppstalling av katten hjemme. Dette er brudd på kravene til føring av journal, jf journalforskriften § 4.