Det veterinærmedisinske rettsråd mottok den 26.09.19 en sak fra klinikk R og klinikk S. Klinikkene ønsker en vurdering av deres behandling av en hund med vedvarende hudproblemer første halvår 2019. Hundens eier, A, har fremsatt en klage og et krav om erstatning overfor dyreklinikkene. Behandlende veterinærer ved klinikk R var veterinær X og Y , og ved klinikk S, veterinær Z.
Bakgrunn
Den 19.01.19 ble «E», en cocker spaniel født i 2013, behandlet første gang for et hudproblem ved klinikk R av veterinær X. Hunden hadde da kløe og flekker med våteksem, men huden ble ellers beskrevet som fin. Det ble behandlet med selamektin mot skabb (Strongold vet) og hunden ble smertebehandlet med en injeksjon med robenacoxib (Onsior vet) på klinikken og meloksikam (Metacam vet) tabletter hjemme, samt at lokalt sårstell ble ordinert.
Den 24.01.19. hadde ikke hunden vist tegn til bedring. Den ble da sedert og på ny undersøkt av veterinær X. Sårene ble renset og det ble igangsatt lokal behandling med salve som inneholdt fusidin og betametason (Isaderm vet).
Den 06.02.19 var hunden til kontroll hos veterinær Y ved klinikk R Det ble journalført at det gikk bedre med sårene, men at hunden hadde en byll på halsen. Veterinær Y forskrev antibiotikumet klindamycin (Antirobe vet), og satte opp hunden til kontroll etter en uke. Ved kontrollbesøket den den 13.02.19 forlenget veterinær Y antibiotikabehandlingen og iverksatte lavdose prednisolon.
Ved undersøkelse på klinikken den 21.02.19 ble huden beskrevet som helt fin, og hunden ble friskmeldt.
Den 09.04.19 var hunden igjen verre, med otitt i ett øre, bilateral konjunktivitt og småsår på bryst som det ble antatt skyldtes kløe. Veterinær Y sederte hunden og renset øret. Ved mikroskopi ble det observert rikelig med kokkoide bakterier. Hunden ble deretter behandlet med et NSAID meloksikam (Metacam vet) og et kløestillende og antiinflammatorisk legemiddel oclacitinib (Apoquel vet), ettersom den fikk bivirkninger av prednisolonbehandlingen. Det er journalført at den fikk fusidinsyre (Isathal vet) i øyne og i øret (Canaural vet), men ikke at det ble skrevet resept på dette.
Den 13.04.19 var hunden igjen verre og ble undersøkt av veterinær X på klinikk R. Flere områder i huden hadde betennelsesforandringer forenlig med dyp pyodermi, begge ørene var affisert, og utstryk viste at det var rikelig med bakterier i venstre øre, denne gangen en blanding av stavbakterier og kokkoide bakterier. Det ble tatt ut prøve til bakteriologisk dyrkning fra venstre øre og iverksatt behandling med et annet ørepreparat i dette øret (Saniotic vet). Den bakteriologiske dyrkningsprøven fra øret viste seg å være negativ.
Den 07.06.19 var hunden igjen til behandling hos veterinær X. Eier syntes hunden da var mye dårligere, med vond lukt fra munn og diare i tillegg til hudproblemene. Det ble tatt blodprøve for å avdekke annen eventuell systemisk sykdom. Prøven viste ikke vesentlige avvik bortsett fra forhøyet CRP, forenlig med en betennelsestilstand. På dette tidspunkt ble hunden henvist videre til klinikk S der den ble undersøkt 17.06.19 av veterinær Z.
Da hunden ble undersøkt ved klinikk S 17.06.19 var den allment dårlig med hyppig urinering i tillegg til de tidligere beskrevne hudlesjonene. Det ble gjort ulike diagnostiske undersøkelser, blant annet to punchbiopsier som ble sendt til eksternt laboratorium. Veterinær Z stilte ingen diagnose, men grunnet hundens dårlige allmenntilstand ble den satt på amoxicillin og klavulansyre (Amoxiklav) inntil resultat av urinbakteriologien forelå. Biopsiene ble beskrevet av klinisk patolog som «locally extensive intense dermal inflammation with inflammatory infiltrates also spilling into the subcutis…». Det blir satt opp time hos dermatolog den 17. 07.19 hos klinikk S, men timen ble avbestilt av eier.
Det siste journalførte besøket ved klinikk S er 25.07.19. Hunden var da allment dårlig, med feber (40,5 C), samt at den var slapp og nedstemt. Hudforandringene ble beskrevet som multifokale, ulcerative og purulente hudlesjoner. Veterinær Z mistenkte underliggende sykdom, men ønsket at hunden skulle undersøkes videre av en dermatolog fremfor å gjøre ytterligere diagnostikk på det daværende tidspunktet. Det ble tatt ut to svabere til bakteriologisk dyrkning og hunden ble deretter satt på antibakteriell behandling cefaleksin (Therios vet), smertebehandling med metadon injeksjon, fentanyl plaster og robenacoxib (Onsior vet) tabletter og væskebehandling (Ringer acetat) intravenøst. Det var sommerferie og klinikk S hadde ingen dermatolog tilgjengelig på det aktuelle tidspunktet. Hunden ble lagt inn for smertebehandling og overvåkning og eier hentet hunden den 26.07.19 og ved hjemkomst falt ifølge eiers redegjørelse datert 03.09.19 huden på et ben av. Etter dette ble hunden undersøkt og behandlet ved klinikk T. Det foreligger ikke journaler fra klinikk T.
Eier mener hunden er mangelfullt utredet og behandlet både ved klinikk R og klinikk S, og at behandlingen bar preg av «brannslukking» med fokus på symptomatisk behandling. Dyreeier mener at utgifter knyttet til konsultasjonen 09.04.19 til 17.06.19 skal refunderes. Hunden var ifølge eiers redegjørelse frisk etter utredning og behandling ved klinikk T mens den fremdeles sto på «meget sterk antibiotika og kortison».
Rettsrådets vurdering
Journalene fra klinikk R og klinikk S beskriver anamnese, vurderinger og behandlinger på en tilfredsstillende måte. Pyodermier hos hund er generelt utfordrende å utrede og behandle. Residiv er relativt vanlig selv ved optimal behandling.
Det ble ikke ble tatt ut prøve til bakteriologisk dyrking fra infeksjonen i huden ved besøkene på klinikk R. Etter rettsrådets oppfatning bør dette gjøres ved igangsetting av systemisk antibiotikabehandling av residiverende pyodermier. Rettsrådet kan likevel ikke se at forholdet i denne saken var av så alvorlig karakter at det er utenfor normen for forsvarlig virksomhet i dyrehelsepersonelloven § 23.
Selv om eier beskrev hunden som symptomfri i september 2019 mens den sto på antibiotika og kortikosteroidbehandling, er det vanskelig for rettsrådet å vurdere hundens videre sykdomsforløp og hvor effektiv behandlingen var på sikt, ettersom journaler fra klinikk T ikke er lagt ved saken.
Rettsrådet tar ikke stilling til økonomiske forhold mellom partene.
Konklusjon
Ut i fra en helhetlig vurdering mener rettsrådet at veterinærene ved klinikk R og klinikk S har gjort en adekvat utredning og behandling av hunden innenfor forsvarlighetsnormen i dyrehelsepersonelloven § 23.
Igangsetting av systemisk behandling med antibiotika uten dyrkningsprøve på grunn av residiverende pyodermi ikke i tråd med dagens retningslinjer. Rettsrådet kan likevel ikke se at forholdet var av så alvorlig karakter at det er utenfor normen for forsvarlig virksomhet i dyrehelsepersonelloven § 23.
Rettsrådets uttalelser er ikke å anse som et enkeltvedtak, jf forvaltningsloven § 2. Rådets uttalelser er dermed ikke bindende for partene. Uttalelsene kan heller ikke påklages etter bestemmelsene i forvaltningsloven kap VI.