Det veterinærmedisinske rettsråd (rettsrådet) er i brev av 01.11.19 fra eier A bedt om å vurdere behandling av hund ved klinikk R.
Bakgrunn
Den 30.07.19 ble hunden «E», 4-5 år gammel, korthåret chihuahua, tispe, bragt inn til klinikk R og undersøkt av veterinær X. Hunden hadde tidligere vært hos veterinær på klinikk S og blitt behandlet for øyebetennelse på det ene øyet. Etter denne behandlingen hadde det andre øyet blitt veldig stort.
Ved undersøkelsen den 30.07.19 hadde hunden god matlyst, men drakk mer enn normalt, og hadde anstrengt respirasjon. Den hadde litt «tam pels» og var tørr på nesen. Hunden var stor i buken. Ribbein og ryggrad kunne kjennes godt. Hunden ømmet seg ved bukpalpasjon, men det ble ikke gjort noen markante funn i buk.
Øyeundersøkelse viste strabisme, slim rundt øynene, rødme i konjunktiva, intraokulært trykk på 15 mm Hg i høyre øye og 10 mm Hg i venstre øye. Det var vanskelig å måle tåreproduksjonen, men den ble målt til 10 mm på venstre øye. Ultralyd av buk viste ingen unormale funn. Blodprøve viste mild monocytose og mildt forhøyede lever- og glukoseverdier. Hunden ble diagnostisert med polyuri/polydipsi (PU/PD) og tørre øyne (keratokonjunktivitis sicca (KCS)).
Behandling med ciclosporin øyesalve (Optimmune vet) to ganger daglig ble forskrevet som behandling av diagnosen KCS. Kliniske funn og symptomer ledet til mistanke om at Cushings sykdom (hyperadrenocortisisme) kunne være bakenforliggende årsak. Det ble anbefalt utredning med hensyn på dette med urinprøve og lavdose dexametason test (LDDMT) hos veterinær Y ved klinikk R.
Den 12.08.19 ble hunden bragt inn til veterinær Y for oppfølging av PU/PD med LDDMT og kontroll av øyne. Ifølge eier hadde hunden hatt øyesymptomer i ca to måneder. Det hadde blitt forsøkt med lokalbehandling med kloramfenikol uten at dette hadde hjulpet. Eier fortalte at hunden hadde hatt varierende grad av utstående øyne og tørrhet på snute, og var nå veldig slapp og orket lite i forhold til tidligere. Slappheten hadde begynt rundt januar 2019. Det ble da skiftet fõr for å prøve å øke hundens vekt. Siden var pusten sakte men sikkert blitt verre. Hunden hadde pest mye, hatt stor appetitt og oppblåst mage. Den virket varm og ville ikke ligge under dynen slik som tidligere. Dette begynte samtidig med PU/PD. Eier hadde målt hundens inntak av vann til ca 2 dl pr døgn.
Ved undersøkelsen 12.08.19 var hunden lett nedstemt, alert og litt redd. Den «var lett tørr på planum nasale og over ryggen». Øyeundersøkelse viste ingen synlig sekresjon eller kniping, mild lateral strabisme bilateralt, forøket overflatisk karinjeksjon, mild chemose og rødme i konjunktiva bilateralt, miose, hunden virket noe lyssky, intraokulært trykk på 10 mm Hg i venstre øye og 9 mm Hg i høyre øye. Klinisk undersøkelse viste for øvrig ingen unormale funn. Urinprøve viste spesifikk vekt på 1.025, moderat mengde bunnfall, spor av protein, 1+ glukose og 3+ blod. Mikroskopi viste moderate mengder med kalsiumoksalat krystaller, kokkoide bakterier og røde blodlegemer. Cystocenteseurin ble sendt til laboratorium for dyrkning og undersøkelse av sediment. Ultralyd av buk viste en anekkogen struktur på ca 0,2 x 0,15 cm dorsokaudalt i vesica, samt mye «slush» i galleblæren. Ultralydundersøkelse var uten øvrige avvikende funn. Ingen unormale funn ved røntgenundersøkelse av buk og toraks. Blodprøve var ikke konkluderende, det var mild økning i alkalisk fosfatase samt noe lav T4.
Ciclosporin (Optimmune vet) ble skiftet ut med SentrX og det ble forskrevet dexametason øyedråper (Spersadex 0,1%) 1 dråpe i begge øyne 4 ganger daglig i 14 dager på grunn av mistanke om uveitt. Det ble ikke utført LDDMT da veterinær Y mente det var flere ting som burde utredes før dette ble gjort.
Ifølge eiers brev poststemplet 01.11.19 ga de Spersadex dråper i bare ett døgn da de observerte at hundens øyne ble dårligere. Ved telefonkontakt med veterinær Y den 16.08.19 opplyste eier at hunden hadde blitt verre i øynene etter behandling med Spersadex og SentrX. Veterinær Y anbefalte eier å avslutte behandling med Spersadex. Det ble opplyst om blodprøveresultater og det ble anbefalt å ta LDDMT og eventuelt følge opp galleblæren den 20.08.19.
Fra den 17.08.19 fram til avliving den 27.08.19 ble hunden behandlet ved andre veterinærklinikker enn klinikk R. Siden rettsrådet er bedt om å vurdere behandling av hunden ved klinikk R, gis det kun et resyme av behandlingen ved de andre veterinærklinikkene.
Dyrlegene på klinikk T diagnostiserte den 17.08.19 smeltende hornhinnesår på høyre øye som ble behandlet med «Serum/EDTA» og kloramfenikol.
Den 19.08.19 ble det gitt smertebehandling av hunden ved klinikk U.
Den 20.08.19 ble hunden undersøkt på klinikk V, etter henvisning fra klinikk T. Venstre øye var da punktert med irisprolaps, og øyet ble fjernet operativt.
Den 23.08.19 ble hunden akutt henvist til klinikk V, på grunn av smeltende hornhinnesår på det høyre øyet og det ble igangsatt intensiv øyebehandling.
Den 26.08.19 kom hunden inn igjen til klinikk V med ruptur av det høyre øyet. Hunden ble lagt i narkose og det ble sydd ned en konjunktivalflapp. Oppvåkning etter operasjon gikk greit, men tilstanden ble forverret og hunden ble avlivet av dyrevelferdsmessige hensyn.
Hunden ble obdusert og det ble funnet svært blodrike lunger og leverforandringer som ble tolket som komplikasjoner til hyperadrenocortisisme (Cushings sykdom).
Rettsrådets vurdering
Veterinær X mistenkte Cushings sykdom som mulig primærårsak og ønsket at hunden skulle utredes videre av veterinær Y. Hunden ble fulgt opp ved klinikk R av veterinær Y den 12.08.19. Rettsrådet mener at veterinær Y kunne ha igangsatt en lavdose dexametasontest den 12.08.19 slik som planen var. Veterinær Y mente imidlertid det var flere ting som burde utredes før en eventuell lavdose dexametasontest ble utført, og slik de bakenforliggende funn er beskrevet i journalen, mener rettsrådet at dette ikke var et brudd på forsvarlighetsnormen i dyrehelsepersonelloven §23 om forsvarlig virksomhet.
Det forelå en mistanke om Cushings sykdom, og hunden ble behandlet for KCS. Veterinær Y seponerte Optimmune uten å sjekke tåreproduksjonen først, og forskrev Spersadex øyedråper til en hund med mistanke om Cushings sykdom. Dexametason-øyedråper har en systemisk effekt. Etter rettsrådets oppfatning vil lokalbehandling med dexametason øyedråper 4 ganger daglig i begge øyne til en liten hund med mistanke om Cushings sykdom kunne forverre tilstanden.
Rettsrådet finner at forskrivingen av dexametason øyedråper var kritikkverdig, og at forholdet innebærer et brudd på forsvarlighetsnormen i dyrehelsepersonelloven § 23.
Konklusjon
Veterinær Y har ved å forskrive dexametason øyedråper til en liten hund der det foreligger mistanke om hyperadrenokortisisme, Cushings sykdom, ikke handlet i samsvar med § 23 i dyrehelsepersonell loven om forsvarlig virksomhet.
Rettsrådets uttalelser er ikke å anse som et enkeltvedtak, jf forvaltningsloven § 2. Rådets uttalelser er dermed ikke bindende for partene. Uttalelsene kan heller ikke påklages etter bestemmelsene i forvaltningsloven kap VI.