Mattilsynet avd. … har i brev av 13.11.19 anmodet Rettsrådet om å vurdere behandlingen av en hund med bittsår.
Bakgrunn
Boston terrier, hann, «E», født 15.09.09, ble den 25.04.18 angrepet, bitt og ristet av en schæfer. «E»s eier brakte hunden inn til klinikk R, hvor veterinærene X og Y var ansvarlige for behandlingen. Den 25.04.18 ble det konstatert sår og hevelse ventralt på halsen, bloduttredelser i huden og hematom mot brystaperturen. Ifølge journal var det ikke tegn til pneumothorax eller større blødninger. Auskultasjonsfunn over lungefeltet var rasetypiske. Hunden ble sedert, fikk intravenøs væskebehandling, antibiotika amoxicillin (Clamoxyl vet) og NSAIDs meloxicam (Metacam vet). Denne behandlingen ble utført av veterinær X, mens veterinær Y overtok videre oppfølging. Anestesi ble indusert med propofol (Propovet vet) og vedlikeholdt med gass (isofluran). Huden ble åpnet i bittområdet og koagler fjernet. Underhud og hud ble lukket med suturer, og det ble planlagt kontroll både den 27.04.18, etter 1 uke, og i samband med fjerning av sting etter 3 uker. Det ble skrevet ut resept på Metacam mikstur og Clamoxyl tabletter. Journal fra konsultasjonen den 25.04.18 er ført delvis av veterinær X (den 25.04.18) og av veterinær Y (den 01.05.18).
Den 27.04.18 ble hunden kontrollert av veterinær X. Ifølge journalen var hunden våken og alert, det var ikke smerte i bittområdet, suturene var intakte og hevelsen var noe mindre. Temperatur var 39,9, og på bakgrunn av dette valgte veterinær X å endre anibiotikaregime til klindamycin (Dalacin vet). Journalen fra denne dagen er svært kortfattet, og det kan synes som om de opplysninger som foreligger, er ført den 30.04.18.
Hunden døde hjemme den 28.04.18. Obduksjon ble gjort ved Veterinærinstituttet besørget av klinikk S. Obduksjonsrapporten beskriver vevsskader og ødemer i større omfang og utbredelse enn hva som er beskrevet ved den kliniske undersøkelsen. Det ble funnet en større blødning i brysthule i mediastinum prekardiale. Dyrkning fra bittområdet ga vekst av Pasteurella canis. Det ble blant annet påvist endokardiose og hypertrofi i venstre hjertekammer, men det ble ikke konkludert med noen dødsårsak.
Eier klager på at behandling og oppfølging ikke har vært tilstrekkelig, og at veterinærene har handlet uforsvarlig ved konsultasjonene den 25.04.18 og 27.04.18. Eier hevder bekymringen over allmenntilstanden den 27.04.18 ikke ble fanget opp eller journalført. Eier hevder videre at hevelsen var større ved kontrollbesøket den 27.04.18, ikke mindre, slik som journalført. Eier klager på at deler av journalføringen er utført etter opplysninger om hundens dødsfall var kjent, og at føringen er mangelfull og uriktig for besøket 27.04.18.
Mattilsynet stiller spørsmål ved at sårområdet ble lukket uten drenasje, samt at det ble foretatt endring av antibiotikaregime fra amoxicillin til klindamycin allerede 27.04.18, og at dette ble gjort uten resistensundersøkelse.
Rettsrådets vurdering
En bittsituasjon som i dette tilfellet, kan ha stort skadepotensiale og bør utløse grundige undersøkelser og tett oppfølging. Journalopplysningene fra 25.04.18 er mangelfulle, men indikerer ikke at hunden var alvorlig allmenpåkjent etter traumet. Det var etter rettsrådets vurdering derfor adekvat å fokusere på traumatiseringen av halsen og sårskaden der. Etter en prosedyre med inspeksjon, rens og fjerning av koagler, ville etablering av drenasje i forbindelse med lukning av såret vært ønskelig. Et slikt dren kan oppleves som et fremmedelement av pasienten, og det er ikke uvanlig med valg av fullstendig lukning fram til første kontrollbesøk. Hunden ble gitt 100 ml NaCl intravenøst, uten at journalen gir nærmere opplysninger om infusjonshastighet. Det foreligger ikke tilfredsstillende beskrivelse av slimhinner eller puls. Status ved hjemsendelse er heller ikke beskrevet. Rettsrådet har derfor ikke grunnlag for å vurdere hvorvidt pasienten ble sendt hjem i en uavklart tilstand.
Veterinær Y har anført at journaltilføyelser ble gjort i ettertid da det ble opplyst at saken ville bli politianmeldt. Det foreligger ikke oversikt over hvilke journalføringer som er gjort den 25.04.18, og hvilke som er gjort 01.05.18. Dette er kritikkverdig, og fratar Rettsrådet muligheten til å foreta en adekvat vurdering av klinisk tilstand på undersøkelsestidspunktet og journalførte opplysninger.
Ved besøket 27.04.18 mener eier at hun formidlet sin bekymring for at hunden var slapp, hadde dårlig matlyst og drikkelyst, og at hevelsen på halsen var blitt større. Disse opplysningene er ikke journalført. Veterinær Xs journal beskriver derimot en tilfredsstillende situasjon, med unntak av feberstatus, som utløste endret antibiotikaregime. Den svært kortfattede journalen må i det vesentligste ha vært ført den 30.04.18. Dette er kritikkverdig, og journalopplysningene må derfor tillegges begrenset verdi. Veterinær X har ikke i tilstrekkelig grad dokumentert hundens kliniske tilstand ved besøket den 27.04.18, og hvilke funn som ga grunnlag for videre observasjon hjemme, uten intensivbehandling. Veterinær Xs journal understøtter derfor ikke de faglige vurderinger og valg som ble gjort. Eiers beskrivelse, det faktum at hunden døde, samt beskrivelser av skadeomfanget ved obduksjonen kan indikere at veterinær X undervurderte tilstanden ved dette besøket. Temperaturen på 39,9 burde uansett i seg selv utløst flere tiltak enn kun endring av antibiotikaregime. Rettsrådet mener derfor at veterinær X handlet uforsvarlig ved at hunden ble sendt hjem uten grundigere undersøkelser og vurdering av behov for intensivbehandling. Journalføringen for denne dagen er et brudd på journalforskriften.
Det primære valget av antibiotikum den 25.04.18 synes adekvat. Det er forståelig at endret regime vurderes når temperaturen etter 2 døgn er 39,9. I den foreliggende situasjonen burde veterinær X foretatt uttak for bakteriologisk dyrkning den 27.04.18. Selv om svaret på en slik prøve først foreligger etter noen dager, så ville det vært av verdi for å vurdere om endring av antibiotikum var riktig.
Rettsrådet tar ikke stilling til sannsynlig dødsårsak i dette tilfellet, men legger til grunn at obduksjonen bekrefter at hunden var utsatt for et betydelig traume.
Konklusjon
Veterinær X har ikke handlet i samsvar med kravene i dyrehelsepersonelloven § 23 om forsvarlig virksomhet ved sin undersøkelse og vurdering av pasienten ved besøket den 27.04.18.
Veterinærene X og Y har begge brutt journalforskriften §4 og §5.
Rettsrådets uttalelser er ikke å anse som et enkeltvedtak, jf forvaltningsloven § 2. Rådets uttalelser er dermed ikke bindende for partene. Uttalelsene kan heller ikke påklages etter bestemmelsene i forvaltningsloven kap VI.