SAK NR. 1739 HUND – OPPKAST – UTREDNING OG BEHANDLING

Kategori:
 
Dyr:
Hund
År:
2020
Referansesaker:
HUND - OPPKAST - UTREDNING OG BEHANDLING

Rettsrådet er i brev av 30.01.20 fra eier A og B bedt om å vurdere behandlingen deres hund fikk ved klinikk R av veterinærene X, Y, Z. Æ og Ø.

 

Bakgrunn

Eier(ne) oppsøkte klinikk R fredag den 10.01.20 fordi deres hund, en kleinspitz hann, «E», født 22.05.18, hadde vært slapp, manglet matlyst og kastet opp mye siste 2 døgn. Veterinær X foretok en klinisk undersøkelse uten å finne store avvik, men påpekte noe «spent buk». Bukpalpasjon kunne ikke utelukke fremmedlegeme. På bakgrunn av at hunden nylig hadde hatt kennelhoste ble det foretatt røntgen av toraks, med ingen spesielle anmerkninger. Røntgen av buk viste gassfylte tarmpartier, og fremmedlegeme kunne fortsatt ikke utelukkes selv om det ikke kunne identifiseres. Utover dette ble det ikke gjort spesielle anmerkninger.

 

Fornyet røntgen av buk ble foretatt kl. 17.20 samme ettermiddag. Det ble da ikke funnet samme mengde gass, og det ble journalført «ikke lenger mistanke om fremmedlegeme». Blodprøver ble analysert, og det ble funnet forhøyet CRP, samt «Abnormal» på hurtigtest for påkjenning av pankreas (Snap cpl). Serum ble tatt vare på for innsendelse til eksternt laboratorium for verifisering av avvik funnet ved pankreashurtigtesten påfølgende mandag. Det ble samtidig foretatt en ultralydundersøkelse av hundens buk. Undersøkelsen er beskrevet i detalj, og konkluderte med mild heterogenitet i pankreas, og mistanke pankreatitt. Hunden fikk kvalmestillende legemiddel metoklopramid (Afipran) og smertestillende metadon, samt intravenøs behandling med RingerAcetat og tilgang til fettfattig diett. Det ble besluttet oppstalling over natten.

 

Neste morgen var hunden noe slapp, som ble tilskrevet effekten av metadon. Hunden virket kvalm, men var ikke øm ved bukpalpasjon. Etter kontakt med eier ble det besluttet å utvide oppstallingen til samme ettermiddag. Hunden fikk syredempende medikament pantoprazol (Somac) samt kvalmestillende maropitant (Prevomax vet). Da eier ankom klinikken på ettermiddagen var hunden betydelig kvikkere. Eier ønsket å ta med hunden hjem, og dette ble besluttet i samråd med veterinær.

 

Den 12.01.20 var eier innom klinikken for å få med resept på kvalmestillende tabletter maropitant (Cerenia vet). Eier ble anmodet om å komme til klinikken med hunden hvis det var problematisk å få gitt medisin.

 

Den 13.01.20 ankom eier på morgenen med hunden uten forutgående timeavtale. Hunden virket smertepreget, og var uten matlyst. Det var observert oppkast etter inntak av mat. Ved klinisk undersøkelse ble det anmerket at hunden «spenner seg noe ved palpasjon cranialt i buken». Hunden ble oppstallet for videre undersøkelser og støttebehandling. Behandlingsregimet ble rettet mot fortsatt mistanke pankreatitt. På kvelden var hundens kliniske tilstand noe bedret, det var ikke observert oppkast, men den hadde fortsatt ikke matlyst. Etter oppstalling over natt, oppsto det vandig diaré under luftetur på formiddagen den 14.01.20. Hunden var fortsatt afebril og øm ved cranial bukpalpasjon. Det ble avdekket betydelig forskjell på pulskvalitet på bakbeina, og dette ble anbefalt sjekket med ultralyd, eventuelt MR. Ved ultralydundersøkelsen ble det også foretatt undersøkelse av buken, hvor det ble avdekket symptomer på kraftig nedsatt motorikk forenlig med ileus. Det ble ikke funnet fremmedlegeme, men dette kunne heller ikke utelukkes. I tilslutning til denne undersøkelsen regurgiterte hunden store mengder avføringsluktende oppkast. I telefonsamtale med eier ble det anbefalt eksplorativ laparatomi for å kunne avklare avvikene i buken nærmere. Etter noe betenkningstid er det journalført at eiers mor ringte tilbake og informerte om at operasjon ikke var ønskelig, og at avlivning derfor var ønskelig.

 

Hunden ble avlivet samme dag med eier tilstede. Obduksjon ble ikke foretatt.

 

I etterkant av dette mottok klinikken svar på innsendt blodprøve for undersøkelse for mulig pankreatitt. Prøven kunne ikke verifisere diagnosen «pankreatitt».

 

 

Rettsrådets vurdering

Akutt oppstått oppkast bør utløse grundig undersøkelse og utredning. Det ble etter rettsrådets vurdering igangsatt adekvate undersøkelser ved klinikk R. Oppkast kan ha mange årsaker, og fremmedlegeme er relevant å ta med i vurderingen. Det kliniske bildet kunne også være forenlig med akutt pankreatitt. Fremmedlegeme ble vurdert ved første røntgenundersøkelse samme dag, og ved kontrollrøntgen samme ettermiddag. Detaljert ultralydundersøkelse avdekket ingen avvik annet en mild heterogenitet i pankreas. På bakgrunn av ovennevnte, samt funn ved hurtigtest for pankreatitt mener rettsrådet det var adekvat å tilby oppstalling og støttebehandling basert på mistanke om pankreatitt.

Det synes å være enighet om at hunden var merkbart bedre påfølgende ettermiddag, og det var forsvarlig å ta den med hjem. Det er journalført at eier skulle ha lav terskel for å kontakte klinikken hvis symptomene oppsto på nytt.

 

Da hunden ble bragt til klinikken på morgenen den 13.01.20 hadde den fortsatt en uavklart tilstand, og hadde da vært syk i 5-6 dager. Det er ikke journalført at fornyet ultralyd eller røntgenundersøkelser ble vurdert denne dagen, ei heller eksplorativ laparatomi. Rettsrådet mener at slike vurderinger ville vært relevante på dette stadiet i sykdomsforløpet. Ut fra en totalvurdering finner likevel rettsrådet det ikke kritikkverdig at disse undersøkelsene ble avventet til neste dag.

 

Rettsrådet har ikke grunnlag for å konkludere med hva som forårsaket oppkast og etterhvert nedsatt tarmmotorikk hos denne hunden. Veterinærene ved klinikk R foretok adekvate vurderinger i forbindelse med besøkene på klinikken, og igangsatte relevant behandling. Det foreligger ikke opplysninger som tilsier at veterinærene ved klinikk R har oversett åpenbare årsaker til hundens tilstand.

 

 

Konklusjon

Veterinærer ved klinikk R har ved sine undersøkelser og behandling av hunden ikke brutt forsvarlighetsnormen i dyrehelsepersonelloven § 23.

 

Rettsrådets uttalelser er ikke å anse som et enkeltvedtak, jf forvaltningsloven § 2. Rådets uttalelser er dermed ikke bindende for partene. Uttalelsene kan heller ikke påklages etter bestemmelsene i forvaltningsloven kap VI.