SAK NR. 1742 HEST – KOLIKK – NESEBLØDNING

Kategori:
 
Dyr:
Hest
År:
2020
Referansesaker:
HEST – KOLIKK - NESEBLØDNING

Det veterinærmedisinske rettsråd (rettsrådet) er i brev datert 30.01.20 fra Mattilsynet … anmodet om å vurdere veterinærbehandling av hest utført av veterinær X.

 

Bakgrunn

Den 06.11.19 ble vakthavende veterinær X utkalt til hesten E, en 19 år gammel hoppe, rase ikke oppgitt, eier A. Hesten hadde vist symptomer på kolikk, lagt seg ned i boksen, men hadde hatt avføring tidligere på dagen. Veterinær X har anført i sin journal datert 06.11.19: «T 38,4, Puls: 40, slh: ua, Ausk buk lite lyder v side, noe på h side». Hesten ble sedert med «domosedan, butorphanol, Rompun», dosering ikke angitt i journalen. Veterinær X ga også hesten 10 ml metamizol (Vetalgin vet) og 5 ml fluniksin (Flunixin vet) intravenøst. Ifølge journal: «Rekt: Gassfylt og spent stortarm h.side, fast innhold ventralt i tarmen. Forstoppelse.» Veterinær X la ned nese-svelgsonde og ga ca 10 liter vann og 3 liter parafin gjennom sonden.

 

Ifølge eiers redegjørelse lyktes ikke veterinær X med å legge ned sonden på de to første forsøkene. Først på tredje forsøk fikk veterinæren lagt ned sonden. Ifølge eier begynte hesten å blø fra neseboret sonden var lagt ned gjennom. Både eier A og veterinær X beskriver kraftig blødning som vedvarte flere timer etter at sonden var tatt ut. Veterinær X ba eier A å kjøle ned nesen med kalde omslag. Veterinær X oppholdt seg på stallen i om lag to timer. Veterinær X har i journalen skrevet at blødningen roet seg etter 1,5 time, men stoppet ikke helt. Veterinær X oppfordret så til at hesten skulle leies som en del av kolikkbehandlingen, mens det fortsatt var blødning fra nesen.

 

På veterinær X oppfordring kontaktet eier klinikk S, som mente dette var en unormalt stor blødning. De anbefalte imidlertid å ikke transportere hesten på grunn av fare for «styrtblødning». Hesten ble satt inn på boks igjen og veterinær X forlot så stallen. Eiers mann og datter var sammen med hesten til kl 03.00 på natten. Ifølge eiers redegjørelse «De reiser hjem og tror nå det drypper fra blodkaker som henger i nesen.»

 

Tidlig neste morgen var eier A i kontakt med klinikk S på nytt da hesten blødde fortsatt fra nesen. Hun fikk da beskjed om at det fortsatt var forbundet med risiko å transportere hesten. Veterinær X ble igjen tilkalt da hesten fortsatt blødde fra nesen. Veterinær X har journalført temperatur 38,4, puls 70, slimhinner noe bleke. Videre er det journalført: «La tampong i neseboret som blødde vætet med adrenalin-løsning. Gitt 5L ringer IV.» Veterinær X anbefalte eier å ta kontakt med en annen veterinær for videre behandling utover dagen.

 

Rettsrådet har mottatt journal fra veterinær Y der hestens rase oppgis som varmblods ridehest. Veterinær Y fortsatte væskebehandling med 5 liter Ringer. Senere på dagen ble det besluttet å avlive hesten da den ikke viste tegn til bedret almenntilstand. Ifølge eiers redegjørelse viste hesten tegn på store smerter.

 

Veterinær Y vurderte prognosen som «dårlig/slett prognose mtp kolikk og epitaxis, mulig tumor i nesegang».

 

Mattilsynet har vært i kontakt med daglig leder ved klinikk S, veterinær Z, som bekreftet at de fikk henvendelser om denne hesten. Veterinær Z opplyste at de ville tatt imot hesten om den ble henvist til klinikken, men at det ble opplyst at det var risiko for økt blødning forbundet med å transportere den.

 

Eier klager på at veterinær X forlot en blødende hest på tross av at X mente det var uvanlig at en hest blør så lenge fra nesen og på tross av eiers ønske om at X ikke skulle dra. Eier hevder at veterinær X opptrådte usikkert og inkompetent.

 

Mattilsynet ønsker at rettsrådet tar stilling til om hesten fikk forsvarlig behandling i henhold til dyrehelsepersonelloven §23. Rettsrådet bes også vurdere om hesten burde ha vært henvist til klinikk.

 

Rettsrådets vurdering

Nedlegging av nese-svelgsonde er vanlig prosedyre ved behandling av kolikk hos hest. Når sonden føres gjennom nesen er det en risiko for å skade slimhinner og nesemuslingene (ethmoidal conchae) på vei ned til svelget. I dette tilfellet beskriver eier at veterinær X måtte forsøke tre ganger før hesten svelget sonden. Det er ikke uvanlig å måtte forsøke flere ganger å få hesten til å svelge sonden, særlig når hesten er sedert. En blødning fra nesen ved nedlegging av sonde på hest er derfor ikke helt uvanlig, og en blødning i seg selv trenger ikke tilskrives en feil eller uforsvarlig håndtering fra en veterinær.

 

Vanligvis er blødningen kortvarig og selvbegrensende. I dette tilfellet var det kraftig blødning. Det tok flere timer før blødningen avtok i styrke og etter 12 timer hadde den fortsatt ikke stoppet helt. Dette er svært uvanlig. Hesten ble ikke obdusert, og rettsrådet kan derfor ikke ut fra forelagt dokumentasjon avgjøre om veterinær X har handlet uforsvarlig ved nedleggelsen av nese-svelgsonden.

 

Ved store blodtap er det viktig å raskt komme i gang med intensiv væskebehandling. Pasienten bør også holdes i ro. Både eier og veterinær beskriver at blødningen avtok etter 1,5 time, men ikke stanset helt. Etter rettsrådets vurdering burde veterinær X om kvelden 06.11.19 ha overvåket puls, slimhinner, allmenntilstand og estimert blodtapet da blødningen var kraftigere og mer langvarig enn hva som normalt kan forventes etter nedleggelse av nese-svelgsonde. Rettsrådet mener videre at veterinæren på bakgrunn av sin egen vurdering med «ekstrem blødning» burde fulgt opp med væskebehandling av hesten om kvelden 06.11.19. Tamponering av nesehulen og oppbinding med hevet hode kunne også vært gjort.

 

Rettsrådet legger til grunn at veterinær X ba eier om å gå med hesten. Etter rettsrådets vurdering var det ikke riktig å anbefale bevegelse med den alvorlige blødningen som forelå.

 

Rettsrådet finner at manglende klinisk overvåkning av hesten, manglende væskebehandling samt anbefalingen om bevegelse om kvelden 06.11.19 var kritikkverdig. Etter rettsrådets vurdering innebærer de tre nevnte forhold brudd på forsvarlighetsnormen i dyrehelsepersonelloven § 23.

 

Fra eiers oppgitte adresse vil en transport til klinikk S ta ca 1-1,5 time med bil. Transport kan medføre stress og bevegelse, som kan forverre en bløding. Eier beskriver blødningen om kvelden den 06.11.19 som kraftig og veterinær X beskriver den som ekstrem. På bakgrunn de opplysninger som foreligger, hvor klinikk S frarådet at hesten ble transportert, har Rettsrådet ikke grunnlag for å kritisere veterinær X for manglende henvisning.

 

Veterinær X journal er mangelfull og har ikke journalnummer. Det mangler dosering på flere av legemidlene og rase på hesten er ikke oppgitt. Beskrivelse av hestens tilstand er også mangelfull. Etter rettsrådets vurdering er dette brudd på kravene til journalføring i journalforskriften § 4.

 

Konklusjon

Veterinær X har ved sin mangelfulle oppfølging av neseblødningen 06.11.19 ikke handlet i samsvar med kravene i dyrehelsepersonelloven § 23 om forsvarlig virksomhet.

 

Veterinær X har ikke ført journal i samsvar med kravene i journalforskriften § 4.